Hjerte- og karsykdommene omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer. Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes.

• Hjerteinfarkt - faktaark om risikofaktorer og forebygging     
• Hjerneslag - faktaark om risikofaktorer og forebygging   

Et stort antall syke

Statistikk fra Hjerte- og karregisteret (HKR) viser at de første åtte månedene i 2012 fikk 10 500 personer et akutt hjerteinfarkt og 9000 et akutt hjerneslag som hoveddiagnose (HKR, 2012). Dette tyder på følgende årlige tall for hjerteinfarkt og hjerneslag:

• Hjertesykdom: Om lag 15 000 får et akutt hjerteinfarkt hvert år. Halvparten er under 74 år. I tillegg vil det være et antall som får angina pectoris, hjertesvikt eller annen form for hjertesykdom.
• Hjerneslag: Om lag 13 000 får et akutt hjerneslag hvert år. Halvparten er under 76 år. For hjerneslag tyder en undersøkelse fra Nord-Trøndelag på at ett av fire hjerneslag oppstår hos pasienter som har hatt slag tidligere (Ellekjær og Selmer, 2007).

Helseundersøkelser i 2000-2003 gir en indikasjon på hvor mange som lever med gjennomgått hjerteinfarkt og angina. Blant menn på 75 år oppga 16 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene at de hadde hatt hjerteinfarkt, mens 18 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene oppga angina. I samme undersøkelser oppga 10 prosent av mennene og 8 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen at de hadde gjennomgått slag (Graff-Iversen et al, 2007).

For hjerneslag har vi bedre beregninger, basert på undersøkelsen i Nord-Trøndelag. Ut fra denne kan vi anta at 55 000 lever med gjennomgått hjerneslag i Norge i dag (HUNT). På grunn av at vi har en aldrende befolkning, kan antallet øke til 110 000 i 2030 (Statens helsetilsyn).

I gjennomsnitt er menn yngre enn kvinner når de rammes av sitt første hjerneslag; 75 år mot 78 år hos kvinner. Antallet menn og kvinner som lever med hjerneslag vil likevel være om lag like stort, fordi det er flere kvinner i den eldre delen av befolkningen. To av tre slagpasienter er over 75 år (Ellekjær, 1997; Ellekjær og Selmer, 2006).

For akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag samlet er menn 7-10 år yngre enn kvinner når de rammes, viser tall fra Hjerte- og karregisteret (2012).

• Hjerte- og karregisteret ved Folkehelseinstituttet

Hjerte- og karsykdommer er hyppige dødsårsaker

Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de hyppigste dødsårsakene her i landet når vi ser alle aldersgrupper under ett. Mange av hjerte- og kardødsfallene skjer i høy alder.

I 2010 døde 5206 personer av iskemisk hjertesykdom som omfatter angina pektoris og hjerteinfarkt. Dødsfall som følge av hjerneslag var 3180 dette året.

I 2010 var det færre som døde av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn av kreft. Forholdet har endret seg betydelig bare på 20 år fordi stadig færre dør av hjerte- og karsykdom, samtidig som tallene for kreft har endret seg lite. I 1989 var det 50 prosent flere dødsfall som følge av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn det var av kreftsykdommer totalt.

Figur 1 nedenfor viser nedgangen i dødsfall for aldersgruppen 45-64 år som følge av de to største hjerte- og karsykdommene - iskemisk hjertesykdom og hjerneslag. Nedgangen gjelder begge kjønn, men endringene er størst for menn, fordi middelaldrende menn tidligere har hatt en betydelig høyere dødelighet enn kvinner. I dag er forskjellene mindre, men også for middelaldrende kvinner ser vi en klar nedgang i dødeligheten.

Den såkalte livstidsrisikoen for å dø av hjerteinfarkt var ved 2000 halvert i forhold til perioden 1970-75 og livstidsrisikoen har sunket ytterligere i perioden 2000-2010. De fleste infarktdødsfallene skjer nå etter 80 år.

Hjerteinfarkt: historisk utvikling 1940-2010

Dersom vi studerer den historiske utviklingen, ser vi at dødeligheten av hjerteinfarkt sank markert under 2. verdenskrig i perioden 1940-45 (Strøm 1951). Etter 1945 økte dødeligheten sterkt gjennom 1950- og 1960-årene, og mange menn døde av infarkt før de fylte 65 år. Særlig var dødeligheten høy i Finnmark.

