1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > rusmidler > fakta om ulike rusmidler

Fakta om benzodiazepiner

Publisert 13.01.2012, Oppdatert 14.03.2014, 16:37 Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=49972
Benzodiazepiner er legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende middel og mot epilepsi. Det er utbredt medisinsk bruk, men også misbruk av disse stoffene.

Flere forskjellige benzodiazepiner finnes på det norske markedet i dag. Noen av de mest kjente er diazepam (Vival, Valium, Stesolid), oxazepam (Sobril, Alopam), klonazepam (Rivotril) og flunitrazepam (Flunipam, tidligere også i salg som Rohypnol, nå avregistrert ).

I tillegg finnes en rekke benzodiazepinliknende legemidler. De vanligste av disse i Norge er sovemidlene zopiklon (Imovane, Zopiclone) og zolpidem (Stilnoct). Internasjonalt er det mange flere benzodiazepiner, som f. eks. fenazepam, lorazepam.

Historie og utbredelse

Norsk markedstillatelse for de første benzodiazepiner ble gitt fra 1960. Bruken ble utbredt fordi man anså dem for å være relativt ufarlige med lite bivirkninger. De neste 30 årene var forskrivningen av benzodiazepiner mot stress, angst og nervøse lidelser mer liberal enn i dag.

Statistikk fra Reseptregisteret viser at det særlig er de benzodiazepinliknende sovemidlene zopiclon og zolpidem som har økt i forskrivning de seneste ti år, mens forskrivning av andre benzodiazepiner heller har gått noe ned. I følge Kripos øker antall beslag av benzodiazepiner på nytt, selv om de ikke er like høye som tidlig på 2000-tallet. Diazepamholdige tabletter ser ut til å være mest utbredt, deretter følger klonazepam som nummer to.

Bruksmåter

Benzodiazepiner finnes som tabletter, injeksjonsvæske og klystèr. Ved medisinsk bruk er det vanligst å bruke tabletter. De tas ved behov eller med fast intervall og til faste tidspunkter. På grunn av tilvenning og fare for misbruk tilstrebes en så kortvarig bruk av medikamentene som mulig (inntil 2-4 uker).

Ved misbruk er det vanligst å bruke tabletter som enten svelges hele eller knuses og inntas med drikke etc. Det er ikke uvanlig å bruke 5-10 ganger så høye doser som ved medisinsk bruk. For å oppnå raskere virkning, løser noen misbrukere tablettene opp i vann for så å injisere løsningen.

I enkelte miljøer er det vanlig å kombinere benzodiazepiner med andre rusmidler, både for å oppnå en sterkere rus og/eller dempe bivirkninger av annet rusmisbruk. Misbruksmønster kan også utvikles fra medisinsk bruk ved at pasienten fortsetter å bruke legemiddelet eller øker dosen uten at det foreligger et medisinsk behov.

Virkninger

Benzodiazepinenes terapeutiske virkninger er i hovedsak beroligende, angstdempende, søvnfremmende, krampestillende og muskelavslappende.

Under bruk blir korttidsminnet og hukommelsen dårlig, talen kan bli sløret og brukeren søvnig. Brukeren kan oppleve likegladhet. Det er beskrevet at benzodiazepiner har blitt brukt som sløvende middel ved seksuelle overgrep (”date-rape-drug”). Den dempende effekten på sentralnervesystemet gir økt ulykkesrisiko.

Benzodiazepiner gir økt impulsivitet og lavere terskel for aggressivitet selv ved terapeutiske konsentrasjoner.

Dersom man inntar benzodiazepiner for å oppnå rus, vil rusen vanligvis komme etter 10-60 minutter og kan vare i flere timer.

Benzodiazepiner er ikke veldig giftige, og høye doser trengs før det regnes som potensielt dødelig dersom et benzodiazepin inntas alene. Dersom flere medikamenter brukes samtidig eller i kombinasjon med alkohol og andre rusmidler, øker derimot faren for forgiftning betydelig. Symptomer ved forgiftning med benzodiazepiner er uregelmessig og nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall, langsom hjertefrekvens, nedsatt muskeltonus og nedsatt kroppstemperatur.

