Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Få varsel ved oppdateringer av «Spørsmål og svar om apekopper»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Spørsmål og svar om apekopper

Spørsmål og svar

Spørsmål og svar om apekopper

Utbrudd av apekopper i flere land i Europa vekker interesse i media. Vi har derfor laget spørsmål og svar om apekopper rettet mot publikum.

Utbrudd av apekopper i flere land i Europa vekker interesse i media. Vi har derfor laget spørsmål og svar om apekopper rettet mot publikum.


Innhold på denne siden

Om sykdommen 

Hvorfor heter sykdommen apekopper?

Sykdommen ble oppdaget først hos aper i laboratoriet i 1959. Det er derfor årsaken til at sykdommen ble oppkalt etter aper. Viruset finnes hos gnagere i en del afrikanske land. 

Er dette en alvorlig sykdom?

For den enkelte er det en plagsom sykdom, men i all hovedsak er ikke dette en alvorlig sykdom.  

Noen få kan utvikle alvorlig sykdom. I afrikanske land er det særlig barn som ser ut til å være mer usatt for alvorlig sykdomsforløp. 

Apekopper er uvanlig i Europa. 

Hva er de vanligste symptomene?

De fleste får feber, nedsatt allmenntilstand, lymfeknutehevelse og etter hvert utslett.

Utslettet starter ofte i ansiktet eller genitalt og sprer seg videre – ofte ses utslett i håndflater og fotsåler. Utslettet er gjerne kløende og utvikler seg etter hvert til blemmer (vesikler og/eller pustler) som sprekker og så blir til skorper. Dette kan minne om vannkopper, men i motsetning til ved vannkopper, er alle delene av apekopperutslettet kommet like langt. I tillegg er lymfeknutehevelse svært vanlig ved apekopper (opp mot 90% av de smittede), og dette ser man ikke ved vannkopper.

De fleste har et mildt sykdomsforløp, og blir helt friske etter gjennomgått sykdom, men noen kan utvikle hudarr.  

Trenger man behandling hvis man blir smittet?

Symptomene vil i de aller fleste tilfeller gå over av seg selv uten behandling.  

Hvor lang tid tar det fra man er smittet til man får symptomer?

Det rapporteres å ta fra 5 til 21 dager. Det vanligste er 6-13 dager.

Hvor lenge varer sykdommen?

De fleste er syke i 2-4 uker. 

Hvorfor blir det blemmer/pustler i huden? 

Det er en del av virusets egenskaper som gjør at det etter hvert danner blemmer (vesikler) i huden som går gjennom forskjellige faser. Det er store forskjeller på hvor mange slike man får og størrelsen på disse. 

Kan alle få denne sykdommen?

Ja, alle kan smittes, men de som er vaksinert mot kopper (en sykdom som nå er utryddet) er ganske godt beskyttet. Vaksinasjon av ettåringer ble avsluttet i 1976. 

Smittemåte 

Hvordan smitter apekopper?

Vi ser at viruset smitter ved direkte hud-/slimhinnekontakt med en smittet person eller et smittet dyr, eller med spyttdråper. Smitten kan også skje indirekte ved kontakt med gjenstander (for eksempel håndklær) som er forurenset med kroppsvæsker fra en smittet person. For at man skal smittes via dråper kreves det langvarig nærkontakt (flere timer) ansikt-til-ansikt. 

Smitte hos menn som har sex med menn 

Hvorfor trekker FHI fram smitte hos menn som har sex med menn?

Det ser ut til at flere av de smittede i Europa har vært menn som er smittet ved intim kontakt med andre menn. 

Utbruddene i Europa 

Er dette en vanlig sykdom i Europa?

Sykdommen finnes normalt ikke i Europa. Fram til nå har registrerte tilfeller i Europa vært personer smittet i Afrika. Smitten videre fra dem har vært sjelden - oftest har bare familiemedlemmer blitt rammet. 

Det nye nå er at det dukker opp så mange tilfeller på så kort tid, og at vi ser tegn til at smitten skjer mellom mennesker i Europa. 

Hvorfor har vi utbrudd av sykdommen i Europa nå?