• Figurer: Nedgang i hjerte-kardødelighet i Finnmark 1951-2002 (ppt) 

Figur 2 under viser hvordan stadig flere døde av infarkt i aldersgruppen 45-64 år fra 1951 til utviklingen snudde rundt 1970. 

Hjerteinfarkt: Variasjon mellom fylkene

I begynnelsen av 1990-årene hadde menn i de tre nordligste fylkene, særlig Finnmark, klart høyere infarktdødelighet enn landsgjennomsnittet. I de senere årene er forskjellene mellom de enkelte fylkene betydelig mindre. Se figur 3 nedenfor.  Før musepekeren over kartet og du ser tallet for det enkelte fylke i 2010. Figuren gjelder alle aldersgrupper menn. Tallene svinger noe fra år til år.

Hjerneslag: dødelighet 1970-2010

Siden 1950 har det vært en klar nedgang i dødeligheten av hjerneslag. Figur 4 viser utviklingen fra 1970 for to aldersgrupper kvinner og menn - 45-64 år og 65 år og over. 

Se også:

• Diagrammer som viser nedgangen for ulike aldersgrupper menn og kvinner for perioden 1951-2003  

Hjerneslag: Geografisk og etnisk variasjon

Også forekomsten av hjerneslag varierer mellom fylkene. Figur 5 viser dødelighet av hjerneslag for menn i 2010. 

Undersøkelser fra Malmø i Sverige viser at hyppigheten av hjerneslag varierer noe i ulike etniske grupper. Typen hjerneslag varierer også, for eksempel er hjerneblødning hyppigst blant immigranter fra Kina og Vietnam. Vi har ikke slik informasjon fra Norge (Kahn, 2004).

Sosioøkonomiske forskjeller

I den delen av befolkningen som har lav utdannelse og/eller lav inntekt, er hjerte- og kardødeligheten samlet sett høyere enn blant dem som har høyskole- og universitetsutdannelse. Jo høyere inntekt og utdnaning, jo lavere er dødeligheten av hjerte- og karsykdommner.

I Oslo er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer høyere i indre øst enn i ytre vest, viser en undersøkelse fra 1994-98. En rekke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er mer utbredt i Oslo øst enn i Oslo vest. Slike risikofaktorer er diabetes, mosjon i fritiden, daglig røyking og kroppsvekt.

Internasjonalt

I Norden har finske menn lenge hatt høyest dødelighet i Norden, men nedgangen har vært stor og Finland nærmer seg nå de andre landene. For kvinner er dødeligheten høyest i Danmark, fulgt av Finland.

I Island falt dødeligheten av hjertesykdom med 80 prosent i perioden 1981-2006. Islandske forskere har i en studie funnet at 75 prosent av denne nedgangen skyldes endringer i livsstil og 25 prosent skyldes bedre behandling.

• EuroPRevent-konferansen i 2009: nedgang i koronar hjertesykdom i Island 

Norge og andre nord- og vesteuropeiske land er i ferd med å nærme seg og til dels gå forbi Middelhavs-landene når det gjelder dødsfall som følge av hjerteinfarkt, selv om også de søreuropeiske landene har hatt nedgang. I 1996 var antall dødsfall hos menn 0-64 år for første gang lavere i Norge enn i Hellas. Siden 2003 har tallene for Norge vært om lag de samme som i Spania. De østeuropeiske landene har fortsatt høy infarktdødelighet. 

Figur 6: Dødsfall som følge av hjerteinfarkt i fire europeiske land. 1970-2010, aldersgruppen 0-64 år. Per 100 000 Kilde: WHOs Health For All Database, sist oppdatert januar 2012.

Også når det gjelder hjerneslagdødelighet ser vi nedgang andre nordiske og europeiske land.  

Figur 7. Dødeligeten av hjerneslag i nordiske land og EU gjennomsnitt, fram til 2000. Menn. Kilde: WHO, Health For All Database. Større figur: Hjerneslag dødelighet i Norden og EU