1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > angstlidelser > fobier

Fobier - faktaark

Publisert 28.08.2007, Oppdatert 30.01.2014, 13:01 Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=65883

Om lag én av 20 opplever agorafobi og én av sju sosial fobi (sosial angst) i en slik grad at det har betydning for livskvalitet og psykisk helse. Såkalte enkle fobier som redsel for slanger eller krypdyr er vanligere, men mindre invalidiserende.

HusedderkoppFobi kommer av det greske ordet fobos og betyr redsel eller skrekk. En fobi er kroppslige fryktreaksjoner som kommer automatisk, og som ikke kan kontrolleres av viljen.          

Fobi regnes med til angstlidelsene. Selv om mange har en eller flere irrasjonelle eller uforklarlige redsler, regnes det bare som fobi og en psykisk lidelse dersom angstreaksjonene virker hemmende i dagliglivet.  

Ulike former for fobi

Det er vanlig å skille mellom tre ulike former for fobier. En person kan ha flere av dem på samme tidspunkt:  

  • Agorafobi kommer fra gresk, og betyr ”frykt for markedsplassen”. Personer med agorafobi er redde for å begi seg inn i ukjente områder eller for å havne i situasjoner der de ikke raskt vil kunne få den hjelpen de måtte trenge, for eksempel dersom de skulle få et illebefinnende. Det kan være redsel for å reise alene på bussen, gå i butikken, bevege seg i åpne områder og folkeforsamlinger.
  • Sosial fobi kalles også sosial angst. Personer som har sosial fobi, føler seg usikre i sosiale sammenhenger. De kan for eksempel ha vansker med å spise i andres nærvær eller gå opp på en talerstol. De føler ubehag når andre betrakter dem, for eksempel mens de arbeider.
  • Enkel fobi: Enkel fobi ytrer seg som frykt for eksempel for spesielle dyr, som hunder, slanger, mus og insekter, eller en situasjon, som å fly, være høyt oppe i et tårn eller frykt for tordenvær. Graden av enkel fobi kan variere. Noen har kun ett dyr eller én enkelt situasjonen de er redde for, mens andre kan ha flere fobier som påvirker store deler av deres liv og dermed blir en psykisk lidelse.

Når kraftige fobireaksjoner utløses, oppstår det raskt en rekke kroppslige reaksjoner på samme måte som ved angstanfall. Kroppen gjør seg klar til å yte maksimalt og øker blodtilførselen til musklene. Det krever at hjertet slår raskere, og at pulsen og blodtrykket endres. Videre blir kroppen anspent, det produseres derfor mer varme, og en begynner å svette. Det kan gi frysninger gjennom kroppen. Det er også vanlig å bli rød i ansiktet og at kroppen skjelver. Andre reaksjoner kan være at pupillene utvides, og at munnen blir tørr.

Angsttilstander som blant annet fobier begynner ofte i ung alder og kan starte allerede i barneårene. En oppfølgingssstudie fra Tyskland viser at de fleste tilfeller av sosial fobi/angst starter mellom 10 og 20 års alder, og at sosial angst øker risikoen for depresjon senere i livet.
(Ref.  Beesdo K, Kringlen E).  

Agorafobi og sosial fobi er de to fobiene som skaper størst funksjonshemminger. Agorafobi regnes for å være den mest invalidiserende formen for fobi, og noen pasienter blir helt og holdent bundet til hjemmet. En person med sosial fobi kan på den annen side få problemer i arbeid, utdanning og i forhold til det annet kjønn.

Forekomst i Norge

En undersøkelse blant 2200 tilfeldig utvalgte voksne mennesker i Oslo i 1994-97 viser følgende forekomst av fobier:

  • Agorafobi: 3 prosent av voksne menn og 9 prosent av voksne kvinner hadde tidligere hatt agorafobi i så stor grad at det kunne betegnes som en psykisk lidelse. Henholdsvis én og fem prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
  • Sosial fobi: 9 prosent av voksne menn og 17 prosent av voksne kvinner hadde hatt sosial fobi. Henholdsvis 5 og 11 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året. Sosial fobi er en av de tre hyppigste psykiske lidelsene i tillegg til depresjon og alkoholmisbruk.
  • Enkel fobi: 9 prosent av voksne menn og 20 prosent av voksne kvinner hadde hatt enkel fobi. Henholdsvis 6 og 15 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
  • Tallene fra Oslo er på samme nivå som de som ble funnet ved en lignende nasjonal undersøkelse i USA hvor en brukte samme intervjumetode.

(Ref. Kringlen, Torgersen, Cramer 2001).

De virkelige tallene er trolig noe høyere, fordi de som har mest plager, deltar i mindre grad i slike intervjuundersøkelser. På den annen side vil tallene for Norge som helhet være lavere enn for Oslo, fordi psykiske lidelser er hyppigere i Oslo enn i Norge som helhet. (Ref. Kringlen E 2002).

Fobier forekommer to-tre ganger oftere hos kvinner enn hos menn.

Enslige og personer med lav inntekt eller utdannelse er overrepresentert blant dem som har sosial fobi. Når en ser på livstidsforekomsten i Oslo, er både enkle fobier og sosial fobi hyppigst i ytre, østlige bydeler og minst hyppig i ytre, vestlige bydeler. (Ref. Torgersen, Cramer, Kringlen 2002).

Årsaker

Som ved alle  psykiske lidelser er både livserfaringer og biologiske forhold viktige årsaksfaktorer. Tvilling- og adopsjonsstudier viser at det er stor forskjell mellom personer når det gjelder genetiske anlegg for fobier. Samtidig er det grunn til å anta at alle mennesker i mer eller mindre grad er genetisk programmert til å være redde for bestemte ting eller situasjoner. Gjennom menneskets utvikling har trolig redsel for slanger og farlige insekter gitt økt overlevelse. Derfor kan det hos mennesket ha festet seg en såkalt genetisk betinget disposisjon for frykt for bestemte farer. Av og til vil en slik disposisjon gi overreaksjoner - fobi. Slike overreaksjoner oppstår selv om det man frykter, f. eks. slanger, ikke lenger utgjør noen fare i de fleste samfunn.

Behandling 

Fobier behandles først og fremst med psykoterapi. Kognitiv terapi og eksponeringsterapi er mye brukt. Ved kognitiv terapi legges det vekt på å bryte ”negative tanker” om at det vil få katastrofale følger å bli utsatt for det en frykter. Ved eksponeringsterapi trener en forsiktig på situasjoner der en ellers føler sterkt ubehag. Gradvis øker tilstedeværelsen av det som framkaller frykten. Man kan for eksempel starte med å snakke om edderkopper, mens siste del av eksponeringen går ut på å våge å holde en i hånden.

Fobier kan også behandles med antidepressive midler, men slike midler har stort sett kun virkning dersom pasienten samtidig er deprimert. Som regel får pasienten tilbake plagene når en stopper bruken av medikamenter.