1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > hjerte- og karsykdommer > høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk - fakta om hypertensjon

Publisert 06.01.2004, Oppdatert 02.04.2014, 17:10 Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=42975
Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. Et blodtrykk rundt 120/80 regnes som et fint blodtrykk hos voksne.


 Diagram: sammenhengen mellom alder og systolisk blodtrykk
Diagram: sammenhengen mellom alder og diastolisk blodtrykk
Figur 1-2. Blodtrykket øker med alderen. Figur 1 viser systolisk blodtrykk og figur 2 diastolisk blodtrykk. Basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97 (HUNT 2). Kurvene viser gjennomsnittet av 2. og 3. blodtrykksmåling blant 30 040 menn og 34 429 kvinner.  

Hva er normalt blodtrykk?

Blodtrykket måles både når hjertet trekker seg sammen og når det er avslappet. Det første trykket har betegnelsen overtrykk eller systolisk blodtrykk. Det andre kalles undertrykk eller diastolisk blodtrykk.

Blodtrykk på 120/80 mmHg regnes som et fint blodtrykk for voksne. 

Øker med alderen

Blodtrykket øker med alderen, det ser man i de fleste samfunn. Kvinners blodtrykk øker mer enn menns. I gjennomsnitt har derfor eldre kvinner høyere systolisk blodtrykk enn eldre menn.

Naturmennesker og nonner i kloster er unntak, de beholder i større grad et jevnt blodtrykk gjennom livet.

Stress, kosthold og andre leveforhold i det moderne samfunnet kan medvirke til at blodtrykket øker.

Figurene 1 og 2 viser hvordan blodtrykket øker med alderen hos kvinner og menn. Før 60-årsalderen har kvinner lavere systolisk blodtrykk enn menn, etterpå er forholdet omvendt.

For diastolisk blodtrykk er kjønnsforskjellene mindre, her krysser kurvene hverandre først ved 80 års alder.  

Høyt blodtrykk - økt dødelighet

Høyt blodtrykk eller hypertensjon er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Figur 3 viser at dødeligheten av hjerneslag øker med økende blodtrykk. 

Figur 3
Figur 3. Risikoen for å dø av hjerneslag øker med økende blodtrykk. Fra Bergensundersøkelsen 1963-83.

Lavere blodtrykk forklarer nedgang i dødelighet av hjerneslag

Forekomsten av hjerneslag ble halvert hos norske menn i perioden fra 1950-70 til 2000. Dette kan ha sammenheng med at det gjennomsnittlige blodtrykket har gått ned i befolkningen.

- Flere undersøkelser viser at hvis man i en befolkning reduserer det systoliske blodtrykksnivået med 20 mmHg, vil man forvente en halvering av dødeligheten av  hjerneslag, sier seniorforsker Randi Selmer ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Redusert blodtrykk kan også føre til at de som rammes av hjerneslag, får et lettere slag.

De første befolknings-undersøkelsene for blodtrykk ble i Norge gjort i Bergen. Det skjedde i 1950-51 og 1963-64. Senere ble det gjort blodtrykksmålinger i forbindelse med 40-årsundersøkelsene i fylkene i perioden 1970-2001, inkludert Bergen.

Målingene viser at befolkningens blodtrykksnivå falt noe i perioden. Det er holdepunkter for at blodtrykket falt mest hos de eldste. I Bergen var blodtrykket hos eldre menn 7 mmHg lavere i 1992 enn i 1963.

- Kanskje har blodtrykket falt enda mer på 1990-tallet; tallene er usikre. Hvis vi antar at Bergen representerer et gjennomsnitt for Norge, vil jeg anslå at nedgang i blodtrykket kan forklare halvparten av den reduserte hjerneslagdødeligheten hos menn i perioden 1960-2000, sier seniorforsker Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet.

