Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Risikovurdering om ny influensa A(H1N1) - svineinfluensa

Publisert Oppdatert

Folkehelseinstituttet samler kunnskap om ny influensa A(H1N1) for å gi grunnlag for planlegging og risikovurdering. Denne siden oppdateres når ny kunnskap kommer til. (Oppdatert 07.09.09).

Folkehelseinstituttet samler kunnskap om ny influensa A(H1N1) for å gi grunnlag for planlegging og risikovurdering. Denne siden oppdateres når ny kunnskap kommer til. (Oppdatert 07.09.09).


Følgende risikovurdering er oppdatert per 07.09.09 klokka 21:30.

Konklusjon

Vi forventer i Norge fortsatt sporadiske tilfeller og lokale utbrudd (særlig i skoler og institusjoner) med mulighet for en videre økning av influensaaktiviteten. Vi er usikre på om hovedbølgen kommer allerede nå i høst eller først til vinteren. Det kan være at det kommer en mindre bølge før hovedbølgen kommer til vinteren. Vi antar at opp mot 20 % av befolkningen vil bli syke i hovedbølgen på rundt tre måneder pluss at noen blir smittet uten å bli syke. Anslaget er usikkert.

Sykdomsbildet er overveiende mildt og letaliteten lik eller lavere enn ved sesonginfluensa, men komplikasjoner og dødsfall rammer unge voksne mer enn gamle. Vi antar at godt under 1 % av de syke trenger sykehusinnleggelse, og at 20 % av disse trenger intensivbehandling.

Vi kjenner ikke risikoen for at viruset skal få tilført nye gener som endrer dets resistens mot legemidler eller sykdomsfremkallende evne og som kan gjøre at vaksinen beskytter dårligere. 

Premisser

Det er kommet noen rapporter og vitenskapelige artikler om de karakteristika som vil avgjøre den eventuelle pandemiens størrelse, hastighet og alvorlighet.

Smittsomhet: WHO anser at viruset er mer smittsomt, med en sekundær på 18-30 % (mot 5-15 % for sesonginfluensa). Det er så langt få tilfeller av smitte til helsepersonell i jobb.

Reproduksjonstallet R: Det anslås at en gjennomsnittspasient gir opphav til om lag 1,4-1,5 nye pasienter, enkelte har anslag opp mot 3,5. Sesonginfluensa har en R på 1,2-1,4.

Smittekjede: Viruset har sannsynligvis samme smittekjede som andre influensavirus: Smittekilde er pasienter med symptomer. Utgangsport er nese og munn (og muligens avføring). Smittemåte er hovedsakelig dråpesmitte og i mindre kontaktsmitte (direkte mellom mennesker eller via døde gjenstander som dørhåndtak) samt muligens fekal-oral smittemåte og luftbåren smitte. Inngangsport er nese, munn og øye. Mulige smittemottakere er trolig alle mennesker, men vi kan regne med noe immunitet hos eldre.

Andel smittet: Erfaringer fra tidligere pandemier og enkelte andre land nå samt R-verdien tilsier kanskje at 30 % av befolkningen blir smittet og syke. I tillegg kommer de som får asymptomatisk infeksjon. (Til sammenlikning regner med at 5-10 % av befolkningen rammes av sesonginfluensa hver vinter.) Seroepidemiologiske studier etter sommerens utbrudd i Australia og New Zealand kan gi bedre indikasjoner.

Inkubasjonstid: Median 2 (enkelte mener 3-4), variasjon fra 1 til 7. Generasjonstiden (tiden fra ett tilfelle til neste som denne smitter er blitt syk) er beregnet til 2-3 dager, noe som tyder på kort inkubasjonstid.

Smittsom periode: Foreløpige data for virusutskillelse indikerer samme som sesonginfluensa, altså en uke fra symptomstart, men vi kan ikke utelukke at det er noe smittsomhet like før symptomdebut.

Immunitet: Fra USA viser en studie at en tredel av eldre over 60 år har kryssreagerende antistoffer mot det nye viruset, noe som kan tyde på restimmunitet fra infeksjon med influensa A(H1N1)-virus i perioden mellom 1918 og 1957. Blant yngre var det ingen immunitet. Det nye A(H1N1)-viruset er helt forskjellig fra de A(H1N1)-virus som har gitt sesonginfluensa de senere årene.

Sykdomsfremkallende evne: Vi anslår at flertallet, kanskje to tredeler, av dem som smittes, blir syke. Forventet sykefravær er ukjent.

