Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Prosjekt

Reproduksjon, samlivsbrudd og helse - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert


Hensikten er å forstå helsekonsekvensene i bred forstand av reproduksjonsmønstre og samlivsbrudd.


Har du funnet en feil?

Sammendrag

I løpet av de siste tiårene har vi sett en markant endring i reproduksjonsmønstre og familiestrukturer i rike land. Disse endringene inkluderer økt alder ved barnefødsel, færre fødte barn, økt bruk av assistert befruktning, flere samlivsbrudd og mer komplekse familiestrukturer.

Formålet med dette prosjektet er å forstå helsekonsekvenser som følge av endrede reproduksjonsmønstre og samlivsbrudd i befolkningen. Prosjektet har spesielt fokus på dødelighet og sykelighet av kreft, hjerte-karsykdom og psykiske lidelser. Reproduksjonsfaktorene vi undersøker er blant annet foreldres alder ved barnefødsler, antall barn, og tid mellom barnefødsler. I tillegg er vi opptatt av samlivsbrudd som potensiell årsak til nedsatt helse. Kunnskapen vil være til nyttig for politikere, men også for unge mennesker som planlegger familiedannelse og barnefødsler.

Senter for fruktbarhet og helse skal øke kunnskapen om hvordan endringer i reproduskjonsmønstre og familiestrukturer påvirker både barns og voksnes helse gjennom sosiale og biologiske mekanismer. I dette prosjektet har vi formulert problemstillingene som fire spørsmål:

  • Hvordan påvirkes barns helse av foreldrenes alder ved fødsel, antall søsken og aldersforskjell mellom søsken?
  • Hvordan påvirkes voksnes helse av antall barn (inkludert barnløshet), alder ved første fødsel og intervall mellom fødsler?
  • Hvordan påvirkes barns helse av foreldrenes samlivsbrudd, og av nye parforhold?
  • Hvordan påvirkes voksnes helse av samlivsbrudd, og av nye parforhold?

Vi benytter i hovedsak informasjon fra registre og helseundersøkelser for å svare på disse spørsmålene. Alle personidentifiserende opplysninger, som navn og personnummer, fjernes slik at forskere som arbeider med datamaterialet ikke har tilgang til personidentifiserende data. Deltagerne i helseundersøkelsene har på forhånd gitt sitt samtykke til formålene med prosjektet. Forskningsdataene i prosjektet vil lagres ved Tjenester for Sensitive data (TSD) ved Universitetet i Oslo. TSD oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av senistive forskningsdata.

Forskere ved Senter for fruktbarhet og helse utfører analyser av datamaterialet i samarbeid med forskere ved våre norske og utenlandske samarbeidsinstitusjoner.

 

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Per Magnus, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Siri Eldevik Håberg, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Kåre Bævre, Avdeling for helse og ulikhet, Folkehelseinstituttet
Per Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Øystein Kravdal, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Håkon Gjessing, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Inger Johanne Bakken, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Astanand Jugessur, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Olaug Margrete Askeland, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet
Maria Christine Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Jennifer Ruth Harris, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Wendy Sigle-Rushton, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Emily Grundy, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Jonas Minet Kinge, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Vegard Fykse Skirbekk, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Øystein Aalstad Jonasson, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet