1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > kols > kols - kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS - fakta om kronisk obstruktiv lungesykdom

Publisert 13.11.2013, Oppdatert 02.04.2014, 17:19 Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=55604

Over 200 000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men abeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle.

røyk

Når sigarettrøyk, gasser eller svevestøv gjennom flere år irriterer luftveiene og utløser kronisk hoste og bronkitt, kan tilstanden utvikle seg til kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Obstruktiv betyr at noe er trangt, ved KOLS er det hevelser og unormalt mye slimproduksjon i de små bronkiegrenene, og dette hemmer luftstrømmen. Lungevevet kan også være mindre elastisk enn før.

I tillegg har de fleste med KOLS mer eller mindre emfysem, noe som innebærer at lungeblærene er skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen. 

KOLS-pasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Under anfallet trekker luftrørsgrenene seg sammen, slik at det blir enda trangere i brystet. Særlig blir det tungt å puste ut. Ulike irriterende stoffer og virusinfeksjoner kan utløse slike anfall.

Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er de første tegnene på KOLS. Ved fysisk anstrengelse blir en tungpusten og får hoste. Ved mer alvorlige tilstander kan en få problemer også i hvile. Sykdommen gir betydelig funksjonshemming. 

Internasjonalt benyttes oftest de såkalte GOLD-retningslinjene for diagnose av KOLS, disse ble sist oppdatert i 2005. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom KOLS og astma. GOLD-kriteriene forutsetter blant annet at en måler lungefunksjonen etter at pasienten har inhalert et legemiddel som utvider luftveiene. Da hindrer en at astmatilfeller feilaktig blir diagnostisert som KOLS. GOLD står for Global Initiative of Chronic Obstructive Lung Disease.

Årsaker og risikofaktorer

Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Sammenlignet med ikke-røykere har røykere i gjennomsnitt 4,2 ganger større risiko og eks-røykere 3,6 ganger økt risiko for KOLS. Risikoen øker med høyere tobakksforbruk. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har 6 ganger høyere risiko for KOLS enn personer som ikke har røykt.
(Johannessen A 2005).

Luftforurensing i arbeidsmiljøet eller utendørs kan også føre til KOLS. Personer som arbeider i et miljø med bl.a. kvartsstøv og metallholdige gasser, eller som arbeider i gruver og tunneler, har økt risiko for sykdommen. Det er mulig at fysisk inaktivitet og kostholdsfaktorer også kan påvirke risikoen, her har vi manglende kunnskap.
(Bakke m fl 1991).

Arvelige faktorer spiller inn når det gjelder den enkeltes risiko for å utvikle KOLS.

Utbredelse

En befolkningsundersøkelse fra Hordaland i 1996-97 viser at om lag sju prosent eller om lag èn av 14 nordmenn i alderen 26-82 år har KOLS  (Johannessen A 2005, Thorax). Undersøkelsen er gjennomført etter de såkalte GOLD-kriteriene, der maksimalt utåndingsvolum er testet etter bruk av et luftveisutvidende middel.  Hvis vi antar at forekomsten er den samme i resten av landet, innebærer det at om lag 200 000 voksne personer har KOLS.

Senere har Helsedirektoratet publisert nye beregninger som sier at nærmere 250 000 til 300 000 har besvær på grunn av kols. Andelen er likt fordelt mellom menn og kvinner, i motsetning til tidligere hvor flest menn ble rammet. Forekomsten har særlig økt kraftig i eldre aldersgrupper.

Hordalandsundersøkelsen viser at mer enn ni av ti har mild eller moderat KOLS. Hvis dette gjelder også i dag, og vi bruker Helsedirektoratets beregninger, vil 25 000 - 30 000 av de med kols-besvær ha alvorlig sykdom. Det innebærer blant annet at lungekapasiteten er under 50 prosent av det som forventes for alderen.

20 000 nye kolspasienter hvert år

En ni år lang oppfølgingsundersøkelse fra Hordaland i perioden 1987-1996 viser at om lag 0,7 prosent av voksne i alderen 18-74 år får KOLS hvert år. Omregnet for hele befolkningen innebærer det at om lag 20 000 voksne rammes i året. Forekomsten er høyest for aldersgruppen 60-74 år, av disse utviklet nesten en av fem (19 prosent) KOLS i niårsperioden. Tilsvarende for aldersgruppen 45-49 år var ti prosent.
(Johannessen A 2005, Int J Tuberc Lung Dis)

Vel 2000 dør hvert år

Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at kols er en nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft. Årlig dør vel 2000 med kols (2012).  