Sykdomsspekteret: De fleste tilfeller så langt er milde, som ved vanlig sesonginfluensa, men det er tilfeller av lungebetennelse og alvorlig sykdom hos kanskje rundt 2 % av bekreftede tilfeller, også unge. Lungebetennelsene ser ut til å skyldes influensavirus og ikke bakterier. I UK har 1-2 % av bekreftede tilfeller blitt innlagt i sykehus; i USA var andelen 8 %. Mange av de innlagte har hatt underliggende sykdommer, men også mange små barn legges inn. I USA måtte 21 % av de innlagte overføres til intensivavdeling og 13 % trengte respiratorbehandling.

Risikofaktorer: Følgende sykdommer ser ut til å øke risikoen for sykehusinnleggelse og komplisert sykdom: astma og andre kols, ekstrem overvekt, diabetes, immunsvekkelse, kronisk hjerte-/karsykdom, kronisk nyresvikt, kroniske nevrologiske sykdommer (særlig hos barn) og kreft. Graviditet er også en risikofaktor. I USA har 70 % av de sykehusinnlagte pasientene hatt en betydelig underliggende sykdom.

Virulensgener: Det er foreløpig ikke funnet spesielt alvorlige virulensgener ved undersøkelser i laboratoriet, men viruset er ustabilt og kan kvitte seg med eller ta opp nye gener fra andre virus og dermed endre karakter. En eventuell veksling mellom ulike verter (menneske og svin) kan også bidra til endring av viruset. Det kan skje reassortering mellom dette viruset og vanlige sesonginfluensavirus.

Letalitet: Letaliteten basert på bekreftede tilfeller blir et overestimat i og med man ikke får med i nevneren alle de udiagnostiserte tilfellene. Vi anslår letaliteten til et sted mellom 1/1.000 (0,1 %) og 1/10.000 (0,01 %). I USA anslår man at den var 0,03 % i april-juni. (Til sammenlikning anslås letaliteten ved sesonginfluensa å være rundt 2/1.000 (0,2 %), altså høyere, og det skyldes trolig at sesonginfluensa rammer sterkere blant svake eldre.) De fleste dødsfall har vært hos personer med underliggende sykdom. Få barn dør. Median alder blant døde i USA var 37 år, men aldersspesifikk letalitet er høyest over 65 år. Dødsårsak er vanligvis alvorlig viral pneumoni som leder til akutt lungesvikt med multiorgansvikt. Det er få tilfeller av bakteriell superinfeksjon.

Aldersforskjeller: Foreløpig er de fleste pasientene barn og unge voksne (mange i 20-årene). Median alder for bekreftede tilfeller har vært 12-17 år. I USA er 60 % av pasientene mellom 5 og 24 år. Det kan skyldes a) at det er de unge som er eksponert, for eksempel ved reiser, b) at eldre har noe restimmunitet fra tidligere sesonger (se over), c) at det er noe med dette viruset som gjør det mer sykdomsfremkallende for unge eller d) at unge oftere får tatt prøve og dermed blir bekreftede tilfeller som registreres. I USA har 75 % av sykehusinnleggelsene og 60 % av dødsfallene vært hos personer under 50 år.

Kjønnsforskjeller: Det er omtrent like mange kvinner som menn blant pasientene.

Sensitivitet for antivirale midler: Viruset er i dag sensitivt for oseltamivir og zanamivir selv om det er registrert noen få tilfeller av oseltamivirresistent virus. Vi regner med basert på laboratorietester at oseltamivir og zanamivir vil være like god behandling av denne sykdommen som av annen influensa. Foreløpig er det lite informasjon tilgjengelig om klinisk effekt av behandling med antivirale legemidler.

Ordforklaringer

Reassortering: Utveksling av arvemateriale mellom to ulike influensavirus som har smittet den samme person eller det samme dyret slik at det oppstår en krysning av de to influensavirusene.
Sekundær angrepsrate: Hvor stor andel som blir syke etter å ha blitt eksponert for en person med smittsom sykdom. Dersom en pasient har kontakt med 10 personer og to av disse blir syke så vil sekundær angrepsrate være 2 av 10 = 20 %.
Eksponering: Det å bli utsatt for smittefare.
In vitro-testing: Testing i laboratoriet, i motsetning til testing i levende dyr eller mennesker, såkalt in vivo-testing.
Letalitet: Dødelighet målt som andelen av de syke som dør av sykdommen.
Reproduksjonsantallet: Antallet nye smittede som en smittet gir opphav til. Dersom en gjennomsnittspasient smitter fire andre personer, sier vi at reproduksjonsantallet er 4. Da vil epidemien vokse raskt.
Sensitivitet for antivirale midler: Virusenes følsomhet for virusdrepende legemidler. Er sensitiviteten høy, vil legemidlene virke. Det motsatt av sensitivitet er resistens eller motstandsdyktighet.