1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > depresjon > depresjon

Faktaark om depresjon

Publisert 02.12.2003, Oppdatert 30.01.2014, 13:44 Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=41924

Depresjoner er meget hyppige i befolkningen, mellom seks og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer. 

deprimertDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare.

Vanligst blant kvinner og i byene

Depresjoner er vanligere i byene enn på landet. En undersøkelse av Oslos befolkning, utført av Kringlen Torgersen og Cramer, viser at 10 prosent av alle menn og 24 prosent av alle kvinner har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet. Henholdsvis 6 og 13 prosent har hatt en langvarig, men ofte noe mildere depresjon i minimum to år (dystymi). En undersøkelse av Sogn og Fjordane gjort av samme forskergruppeviser viser lavere forekomst. De fant her at 6,7 prosent av menn og 10,0 prosent av kvinner har her hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet. Disse forskjellene mellom Oslo og Sogn og Fjordane viser kanskje at forekomsten generelt varierer mellom regioner, men først og fremst viser de at forekomsten er høyere i store byer enn i mindre byer og på landet. Risikoen for depresjon øker fra barn til voksen. I voksen alder forandrer ikke risikoen seg så mye med økende alder, selv om den ser ut til å stige noe helt mot slutten av livet. Det er uklart om utbredelsen av depresjon har endret seg over tid, men enkelte undersøkelser kan tyde på at den har økt noe.

Symptomer: Irritabel eller trist

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Søvn og appetitt påvirkes i den ene eller andre retning.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer. Halvparten av dem som rammes av depresjon for første gang, får en ny episode senere.

Årsaker

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel. Både menn og kvinner kan ha mindre energi eller bli nedstemte om vinteren.

Behandling: Samtaler og legemidler

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er behandling særlig viktig.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning. Misbruk av alkohol kan forverre en depresjon.

Referanser

Mykletun A, Knudsen AK, Mathiesen KS (2009) Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo: Folkehelseinstituttet

Kringlen E, Torgersen S, Cramer V (2001) A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry 158,1091–1098

Kringlen E,Torgersen S, Cramer V (2006) Mental illness in a rural area. A Norwegian psychiatric epidemiological study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 41, 713–719

Ayuso-Mateos, J. L. Vazquez-Barquero, J. L., Dowrick, C., Lehtinen, V.,Dalgard, O. S., Casey, P., Wilkinson, C., Lasa, L., Page, H., Dunn, G., Wilkinson, G. (2001) Depressive disorders in Europe: prevalence figures from the ODIN study. British Journal of Psychiatry 179, 308-316

Hollon, S. D., Stewart, M. O, Strunk, D. (2006) Enduring effects for cognitive behavior therapy in the treatment of depression and anxiety. Annual Review of Psychology, 57, 285-315.

Kessler, R.C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R.,Merikangas, K.R. and Walters, E.E. (2005) Lifetime Prevalence and Age-of-Onset Distributions of DSM-IV Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62, 593-602.

Murphy, J. M., Laird, N. M., Monson, R. R., Sobol, A.M., Leighton, A. H. (2000) Incidence of depression in the Stirling County Study: historical and comparative perspectives. Psychological Medicine, 30, 505-514
The ESEMeD/MHEDEA 2000 Investigators (2004). Prevalence of mental disorders in Europe: results from the European Study of the Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project. Acta Psychiatrica Scandinavica, 109(Suppl. 420), 21-27.

Bijl, R.V., Ravelli, A. and van Zessen, G. (1998) Prevalence of psychiatric disorder in the general population: results from the Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study (NEMESIS). Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 33, 587-595.

Pirkola SP, Isometsa E, Suvisaari J, Aro H, Joukamaa M, Poikolainen K, Koskinen S, Aromaa A, Lonnqvist JK (2005) DSM-IV mood-, anxiety- and alcohol use disorders and their
comorbidity in the Finnish general population -Results from the Health 2000 Study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 40, 1-10.

Kessler, R.C., Chiu, W.T., Demler, O. and Walters, E.E. Prevalence, Severity, and Comorbidity of 12-Month DSM-IV Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 2005. 62(6): p. 617-627.