1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > røyking og snus > fakta om røyking og snus

Røyking og snus - faktaark med statistikk

Publisert 27.02.2012, Oppdatert 31.03.2014, 13:54 Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=70823

I Norge røyker 26 prosent av voksne daglig eller av og til. Andelen dagligrøykere er på vei nedover. Blant ungdom har snus tatt over for røyking, særlig blant gutter. 

Ill.foto: Nei til sigaretter (colourbox.com).Røyking øker risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS. I tillegg er røyking forbundet med økt risiko for en rekke andre sykdommer.

Røyking blant barn og unge

De fleste voksne røykere ble avhengige av tobakk i ung alder. I Norge er ungdomsskolen en kritisk periode, når ungdommene er 13-15 år. I 13-årsalderen røyker 1-2 prosent daglig eller ukentlig. I 15-årsalderen har dette steget til 8-9 prosent.

Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse blant skoleelever, gjennomført av HEMIL-senteret i Bergen. Undersøkelsen gjøres med fire års mellomrom i regi av Verdens helseorganisasjons (WHOs) internasjonale undersøkelse om helsevaner blant skolebarn - Health Behaviour in School-aged Children (HBSC). Diagrammet viser tallene fram til og med siste undersøkelse i 2009.

Andelen ungdomsskoleelever som røyker ble halvert fra 2001 til 2005. Andelen gutter som røykte daglig eller ukentlig falt fra sammenlagt 21 prosent i 2001 til 9 prosent i 2005. Hos jentene falt andelen fra 27 til 12 prosent, se figur 1. Fra 2005 til 2009 fortsatte den positive utviklingen for dagligrøyking, men nedgangen var ikke like stor. For av-og-til-røykingen, derimot, kan det se ut som om nedgangen har stoppet opp hos guttene.

I de senere årene har imidlertid snusbruk overtatt for noe av røykingen. Snusbruk hadde en betydelig økning fra 2005 til 2009 både hos gutter og jenter, se figur 2 og avsnittet "Snusbruk blant ungdom og voksne" nedenfor.

Interaktivt diagram

Figur 1. Andel 15-årige gutter og jenter som røyker ukentlig eller daglig i Norge. Figuren er interaktiv. Kilde: Helsevaner blant skoleelever, HEMIL-senteret (UiB).

 

Interaktivt diagram

Figur 2. Andel 15-årige gutter og jenter som bruker snus ukentlig eller daglig i Norge. Figuren er interaktiv. Kilde: Helsevaner blant skoleelever, HEMIL-senteret (UiB).

Røyking blant unge voksne 16-24 år

Blant unge voksne i alderen 16-24 år var andelen dagligrøykere nesten på samme nivå som for ungdomsskoleelevene, 7 prosent i 2012. Også i denne aldersgruppen har andelen røykere falt betydelig de senere årene, særlig hos menn. Fra treårsperioden 2004-2006 til 2010-2012 falt andelen dagligrøykere i denne aldersgruppen fra 24 til 8 prosent hos menn og fra 22 til 12 prosent hos kvinner.

For av-og-til-røykere falt andelen i samme periode fra 16 til 11 prosent hos kvinner. For menn var endringen liten, andelen steg fra 15 til 16 prosent (Helsedirektoratet/Statistisk sentralbyrå). Statistikk for 2012 viser at 14 prosent av menn og 11 prosent av kvinner var av-og-til-røykere i aldersgruppen 16-24 år.

I 1973 var det til sammenlikning 43 prosent av unge kvinner og 45 prosent av unge menn som røykte daglig i aldersgruppen 16-24 år. I tillegg var 12-13 prosent av og til-røykere. For sosiale og etniske forskjeller, se nedenfor.

Røyking blant voksne 16-74 år: 26 prosent røyker daglig eller av og til

Tallene fra 2010-2012 viser at andelene er om lag de samme blant kvinner og menn for både dagligrøykere og av og til-røykere. I 2012 var det 16 prosent dagligrøykere. I tillegg røyker 11 prosent av menn og 9 prosent av kvinner av og til, viser tall for perioden 2010-2012.

Når vi ser på ulike aldersgrupper, var det i perioden 2010-2012 flest dagligrøykere i aldersgruppen 45-54 år med 23 prosent, og blant 56-64-åringer med 21 prosent. Det var liten forskjell mellom menn og kvinner.

