Tilsiktede biologiske hendelser - bioterror

Historie

Biologiske agens har blitt brukt for å ramme fiender opp gjennom historien. Mongolene kastet for eksempel pestbefengte lik over bymurene i den beleirede byen Kaffa på Krimhalvøya i 1346, mens britiske offiserer tilbød tepper med koppesmitte til urbefolkningen i Amerika i 1763 (Frischknecht, F. EMBO Rep 2003).

Under første verdenskrig, hadde enkelte land forskningsprogrammer på, og til dels utprøving av, biologiske våpen. Særlig den tyske hæren forsøkte å bruke både anthrax og snive i biologisk krigføring, primært mot dyr (Roffey, R et al. Clin Microbiol Infect 2002).  I 1917 ble den tyske spionen baron Otto von Rosen arrestert i Norge med sukkerbiter gjemt i glassampuller i bagasjen. Innholdet ble tiår senere identifisert som miltbrannsporer. Hensikten var å uskadeliggjøre kjørerein og hester for å hindre transport av materiell over Finnmarksvidda til russiske områder (NRK).

Under andre verdenskrig hadde flere land forskningsprogrammer og benyttet biologiske stridsmidler i langt større skala enn tidligere, inkludert USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland og Canada. Japan hadde, i enheten kalt Unit 731, stor forskningsaktivitet på ulike biologiske våpen. Forsøk med ulike spredningsmetoder av pestbakterien ble blant annet utført i stor skala, samt at kolera og tyfus også ble testet ut. I 1942 utførte Storbritannia også forsøk med bomber med miltbrannbakterier på øya Gruinard Island, ved kysten av Skottland. Dette endte med at øya ble kontaminert slik at ikke mennesker eller dyr kunne være på øya frem til den ble dekontaminert i 1986 (Roffey, R et al. Clin Microbiol Infect 2002, Johnson, K. J Hist Med Allied Sci, 2022).

Også i perioden etter andre verdenskrig og under den kalde krigen hadde både Sovjetunionen og USA store forskningsprogrammer for biologiske våpen. I USA ble Bacillus globigii, en ufarlig slektning av miltbrannbakterien, spredt på T- banesystemet i New York for å simulere spredning av miltbrann. Fra Sovjetunionen illustrerer Sverdlovsk-hendelsen i 1979 (dagens Jekaterinenburg) noe om omfanget av arbeidet som pågikk). Etter et uhell med utslipp av miltbrannsporer fra en antatt biovåpenfabrikk, ble både dyr og mennesker smittet, og minst 66 personer døde (Frischknecht, F. EMBO Rep 2003, Roffey, R et al. Clin Microbiol Infect 2002).

Ulike terroristgrupper eller enkeltpersoner har også benyttet bioterror som middel. I 1984 forsøkte en religiøs sekt å påvirke et lokalvalg i Dallas, USA, ved å bruke Salmonella Typhimurium, som de brukte til å kontaminere salatbarer i flere restauranter. Mer enn 750 personer ble antatt smittet. En japansk sekt (Aum Shinrikyo) forsøkte å spre miltbrannsbakterier i luften i Tokyo i 1993, men brukte en vaksinestamme med apatogene bakterier og derfor ble ingen syke av hendelsen (Frischknecht, F. EMBO Rep 2003).

I forbindelse med terrorhendelsen som rammet World Trade Centre i 2001, ble det sendt ut pulverbrev som inneholdt miltbrannsporer i USA (også kjent som Amerithrax hendelsen). Totalt ble 22 personer syke, hvorav 5 døde etter å ha inhalert miltbrannsporer. Etter denne episoden har såkalte ”pulverbrev” blitt brukt som trusler/skremsel i Norge og i mange andre land.

Bruk av biologiske våpen er forbudt ved internasjonal lov i henhold til Genève-protokollen av 1925. For å ytterligere motvirke og forebygge biologisk krigføring, ble biologivåpenkonvensjonen (BWC) opprettet i 1972. Konvensjonen forbyr utvikling, produksjon, lagring og bruk av biologiske- og toksinvåpen. Avtalen åpnet for undertegning i 1972 og trådte i kraft i 1975. De fleste land i verden har signert og forpliktet seg til å overholde denne avtalen (Biological Weapons Convention, UN).