Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Vaksinebivirkninger

Publisert Oppdatert


Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig risiko. Fordi vaksiner gis til store grupper med friske personer, oftest barn, aksepterer legemiddelmyndighetene mindre bivirkninger etter vaksinering enn etter bruk av andre legemidler.


Det er Statens legemiddelverk som vurderer en vaksines kvalitet, sikkerhet og effekt før den godkjennes for bruk i Norge. Folkehelseinstituttet gir anbefalinger om hvilke vaksiner som bør inngå i barnevaksinasjonsprogrammet, og bidrar med generelle råd om blant annet reisevaksinasjon, oppfriskningsvaksinasjon for voksne og vaksinasjon av spesielle risikogrupper.

Helsepersonell har plikt til å melde fra om alle alvorlige og ukjente reaksjoner som man mistenker at har sammenheng med vaksine, som for andre legemidler. Folkehelseinstituttet registrerer alle mottatte vaksinemeldinger i en nasjonal bivirkningsdatabase. Derfra videresendes informasjonen til den europeiske bivirkningsdatabasen (Eudravigilance), til WHOs internasjonale bivirkningsdatabase og til produsenten av vaksinen. Bivirkningsdataene overvåkes kontinuerlig på nasjonalt og internasjonalt nivå for å fange opp signaler om alvorlige, spesielle eller ukjente reaksjoner så tidlig som mulig.

Bivirkning eller tilfeldig sammenfall i tid?

Det kan ofte være vanskelig å vite om en sykdom eller symptomer som kommer kort tid etter vaksinasjon skyldes vaksinen, eller om symptomene ville ha oppstått uansett. Derfor brukes ofteuttrykket «uønsket hendelse etter vaksinasjon» i stedet for «bivirkning».  «Hendelse etter vaksinasjon» sier ikke noe om årsak, men angir kun en tidsmessig sammenheng. Det kreves grundig evaluering og vitenskapelig vurdering av flere lignende medisinske hendelser, før man kan slå fast om den er forbundet med eller forårsaket av vaksinen.

Reaksjoner etter vaksinasjon

Alvorlige vaksinereaksjoner eller varige skader etter vaksinasjon forekommer uhyre sjelden.

En mere detaljert oversikt over mistenkte bivirkninger finnes i pakningsvedlegget og i preparatomtalen (SPC) for vaksinen. 

Noen bivirkninger er også kort oppsummert i omtalen av de enkelte vaksiner.

Lokalreaksjon

Smerter, hevelse, rødhet og varme på stikkstedet kan forekomme etter alle vaksiner. En lokalreaksjon oppstår som regel i løpet av de første par døgn etter vaksinasjon og går vanligvis over i løpet av timer til dager. Store lokalreaksjoner kan til forveksling ligne hudbetennelse (rosen/erysipelas).

En lokalreaksjon krever ingen spesifikk behandling, men det kan av og til være behov for smertestillende og/eller kløestillende midler. Lokalreaksjoner er plagsomme, men ufarlige, og de har ingen sammenheng med akutte allergiske reaksjoner.

Feber og allmennsymptomer hos små barn

Lett feber, uvelhet, uro, gråt, irritabilitet, nedsatt matlyst og/eller søvnighet kan forekomme hos små barn de første 1-2 døgn etter vaksinasjon. I det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om symptomene skyldes vaksine eller annen, tilfeldig årsak som ikke har noe med de aktuelle vaksinene å gjøre.

Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand behøver ikke være reaksjon på vaksinen og kan være tegn på behandlingstrengende sykdom. Ta derfor alltid kontakt med lege hvis du er bekymret for barnet.

