1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > drikkevann > vannbehandling

Desinfeksjon av drikkevann med klor

Publisert 04.12.2003, Oppdatert 04.03.2013, 14:16 Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=42118
Bakterier og virus kan smitte selv ved meget lave konsentrasjoner i drikkevann. Da det i praksis ikke er mulig å forhindre at avføring fra dyr eller mennesker sporadisk tilføres vannkilder, må drikkevann desinfiseres.

Klortank Foto: Eyvind Andersen.Klor er per i dag på verdensbasis det hyppigst brukte middel til desinfeksjon av drikkevann, og det kan med rette sies at klor er det enkeltkjemikalium som har reddet flest menneskeliv. Det er dokumentert at selv lave klordoser, tilsvarende de vi bruker i Norge, gir god beskyttelse mot de vanligste vannbårne sykdommene. I de senere år har interessen for UV-bestråling og ozonering vært sterkt økende internasjonalt. I Norge er UV-bestråling blitt en vanlig desinfeksjonsmetode, etter hvert også på store vannverk. Folkehelseinstituttet typegodkjenner UV-anlegg, jf. menypunkt om godkjente produkter i venstremargen. Ozonering har så langt ikke funnet særlig innpass i Norge til desinfeksjon av drikkevann. Et alternativ til desinfeksjon er membranfiltrering med tilstrekkelig små porer, da dette vil fjerne alle smittestoffer fra vannet.

I de senere år har det blitt fokusert på "nye" typer sykdomsfremkallende organismer (det vil si sykdomsfremkallende organismer som vi tidligere ikke var klar over at fantes i norske drikkevannskilder). Hvilestadier av vannbårne parasitter som Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis, samt sporer av enkelte bakterier, er meget resistente mot klor. Selv om kloren har tjent oss godt innen norsk vannbehandling, er det derfor grunn til å vurdere andre vannbehandlingsmetoder for å forhindre vannbåren smitte.UV-bestråling i tilstrekkelig dose inaktiverer parasitter og bakteriesporer effektivt. Membranfiltrering, ozonering og koagulering (kjemisk felling)/filtrering vil også kunne være aktuelle behandlingsmetoder når man må ha en vannbehandlingsbarriere mot slike mikroorganismer.