En bil med piggdekk sliter løs 5 – 20 g støv per kjørte kilometer. Dette er opp til 100 ganger mer enn biler uten piggdekk. Bidraget fra dekkslitasje regnes til sammenligning å være 0,1-0,4 gram per kilometer. Omtrent 1/3 av støvet som ligger på veien (veistøvdepotet) er av en størrelse som kan avsettes i luftveiene (PM10). Veistøv som stadig virvles opp kan derfor utgjøre et betydelig helseproblem for personer som bor eller oppholder seg i områder med tett trafikk.
Type piggerDet er vist at mengden svevestøv øker med økende vekt på piggene. I Norge er i dag øvre grense for vekt 1,1 g. Bløtere pigger er vist å gi mindre mengde støv, men partiklene som produseres er av mindre størrelse enn dem som produseres med hardere pigger. Fordelen med mindre mengde produsert kan da fort bli oppveid av at små partikler antas å være mer helseskadelige enn større.
Type veidekke Typen veidekke velges ut fra kriterier som for eksempel slitasjestyrke, støynivå og kostnader. Eksperimentelle studier har vist at partikler fra forskjellige steintyper som brukes i veidekke i Norge, har ulik evne til å gi betennelsesreaksjoner i luftveiene og lungene. Kjøring på veidekke som inneholder harde steintyper fører til mindre mengde slitasjestøv enn veidekke med bløtere steintyper. Støvet som produseres fra harde steintyper, er imidlertid vist å inneholde finere støv enn tilsvarende fra bløtere steintyper. Det betyr at selv om mengden støv er mindre per vektbasis, kan antall partikler som produseres være minst like høyt. Den helseskadelige effekten må derfor vurderes både i forhold til mengde støv og partiklenes evne til å gi skade.
Kjørehastighet Lavere hastighet på biler og busser fører til lavere konsentrasjon av svevestøv i luften. Hastigheten har en viss betydning for produksjonen av svevestøv, og nedsatt kjørehastighet fører også til en betydelig reduksjon i mengde oppvirvlet støv.
Kjøretøyets vekt Omtrent dobbelt så mange lette biler bruker piggdekk sammenlignet med tunge kjøretøy. Tungtrafikk og busser bidrar likevel betydelig til produksjonen av veislitasjepartikler, siden slitasjen fra tunge kjøretøy er om lag 10 ganger større enn fra lette biler.
Nedbør og vind Produksjonen av veislitasjestøv som følge av piggdekkbruk er betydelig når veiene er tørre og bare. I perioder med vann, snø og is på veiene bindes støvet opp. I tørre perioder vil imidlertid vind og trafikk føre til at disse støvdeponiene virvles opp og bidrar til høye partikkelkonsentrasjoner i luften. På tørre, kalde vinterdager kan derfor partikler fra veidekkslitasje utgjøre en betydelig andel (> 80 %) av den totale mengde svevestøv i tett trafikkerte områder.
Partikler som slites fra veidekke på grunn av piggdekkbruk finnes i den groveste fraksjonen av PM10, det vil si i størrelsesområdet 2,5 – 10 µm (PM2,5 – 10). Flere studier har vist at grovfraksjonen av PM10 er av betydning for innleggelser på sykehus på grunn av luftveissykdommer, for eksempel astma og bronkitt. En nyere svensk undersøkelse viser at grove slitasjepartikler fra veidekke kan forårsake økte luftveisproblemer og flere akuttbesøk og innleggelser på sykehus. Eksponering for slike grove slitasjepartikler så imidlertid ikke ut til å ha tilsvarende betydning for innleggelse på grunn av hjerte-karsykdommer.