Ved gjentatt bruk av benzodiazepiner kan det oppstå tilvenning (toleranse), og brukeren må ta høyere doser for å oppnå samme effekt. Grad av toleranseutvikling er forskjellig for de ulike effektene av benzodiazepinene og vil variere fra individ til individ.

Benzodiazepinbrukere kan etter en tids bruk oppleve abstinenser i form av bl.a. uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt puls og blodtrykk når de ikke får tilført stoffet.

Benzodiazepiner og bilkjøring

Benzodiazepiner tilhører gruppen trafikkfarlige legemidler. Du ser det ved at pakningen er merket med varseltrekant. Fra 1. februar 2012 er det innført «promillegrense» for flere legemidler, deriblant benzodiazepiner. Det betyr at hvis du kjører bil med mer benzodiazepiner i blodet enn det som loven sier er den faste grensen for benzodiazapiner, kan det medføre straffeansvar.

Den nye forskriften om faste grenser gjelder ikke for personer som bruker doser som er forskrevet av lege. Men det er uansett ikke tillatt å kjøre i det som loven kaller påvirket tilstand. Hvis politiet mistenker påvirket kjøring etter at du har tatt benzodiazepiner som du har fått på resept, vil sakkyndige gjøre en individuell vurdering, slik praksis også var før 1. februar 2012.

Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for leger som skriver resept på trafikkfarlige legemidler til pasienter som kjører bil og andre motorkjøretøyer. Ved bruk av benzodiazepiner må du diskutere med legen din og vurdere om og når du kan kjøre bil etter å ha tatt et legemiddel med benzodiazepiner.

Det varierer fra person til person hvor lenge stoffet kan påvises i blodet etter at man har tatt et benzodiazepin. De fleste som har tatt en tablett med et benzodiazepin av typen diazepam (Stesolid, Valium, Vival), vil ha en blodkonsentrasjon som er over den faste grensen (straffbarhetsgrensen) i cirka ett til to døgn etter inntak, men dette avhenger av dosen. Påvisningstiden kan ofte være lenger enn to døgn.

Legemiddelet zopiklon (Imovane, Zopiclon) er registrert som sovemiddel, og kan vanligvis påvises i en konsentrasjon over straffbarhetsgrensen i 16-20 timer eller mer etter inntak av en enkelt sovetablett.

Benzodiazepiner og graviditet

Noen studier har rapportert at bruk av benzodiazepiner under graviditet er assosiert med forskjellige misdannelser, blant annet leppe- og ganespalte, men andre studier har ikke funnet slik sammenheng. Generelt er risikoen for misdannelser lav ved lave terapeutiske doser. Høye doser og bruk over lengre perioder kan trolig medføre økt risiko for misdannelser.

Når benzodiazepiner brukes i siste del av svangerskapet, kan de også være årsak til ”Floppy infant syndrome”, en tilstand hvor nyfødte er slappe, med lavt blodtrykk, dårlig temperaturregulering og dårlig sugeevne. De nyfødte barna kan også få abstinenssymptomer.

Psykoterapi og andre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder foretrekkes i behandling av psykiske lidelser under svangerskapet. Dersom medikamentell behandling i en eller annen form er nødvendig, må den følges opp av lege.

Behandling og avvenning

Det finnes motgift til benzodiazepiner - Anexate med virkestoff flumazenil. Dette stoffet opphever virkningene, men brukes kun i alvorlige tilfeller. Bruk av Anexate til misbrukere kan utløse abstinensreaksjoner.

Avhengighet behandles som regel ved at man trapper ned bruken langsomt i samråd med lege. Det kan også være nødvendig med behandling på institusjon, for eksempel innleggelse på avrusningsklinikk. Særlig kan innleggelse være aktuelt ved blandingsmisbruk med alkohol, rusmidler og/eller andre medikamenter.

Analyser og forskning

Divisjon for rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet, analyserer rutinemessig for en rekke benzodiazepiner og benzodiazepinliknende legemidler i blod, urin og andre kroppsvæsker, samt hår. Divisjonen har også analysemetoder for enkelte benzodiazepiner som ikke er registrert som legemidler i Norge. Analyseaktiviteten har generert forskning på benzodiazepiners effekter generelt og har bidratt til å belyse problemer rundt benzodiazepiner og benzodiazepinliknende legemidler i trafikken.

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.