Feberkramper

Hos småbarn kan raskt stigende feber føre til feberkramper. Ukompliserte feberkramper er i seg selv ufarlig, men kontakt lege for å utelukke annen akutt sykdom. Feberkramper skal ha samme behandling og oppfølging uansett hva feberen skyldes. . Det er ikke noen høyere risiko for feberkramper etter vaksineutløst feber enn etter feber som oppstår i forbindelse med ulike typer infeksjonssykdommer

Uro/skriking

Kraftig gråt etter vaksinasjon av små barn skyldes vanligvis smerter eller ubehag. Smerter kan skyldes lokalreaksjon på stikkstedet. Reaksjoner dypt i vevet kan ikke alltid ses. Slike smertereaksjoner er ufarlige og vil ikke nødvendigvis gjenta seg ved ny vaksinedose. Lette, smertestillende medisiner (paracetamol) pleier å ha god effekt hvis de gis tidlig, men virkningen er dårligere når smertene har vart lenge.

Feber og allmennsymptomer hos større barn og voksne

De fleste voksne får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. Uspesifikke symptomer som uvelhet, hodepine, svimmelhet og generell sykdomsfølelse kan forekomme de første 1-2 døgn etter vaksinasjon.

Feber etter vaksinasjon er uvanlig hos større barn og voksne, og oppstår da vesentlig i forbindelse med store lokalreaksjoner. Høy, langvarig feber og/eller nedsatt allmenntilstand kan skyldes annen sykdom som tilfeldigvis oppstår etter vaksinasjon. Det viktigste i slike tilfeller er derfor å kontakte lege slik at behandlingstrengende sykdom av annen årsak ikke blir oversett.

Utslett

Utslett andre steder på kroppen enn ved stikkstedet er uvanlig etter vaksinasjon. Når utslett oppstår kort tid etter vaksinasjon, er det viktig at helsepersonell vurderer om utslettet var av allergisk type eller ikke. Etter allergiske utslett kan det være aktuelt med spesielle forholdsregler ved neste vaksinasjon, og i noen tilfeller bør ikke personen få flere doser med samme vaksine. Ikke-allergisk utslett etter vaksinasjon kan være plagsomt, men er ufarlig og krever ingen spesielle tiltak ved neste vaksinasjon.

Utslett som skyldes ikke-levende vaksiner oppstår i løpet av et par dager, mens utslett på grunn av levende vaksiner kan komme etter lengre tid (5-12 dager). Er du usikker på om en vaksine er levende eller ikke, kan du finne dette på siden Vaksiner a-å.

Ikke-allergisk utslett

De fleste utslett som oppstår etter vaksinasjon er ikke-allergiske. Det kan være varmeutslett, rødme i huden, rødflammete hud, utslett på grunn av samtidig virussykdom eller liknende. Denne type ukarakteristisk utslett kan også skyldes vaksine, men er ufarlig.

Allergisk utslett

Elveblest som opptrer i løpet av minutter til få timer etter vaksinasjon, kan skyldes en straksallergisk reaksjon på vaksinen. Elveblest som bryter ut mer enn 1 døgn etter vaksinasjonen skyldes sannsynligvis kontakt med noe annet enn vaksinen, selv om årsakssammenheng ikke med sikkerhet kan utelukkes.

Typisk for elveblest er velavgrensede hevelser (vabler) i huden. Huden er ofte rød rundt vablene, og utslettet klør. Elveblest kan variere i form og størrelse fra små flekker til større sammenhengende områder. Vablene kan være rosa eller røde og hovne, men blekner etter hvert i sentrum av hevelsen. Det er typisk at vablene flytter på seg/kommer og går på ulike deler av kroppen. Hver enkelt vable varer fra få timer opp til et døgn. Elveblest gir ingen varige forandringer i huden. Utslettet kan ha svært mange årsaker, allergi er bare én mulig årsak. Personer som har fått elveblest kort tid etter vaksinasjon kan ha en noe økt risiko for lignende eller kanskje kraftigere reaksjon neste gang samme vaksine gis.

Dersom man ikke kan utelukke allergisk reaksjon på vaksinen, må helsestasjonslegen eller annen behandlende lege avgjøre om personen virkelig hadde elveblest for så å vurdere eventuelle tiltak ved videre vaksinasjon. Det vanligste tiltaket er å gi neste vaksinasjon under økt beredskap, det vil si med lege til stede på huset og forlenget observasjonstid (f. eks. 1 time).

