Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

arkiv - Informasjon om gravide og vaksinasjon mot ny influensa A (H1N1)

Publisert Oppdatert


De aller fleste gravide som rammes av ny influensa blir friske uten komplikasjoner. Dette gjelder også for barnet de bærer. Erfaring med den nye influensaen viser likevel at gravide har en økt risiko for komplikasjoner av sykdommen sammenliknet med ikke-gravide.


Helsemyndighetene anbefaler derfor at gravide i 2. og 3. trimester (etter 12. svangerskapsuke) vaksineres mot ny influensa A(H1N1). Gravide i første trimester kan bli anbefalt vaksinen, dersom de har underliggende alvorlige sykdommer som gjør at de har stor risiko for komplikasjoner av influensasykdom.

Ifølge undersøkelser fra USA er risikoen for alvorlig sykdom og død på grunn av ny influensa A(H1N1) 4-9 ganger høyere hos gravide enn hos ikke-gravide. Det er særlig komplikasjoner i form av lungebetennelser, akutt lungesvikt og død som fryktes i denne gruppen. Endringer i immunforsvaret hos gravide er trolig hovedforklaringen på den økte risikoen gravide har ved influensasykdom. I siste del av svangerskapet bidrar trolig også fysiologiske forandringer, som økt belastning på hjertet (økt hjertefrekvens og slagvolum), økt oksygenbehov og nedsatt lungekapasitet til at gravide er ekstra utsatt.

Myndighetenes nytte/risikovurdering av vaksinasjon av gravide med Pandemrix

Ut fra et ”føre-var” prinsipp ønsker man så langt som mulig at gravide unngår å bruke medikamenter, selv om det ikke er holdepunkter for at medikamentet vil ha skadelig effekt. Særlig gjelder dette i de tre første månedene av svangerskapet, når fosterets organer dannes. Dette er bakgrunnen for at de fleste vaksiner som hovedregel ikke anbefales i 1. trimester. Likevel kan det forekomme tilfeller der den gravide har så stor risiko for å bli smittet av en sykdom, eller for å få et alvorlig forløp av sykdommen hvis hun smittes, at vaksine likevel bør gis.

Norske helsemyndigheter anser at risikoen for alvorlig sykdom og død ved influensa hos gravide er langt større enn risikoen for mulige skadevirkninger av vaksinen. Det samme gjør Verdens helseorganisasjon (WHO) og de aller fleste andre lands myndigheter som har tilgang til pandemivaksine.

Vaksinasjon av gravide kan beskytte barnet mot influensa den første tiden etter fødselen

Spedbarn har også økt risiko for alvorlig sykdom og død av influensa, sammenliknet med større barn og voksne. Pandemrix er foreløpig ikke godkjent til bruk hos de aller minste barna. Erfaring fra vaksinasjon av gravide mot vanlig sesonginfluensa har vist at antistoffer fra mor overføres til barnet, som dermed fødes med en viss beskyttelse. Det er svært sannsynlig at dette også vil skje ved vaksinasjon med pandemivaksine. Ved at gravide tar vaksinen mot ny influensa, beskyttes dermed også barnet den første tiden etter fødselen.

Ingen holdepunkter for skadelige effekter

Vaksiner testes ikke på gravide. Dyreforsøk med modellvaksinen til Pandemrix viser ingen skadelige virkninger når det gjelder fruktbarhet, fosterutvikling, fødsel og utvikling etter fødselen. Data fra vaksinasjon av gravide kvinner med vanlig sesonginfluensavaksine, tyder heller ikke på at vaksinen kan gi misdannelser eller annen fosterskade. Ut fra det som finnes av tilgjengelige data er det ikke holdepunkter for at vaksinen gir skadelig effekt i svangerskap.

Innholdsstoffer i Pandemrix

Fordi vaksinen leveres i glass med flere doser, inneholder den konserveringsmiddelet tiomersal, en kvikksølvforbindelse, for å hindre vekst av bakterier og sopp i vaksinen etter at glasset er åpnet. Europeisk legemiddellovgivning påbyr bruk av konserveringsmiddel i vaksiner som leveres i flerdosebeholdere.

Med et gjennomsnittlig norsk kosthold får man i seg ca 4 mikrogram kvikksølv daglig, mens en dose Pandemrix inneholder 2,5 mikrogram kvikksølv. Det er også gjort grundige studier i store befolkningsgrupper med tiomersal som vaksinetilsetning, og ingen av disse undersøkelsene har gitt holdepunkt for at bruk av tiomersal i vaksiner medfører helseskade. Det er lang erfaring med tiomersalholdige vaksiner gitt til gravide, blant annet gjennom utstrakt bruk av stivkrampevaksine til gravide i mange land for å unngå stivkrampe hos nyfødte.

Vaksinen inneholder også adjuvans, et stoff som gjør at kroppen danner bedre og mer langvarig beskyttelse mot sykdommen det vaksineres mot. Adjuvansen består av en naturlig olje (skvalen), et E-vitamin (DL-alfa-tokoferol) og en emulgator (polysorbat). Skvalen er en naturlig olje som finnes hos alle planter og dyr. Skvalenen i vaksinen er fremstilt fra haileverolje. Influensavaksine med skvalen er gitt til om lag 45 millioner mennesker uten å ha vist å gi alvorlige bivirkninger. I tillegg inneholder vaksinen andre hjelpestoffer, hovedsakelig salter.