Hos kvinner kan lavere gjennomsnittlig blodtrykk kanskje forklare en enda større andel av nedgangen. Dødsfall som følge av hjerneslag falt med om lag 70 prosent hos kvinner i perioden fra 1950-60 til 2000. Hvis lavere gjennomsnittlig blodtrykk er hele forklaringen, skulle det teoretisk tilsi at gjennomsnittlig blodtrykk har falt med 35 mmHg i den voksne, kvinnelige befolkningen. Målingene viser imidlertid at blodtrykket ikke falt så mye. Hos eldre kvinner i Bergen falt det med 20 mmHg fra 1963 til 1992.

- Hvis vi går ut fra at gjennomsnittlig blodtrykk falt like mye hos eldre kvinner ellers i landet som i Bergen og plusser på ytterligere noe reduksjon utover 1990-tallet, kan vi si at redusert blodtrykk kan være årsaken til om lag 70 prosent av nedgangen i hjerneslag hos kvinner, sier Selmer.  

Hun legger til at blodtrykket stiger med alderen (figur 1-2), men i helseundersøkelser ser man at aldersstigningen er mindre hos de som ble født rundt 1950 enn hos de som ble født rundt 1900. Lavere blodtrykk i 1950-generasjonen kan skyldes endret livsstil og/eller bruk av medisiner.

Også nedgangen i kolesterolnivå, røyking og andre faktorer kan ha bidratt til nedgangen i hjerneslagdødeligheten i Norge. Dødeligheten begynte å gå ned før bruken av blodtrykkssenkende medisiner økte på slutten av 1980-tallet.

Høyt blodtrykk også risikofaktor for hjerteinfarkt

Høyt blodtrykk er også en risikofaktor for utvikling av hjerteinfarkt. Personer som har gått med høyt blodtrykk i mange år, har ofte fortykkelse av veggen i venstre hjertekammer. Dette er tegn på at hjertet er belastet.

Fylkesvis variasjon i blodtrykk

Høyt blodtrykk norske fylker, menn
Fig 4. Blodtrykk i norske fylker, menn 40-42 år. Større figurer viser andelen menn og kvinner som har moderat forhøyet og høyt blodtrykk i alle fylker 1997-99.

Blodtrykket varierer noe i norske fylker, viser helseundersøkelsene fra 1997-99. Flest hadde høyt blodtrykk i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt Finnmark, se fig 4.  

Gjennomsnittlig blodtrykk viktig indikator

- Gjennomsnittlig blodtrykk i en befolkning er en viktig indikator for folkehelsen, understreker forsker Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.

- Hvis gjennomsnittsnivået er så høyt at det medfører en viss, liten helserisiko, vil mange av morgendagens pasienter komme fra gruppen som har blodtrykk rundt dette nivået. Grunnen til dette er at størstedelen av befolkningen har blodtrykksverdier som ligger på eller nær dette nivået - det er mange "rekrutter", og da blir det mange sykdomstilfeller selv om hver enkelt ikke har særlig høy risiko.

I folkehelsearbeidet vurderes det derfor tiltak som virker på alle, i tillegg til å tilby medisiner til dem som ligger over bestemte behandlingsgrenser (Helsedirektoratet 2009/Nasjonale faglige retningslinjer).

Behandling av høyt blodtrykk

Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)

Helsedirektoratet har gitt ut Nasjonale retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer, disse inkluderer råd om behandling av høyt blodtrykk ved hjelp av livsstilsendringer og legemidler.

Forbruket av legemidler mot høyt blodtrykk økte betydelig fra slutten av 1980-tallet og har fortsatt å øke etter 2000, se figur 5.

Interaktivt diagram

Fig 5. Bruk av legemidler i behandling og forebygging av hjerte- og karsykdommer, inkluderer blodtrykksmidler. Kolesterolsenkende midler ikke inkludert. Menn og kvinner 2005-2012. Kilde: Reseptregisteret. Diagram: Norgeshelsa
  • Norgeshelsa statistikkbank - finn tall for andelen med forhøyet blodtrykk i fylkene 1985-2001 (venstre meny:  utgåtte tidsserier -> Helse og sykdom), samt bruk av legemidler i behandling og forebygging av hjerte- og karsykdommer (venstre meny: Helse og sykdom -> legemidler og helsetjenester).