Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Influensa A(H1N1):

arkiv - Noen utdypninger om risikogrupper og kontraindikasjoner

Publisert Oppdatert

Helsemyndighetene har mottatt flere henvendelser om utdyping og nyansering av hvem som tilhører de ulike risikogruppene og om det er flere absolutte eller relative kontraindikasjoner mot vaksinasjon hos andre enn de som er ekstremt allergiske mot egg.

Helsemyndighetene har mottatt flere henvendelser om utdyping og nyansering av hvem som tilhører de ulike risikogruppene og om det er flere absolutte eller relative kontraindikasjoner mot vaksinasjon hos andre enn de som er ekstremt allergiske mot egg.


I dagens anbefalinger står det:

Personer med følgende tilstander anses å ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp:

  • kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig legemiddelbehandling eller innleggelser), spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
  • kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt. Ukomplisert høyt blodtrykk regnes ikke som risiko
  • nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
  • diabetes mellitus type 1 eller 2
  • kronisk nyresvikt (GFR<30 ml/min)
  • kronisk leversvikt
  • kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
  • svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2

Den viktigste kontraindikasjonen mot vaksinen er tidligere anafylaktiske (dvs. livstruende) reaksjoner mot noen av vaksinens innholdsstoffer eller mot rester fra fremstillingsprosessen, i hovedsak egg.

Fordi gruppene beskrevet over er nokså vidt definert, kan det være vanskelig å si klart om en person har økt risiko eller ikke. En person med ukomplisert høyt blodtrykk vil ikke bli inkludert under andre strekpunkt, mens en med hjertesvikt vil bli inkludert. En kronisk bærer av hepatitt B-virus vil ikke inkluderes med mindre hun har svikt i leverfunksjonen.

Spesifisering av anbefalinger

Ved Folkehelseinstituttet har fagmiljøene diskutert hvilke anbefalinger som bør gis til noen spesielle grupper og har kommet fram til følgende råd:

  • Rusmisbrukere (alkoholikere og narkomane) med betydelig misbruk kan regnes blant gruppen med ”nedsatt forsvar mot infeksjoner”. Det innebærer at de også bør få tilbud om en dose nummer to når alle som ønsker har fått sin første dose.
  • Personer med epilepsi er en uensartet gruppe hvor en del vil kunne ha økt risiko for alvorlig sykdom, særlig hvis de har hyppige, alvorlige anfall.
  • Personer med multippel sklerose kan ha økt risiko for å få forverring av sin grunnsykdom hvis de får influensa, mens dette ikke er påvist ved vaksinasjon. Denne gruppen bør derfor inkluderes blant dem med ”kronisk, nevrologisk sykdom eller skade”.
  • Personer med myalgisk encefalopati (ME) regnes ikke med blant dem med ”kronisk, nevrologisk sykdom eller skade”. Personer med ME har ikke kjent økt risiko for å få reaksjoner på vaksinen. Det vites ikke om de har økt risiko for reaksjoner ved influensasykdom. Vaksinasjon er derfor ikke kontraindisert hos denne gruppen og avgjørelse om vaksinasjon bør tas i samråd med pasientens lege.
  • Personer som tidligere har hatt Guillain-Barré syndrom (GBS) har økt risiko for residiv ved nye infeksjoner. Risikoen for å få GBS hos en som tidligere ikke har hatt sykdommen er beregnet til å være 40-70 per million med influensasykdom, men under 1 per million ved influensavaksinasjon. Om en som tidligere har hatt GBS bør vaksineres er en vanskelig avgjørelse, og vil også avhenge av hvor omfattende influensautbruddet ser ut til å bli. Tidligere GBS er ingen kontraindikasjon mot vaksinasjon. En beslutning om vaksinasjon bør fattes i samråd mellom pasienten og hans/hennes lege etter en nøye vurdering av fordeler og ulemper.