Andelen røykere i den mannlige voksne befolkningen har gått jevnt nedover fra 1973, da mer enn halvparten av voksne menn røykte daglig. Andelen dagligrøykere blant kvinner har falt fra 2001. Andelen av-og-til-røykere er mer stabil med rundt 10 prosent hos begge kjønn. Figur 3 viser utviklingen for andelene dagligrøykere og av og til-røykere.

Til sammenlikning var det i 1973-74 i alt 52 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene som røykte daglig.

Interaktivt diagram

Figur 3. Andelen kvinner og menn som røyker daglig (øverst) har gått betydelig ned fra 1973. Andelen av-og-til-røykere er mer stabil med vel 10 prosent hos begge kjønn (nederst). Treårig gjennomsnitt, aldersgruppen 16-74 år. Figuren er interaktiv.
Kilde: Statistisk sentralbyrå/Helsedirektoratet.

Fylkesvise variasjoner i røykevaner

Andelen røykere varierer fra fylke til fylke, se figur 4 som viser dagligrøykere i fylkene. De siste tallene som vises er her fra 2009-2013. Det var da flest dagligrøykere i Finnmark, med 27 prosent som røykte daglig. Andelen ikke-røykere (som verken røyker daglig eller av og til) var 62 prosent.

Andelen ikke-røykere var ellers høyest i Nord-Trøndelag (76 prosent). I de fleste fylkene var andelen ikke-røykere totalt over 70 prosent.

Interaktivt diagram

Figur 4. Andelen dagligrøykere i fylkene 2009-2013. Femårig gjennomsnitt. Voksne (16-74 år). Figuren er interaktiv. Kilde: Statistisk sentralbyrås reise- og ferievaneundersøkelse

Røyking blant gravide

I 2010 oppga snaut 19 prosent av gravide kvinner at de røykte i begynnelsen og vel 7 prosent i slutten av svangerskapet. De yngste gravide røyker mest. Av gravide under 20 år som ga opplysninger om røykevaner, røykte 45 prosent i begynnelsen og 20 prosent ved slutten av svangerskapet. Aldersgruppen 30-34 år røykte minst, henholdsvis knapt 16 % og knapt 5 prosent ved svangerskapets begynnelse og slutt.

Røykeopplysninger føres inn på helsekortet i forbindelse med svangerskapskontrollene, dersom den gravide samtykker til det. I 2010 ga i gjennomsnitt 85,5 prosent av de gravide opplysninger om sine røykevaner. Vi kjenner ikke forholdet mellom røykere og ikke-røykere blant de øvrige 14,5 prosent. Opplysningene blir registrert hos Medisinsk fødselsregister og benyttes til helseovervåking og forskning (Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, tabell 16a-c). 

Sosiale forskjeller i røykevaner

Kort utdanning - tidligere røykestart

Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere (figur 5). Av og til-røyking er derimot mest utbredt blant dem med lengre utdanning. Personer med kort utdanning starter tidligere å røyke, bruker mer skadelige tobakksprodukter, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengst utdanning gjør (Lund m.fl, 2005).

De sosiale forskjellene i røykevaner bidrar til sosiale helseforskjeller blant voksne. Spesielt gjelder det for sykdommer som lungekreft, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og hjerte- og karsykdommer.

De sosioøkonomiske forskjellene som vi ser i voksnes røykevaner, gjelder også ungdom. Ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning og som har selvrapportert dårlig familieøkonomi, røyker for eksempel mer enn annen ungdom (Grøtvedt m.fl., 2008). 

Andre undersøkelser viser røykestatistikk for ungdom etter materielle forhold i familien - som bil, datamaskin og feriereiser (Family affluence scale, FAS). Resultater fra slike undersøkelser viser at blant 10.-klassinger i den minst velstående gruppen røyker 15 prosent av guttene og 21 prosent av jentene daglig, mens tilsvarende tall for de materielt best stilte er fem prosent for gutter og fire prosent for jenter (HEMIL-senterets HBSC-undersøkelser/Boyce 2006, Helsedirektoratet 2009).

Interaktivt diagram

Figur 5. Dagligrøyking etter utdanningsnivå, aldersgruppen 25-44 år, begge kjønn samlet, 1998-2008. Figuren er interaktiv.
Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse

Etniske forskjeller i røykevaner

Blant voksne innvandrere er det store kjønnsforskjeller i røykevaner. Det er svært få kvinner fra Pakistan, Sri Lanka og Vietnam som røyker (Kumar m. fl., 2008). Blant menn født i Tyrkia, Iran, Vietnam og Pakistan er andelen røykere blant menn stor, men andelen røykere blant menn fra Sri Lanka er lavere enn blant norskfødte menn.