Utslett etter levende vaksiner

MMR-vaksine (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) er en levende, svekket virusvaksine. En lett infeksjon med ett eller flere av de virus som er i MMR-vaksinen er en forventet reaksjon som ses hos noen av de vaksinerte. Symptomene på dette er milde og begynner vanligvis 5-12 dager etter vaksinasjon. Da kan det også oppstå utslett. Dette er ikke farlig, utslettet er ikke smittsomt og man bør følge vaksinasjonsprogrammet videre som vanlig.

Blekhet, uvelhet eller besvimelse (vasovagal reaksjon)

Blekhet, uvelhet eller besvimelse etter vaksinasjon er vanligere hos store barn og voksne enn hos spedbarn, og skyldes nesten alltid ubehag i forbindelse med injeksjonen eller situasjonen. Slike reaksjoner kalles vasovagale reaksjoner og er ikke helt uvanlig i forbindelse med vaksinasjon.

En vasovagal reaksjon kan utløses ved skremmende eller ubehagelige sanseinntrykk. Typiske symptomer er svimmelhet, blekhet, uvelhet, kvalme, kaldsvette, lav puls, kortvarig blodtrykksfall og i noen tilfeller besvimelse. Samtidig forekommer ofte hyperventilasjon (rask og overfladisk pust). Dette kan oppleves som tungpustenhet eller pustebesvær. Kramper eller rykninger i forbindelse med vasovagale reaksjoner forekommer i opptil 25 % av tilfellene. Det har vanligvis sammenheng med hyperventilasjon.

Vasovagale reaksjoner kan trekke ut i tid, men er uten tilleggsymptomer eller dramatiske forverringer. De er i seg selv ufarlige. Den største faren er at pasienten besvimer og skader seg i fallet. Dersom man har hatt slike reaksjoner tidligere, bør man få ligge ned ved senere vaksinasjon eller andre stikkprosedyrer.

Alvorlig allergisk reaksjon

Alvorlig allergisk reaksjon på vaksiner forekommer i svært sjeldne tilfeller. Disse reaksjonene kommer raskt etter vaksinasjon, og derfor skal den vaksinerte alltid vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter etter at vaksinen er gitt. Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner for å håndtere slike reaksjoner.

Typiske symptomer er elveblest over hele kroppen sammen med pustevansker. Personer som har fått slike symptomer kort tid etter vaksinasjon har økt risiko for å få en lignende og noen ganger kraftigere reaksjon neste gang samme vaksine gis. I tilfeller hvor man ikke kan utelukke allergisk reaksjon på vaksinen, må helsestasjonslegen eller annen behandlende lege vurdere eventuelle tiltak ved videre vaksinasjon. Vanligvis vil alvorlig straksallergisk reaksjon bety at personen ikke skal ha flere doser av samme type vaksine. Dersom personen har stort behov for vaksinen på grunn av høy risiko for å bli smittet av en bestemt sykdom, kan det være aktuelt å gi neste vaksinasjon under økt beredskap, med lege til stede og med forlenget observasjonstid.

Hvordan melde mistenkt bivirkning?

Bivirkningsmeldinger fra helsepersonell

Ved mistanke om alvorlige bivirkninger skal melding sendes Folkehelseinstituttet, som vurderer sannsynligheten for at hendelsen var forårsaket av vaksinen, og innhenter ytterligere opplysninger når dette er nødvendig. Resultatet av vurderingen sendes tilbake til melder.  De internasjonale kriteriene for klassifisering av årsakssammenheng er vide, slik at ingen mulige bivirkninger skal kunne overses. Når klassifiseringen ”mulig” (possible) brukes, innebærer det derfor ikke at årsakssammenheng er bevist, men at vaksinebivirkning ikke kan utelukkes. Les om Uønskede hendelser etter vaksinasjon