Sosiale ulikheter

Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og yrke. En kjenner ikke de underliggende årsakene, men forhold gjennom hele livet kan ha betydning. Faktorer i søkelyset er blant annet fødselsvekt og luftveisinfeksjoner i barndommen og miljøfaktorer som kosthold, luftforurensing og boligstandard gjennom livsløpet. Slike faktorer varierer med sosioøkonomisk status. Bakke 1995, Johannessen 2005, Næss 2004.

Halvparten av tilfellene er ukjente

Hordalandsundersøkelsen viser at under halvparten (43 prosent) av dem som fikk diagnosen gjennom oppfølgingsundersøkelsen i 1995-96, hadde vært diagnostisert hos lege tidligere. En må derfor anta at mange lever med sykdommen uten å vite om det.

Utvikling over tid

Kvinner begynte tidsmessig å røyke seinere enn menn (fig 1), og ligger derfor etter i tid når det gjelder utvikling av kroniske lungesykdommer. Mange kvinner som har røykt i mange år, kommer nå i en alder hvor risikoen for KOLS øker.

Fig1. Andelen kvinner og menn som røyker daglig, 16-74 år. 1997-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå.  

For årene framover kan vi tenke oss at mer fokus på KOLS kan medføre at flere får diagnosen, og antall pasienter med diagnosen KOLS øker. Hvis en økende andel slutter å røyke og/eller kommer til behandling tidlig i forløpet, kan symptomene mildnes og antall pasienter reduseres (Hoogendorn, 2005).

Behandling

Har man først utviklet KOLS, kan ikke behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse forverring av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon (Eagan, 2004). Legemidler og ulike tiltak kan lindre symptomene. Tiltakene virker best dersom sykdommen diagnostiseres tidlig i forløpet. 

Dødeligheten av KOLS er høy. Blant pasienter som legges inn i sykehus pga KOLS, dør 25 prosent i løpet av to år, og halvparten i løpet av fem år. Det viser tall fra KOLS-registeret ved Haukeland universitetssykehus/Universitetet i Bergen. Dette er høyere enn dødeligheten av akutt hjerteinfarkt og mange kreftsykdommer.  

Kostnader

I Sverige er det beregnet at totale kostnader pga KOLS er om lag ni milliarder SEK i året, fordelt på 42 prosent direkte og 58 prosent indirekte kostnader. Etter disse beregningene utgjorde personer med moderate og alvorlige symptomer henholdsvis 13 og fire prosent av alle KOLS-rammede og sto for henholdsvis 41 og 30 prosent av totalkostnadene. Dersom tilsvarende forhold gjelder for Norge, koster KOLS om lag 4,5 mia kr per år.
(Jansson SA 2002).

Internasjonalt

Beregninger fra Europa og Nord-Amerika tyder på at mellom fire og ti prosent av den voksne befolkningen har KOLS i ulike land, dette samsvarer med undersøkelsen fra Hordaland (Halbert, 2003).

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppgir at KOLS er den fjerde hyppigste dødsårsaken i verden i dag. Beregninger viser at innen 2020 vil KOLS være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt (Murray og Lopez).

Statistikk fra ikke-vestlige land er sparsom. Undersøkelser fra enkelte utviklingsland viser at kvinner er rammet noe hyppigere enn menn, dette tror en skyldes at kvinner er mer innendørs og påvirkes av os og gasser fra matlaging. En studie fra storbyer i Sør-Amerika viser at 8-20 prosent har KOLS (Menezes, 2005).

Forskning og befolkningsundersøkelser

Hordalandsundersøkelsen var en spørreskjemaundersøkelse blant 4992 voksne fra Bergen og omliggende kommuner i 1985. En stor del av deltakerne ble senere fulgt opp i undersøkelser i 1987-88, 1996-97 og 2003-04. Disse oppfølgingsundersøkelsene omfattet blant annet spørreskjema og lungefunksjonstesting. Deler av undersøkelsen i 1985 ble ledet av Statens helseundersøkelser (nå innlemmet i Folkehelseinstituttet).

Politiske og offentlige tiltak

I 2006  la regjeringen fram en nasjonal strategi for KOLS for perioden 2006-2011. I 2007 ble det opprettet et Nasjonalt KOLS-råd. 

  • Nasjonal strategi for KOLS 2006-2011 (pdf) - Helse- og omsorgsdepartementet
  • Nasjonalt KOLS-råd - Helse- og omsorgsdepartementet

Mer informasjon for pasienter og pårørende

Hvis du har spørsmål om KOLS, kan du ringe KOLSlinjen som drives av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Linjen har gratis grønt nummer fra fasttelefon: 800 89 333. Telefonen er betjent av erfarne sykepleiere.