Blant jenter med foreldre fra land med muslimsk majoritet er det færre som røyker enn blant dem med norsk bakgrunn. Blant gutter er bildet motsatt (Grøtvedt m. fl., 2008). 

Bruk av snus blant ungdom og voksne

Blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Blant 10. klassinger i seks fylker var det i 2000-2004 til sammen 21 prosent av guttene og 4 prosent av jentene som brukte snus daglig eller av og til (Ungdomsskoleundersøkelsene i seks fylker). I Hedmark ble undersøkelsen gjentatt i 2009 og viste da at andelene hadde økt til 29 prosent av guttene og 18 prosent av jentene.

Tall for hele landet i 2012 viste at 25 prosent av menn i aldersgruppen 16-24 år brukte snus daglig og 11 prosent av og til, eller til sammen 36 prosent. Blant unge kvinner var det 14 prosent som brukte snus daglig og 8 prosent som var av og til-brukere (Statistisk sentralbyrå).

I alle aldre 16-74 år var det i 2012 blant menn 14 prosent som brukte snus daglig og 6 prosent som brukte snus av og til. Tilsvarende tall for kvinner var 4 prosent daglig og 2 prosent av og til.

Andelen tobakksbrukere vil være mindre enn de sammenlagte andelene som røyker og som bruker snus, fordi noen både røyker og bruker snus. 

Snus og helse

Snus gir ikke de samme helseskadene som røyking, men gir minst like sterk nikotinavhengighet.

Røyking og helse

WHO har beregnet at halvparten av røykerne dør tidligere enn de ville gjort som ikke-røykere. Tobakk er en risikofaktor for seks av de av åtte ledende dødsårsaker i verden i dag.

I Norge falt den beregnede andelen som årlig dør av røyking fra 6700 i 2003 til cirka 5100 menn og kvinner i 2009, noe som tilsvarer 13 prosent av alle dødsfall dette året. I gjennomsnitt taper hver person som dør av røyking 11 leveår. Nær halvparten av storrøykerne er døde før 70-årsalderen. Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken. Aldri-røykerne lever lengst og dør sjelden før pensjonsalderen. Dette går fram av Folkehelseinstituttets rapport ”Hvor dødelig er røyking?” og oppdateringen med 2009-tall.

Andre rapporter viser at røyking har en rekke følger for helsen og påvirker sykdomsrisiko og livskvalitet. Blant annet er røyking den viktigste årsaken til lungesykdommen KOLS. De fleste røykesykdommene og helseskadene oppstår først mange år etter at man har begynt å røyke.

For barn kan røyking i svangerskapet føre til redusert fødselsvekt og dermed til at barnet blir mindre robust. Samvirke mellom arvelige faktorer og røyking øker blant annet risikoen for at barnet blir født med leppe-ganespalte (Folkehelseinstituttet rapport 2006:3).

Røyking internasjonalt

WHO har beregnet at 5,4 millioner mennesker hvert år dør av hjerte- og karsykdommer, lungekreft og andre sykdommer som følge av tobakksbruk. Tobakksbruk øker i fattige land.

I Danmark og Finland røyker 20-23 prosent av voksne kvinner og menn daglig. I Sverige er tallene noe lavere; 13-15 prosent. I tillegg kommer av-og-til-røykere.

I øvrige europeiske land varierer andelen dagligrøykere, i mange land røyker mer enn én av tre.

I de fleste europeiske land begynner skolebarn å røyke i alderen 11-13 år, og i 15-årsalderen er daglig røyking etablert hos 16-18 prosent, viser gjennomsnittstall fra WHOs internasjonale undersøkelse om helsevaner blant skolebarn – HBSC-studien. Jo tidligere barna tar sin først sigarett, jo tidligere blir de dagligrøykere.

I Nord- og Vest-Europa røyker jentene like ofte som eller oftere enn guttene.

I Norden er det Sverige som har den laveste andelen røykere blant ungdom. Blant 15-åringer røykte 4 prosent av guttene og 6 prosent av jentene daglig. I tillegg brukte 11 prosent av guttene og 1 prosent av jentene snus daglig, i følge den svenske delen av HBSC-studien fra 2005-06 (Danielson 2006). Snus er ikke tillatt solgt i EU, men Sverige har unntaksbestemmelse (Statens folkhälsoinstitut).