Det er vanskelig å si hvorfor dette skjer nå, hvor smitten oppsto i Europa og hvorfor mange land er rammet samtidig. Vi vet heller ikke om det er noen spesielle mennesker som rammes mer enn andre. Det er noe nytt for hele Europa, og også for FHI.

Er dette et virus vi bør frykte på lik linje med korona? 

Denne sykdommen smitter ikke så lett som korona. Dette er et virus som er nytt i Europa i det omfanget vi ser nå, men vi vet at det krever tett kontakt mellom mennesker for å bli smittet. Potensialet for større utbrudd er derfor svært lavt, og vi trenger ikke å frykte utbrudd på lik linje som korona. 

Apekoppeviruset endrer seg ikke så lett som koronaviruset. At det stadig oppstår nye varianter av apekoppeviruset er ikke så sannsynlig. 

Hva gjør FHI?  

Kan folk i Norge bli smittet?

Vi er forberedt på at det kan oppstå tilfeller i Norge. Det er ikke usannsynlig. 

Hvordan jobber FHI med denne sykdommen?

Vi har etablert en utbruddsgruppe som følger nøye med på utviklingen i Europa. Vi får informasjon fra WHO og Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) jevnlig. Vi jobber med diagnostikk og varsling til laboratorier, og er i kontakt med de kliniske fagmiljøene i Norge.  

Kan dette bli en ny pandemi?

Dette er ingen ny pandemitrussel, men det er et uvanlig utbrudd som vi ikke ønsker skal spre seg. Derfor har vi en beredskap for å kunne stoppe smittespredningen så raskt som mulig.  

Kan det bli aktuelt med tiltak/restriksjoner fra myndighetene som følge av et apekopputbrudd?

Det vil ikke være nødvendig med slike tiltak. 

Råd ved mistanke om smitte

Hvis du får feber og utslett og mistenker at du er smittet, bør du ringe lege for å avtale time. Det gjelder for eksempel hvis du har hatt nærkontakt med noen som er smittet eller har vært på reise til land hvor apekopper er påvist og du har hatt tilfeldig sex eller mange seksualpartnere. Informer legen om mistanken om apekopper, slik at de kan forberede eventuell undersøkelse og prøvetaking. Helsetjenesten vil avgjøre videre oppfølging.

Dersom du mistenker at du er smittet av apekopper bør du unngå tett kontakt med andre til diagnosen eventuelt er avkreftet.

Dersom du er bekreftet nærkontakt til en person som har fått påvist apekopper vil du få beskjed fra helsetjenesten om hvordan du bør forholde deg.

Råd til syke 

Hvis du har fått påvist sykdommen bør du isoleres i perioden du er smittsom for å forebygge videre smitte. Legen din vil vurdere om du bør isoleres i sykehus eller om du kan isoleres i hjemmet. Ved isolasjon i hjemmet vil du få råd fra helsetjenesten om hvordan dette bør gjennomføres.

Sykdommen går vanligvis over av seg selv, så det er ikke mye annet man kan gjøre enn symptomlindring og å ta godt vare på seg selv. Følg de rådene du får fra legen din og kontakt lege ved forverring av tilstanden. 

Råd til befolkningen 

Det er ingen råd om å oppføre seg annerledes på grunn av dette utbruddet. 

Bør man ta forholdsregler ved reise til utlandet?

Man behøver ikke å ta særlige forholdsregler, men som alltid følge gode smittevernrutiner og generelle reiseråd.  Flere av de smittede i Europa har vært menn som har sex med menn, og personer i denne gruppen bør være oppmerksomme på risiko for smitte, også ved reiser.

Vaksine 

Det finnes vaksine mot apekopper. Dette er en såkalt tredjegenerasjons koppevaksine som også gir beskyttelse mot apekopper, men beskyttelsen svekkes noe over tid. Vaksinen er godkjent for bruk mot apekopper i USA, men ikke i Europa.

Vaksine mot vannkopper gir ingen kryssbeskyttelse mot apekopper. 

Bør man ta vaksine?

Nei, det er ingen grunn til å ta vaksinen om man ikke har vært i kontakt med noen som er smittet. 

Kan jeg få apekoppervaksine hvis jeg henvender meg til legen min?

Nei. 

Historikk

24.05.2022: Lagt inn utdypende informasjon om symptomer, samt utdypet rådene til syke, ved mistanke om smitte og til befolkningen.