Psykososiale faktorer bidrar til sosial ulikhet i psykisk helse

Det er stor ulikhet i forekomsten av psykiske plager i Norge. Tall fra FHI viser at psykiske plager øker med fallende sosial status og lignende forskningsresultater er funnet i andre europeiske land. Det har imidlertid vært diskutert hvorvidt lav sosioøkonomisk status er et resultat av dårlig psykisk helse, eller hvorvidt lav sosial status øker risikoen for å utvikle psykiske plager.

Denne studien belyser hvilke faktorer som påvirker sosial ulikhet og resultatene viser at psykososiale faktorer som lav tillit til egen mestringsevne, følelse av maktesløshet, følelse av manglende kontroll over arbeidssituasjonen, manglende sosial støtte og negative livshendelser, spesielt økonomiske problemer spiller en viktig rolle. Risikofaktorene er hovedsakelig de samme for kvinner og menn.

Livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, dårlig fysisk helse, BMI og røyking påvirker også graden av sosial ulikhet i psykisk helse. Følelsen av manglende kontroll over eget liv på ulike områder kan derfor forklare hvorfor forekomsten av psykiske plager er høyere blant personer med lav sosioøkonomisk status. Opplevelsen av maktesløshet og frustrasjon over manglende kontroll kan over tid føre til utvikling av angst og depresjon.

Studien kan ikke med sikkerhet slå fast hvorvidt følelsen av manglende kontroll skyldes personlighetstrekk eller om det er en reaksjon på en vanskelig livssituasjon, men resultatene peker i retning av at både individuelle faktorer og situasjonen den enkelte befinner seg spiller inn.

- Det er imidlertid vanskelig å trekke slutninger om hva som er årsak og virkning i en slik tverrsnittsundersøkelse, sier professor emeritus Odd Steffen Dalgard.

Dalgard er forfatter av artikkelen ”Social inequalities in mental health in Norway: possible explanatory factors” som nylig er publisert i International Journal of Equity in Health.

Viktig kunnskap i forebyggende arbeid

Studien konkluderer med at individuelle karaktertrekk, som lav tillit til egen mestringsevne, og faktorer knyttet til selve livssituasjonen, som lite sosiale støtte, økonomiske problemer og følelse av maktesløshet, begge bidrar til sosial ulikhet i psykisk helse. Det ser ut til at opplevelsen av maktesløshet står sentralt og påvirkes av både individuelle og sosiale forhold. Selv om det er vanskelig å trekke sikre slutninger om årsaksforhold i den foreliggende undersøkelsen, peker resultatene i samme retning som i undersøkelser der en har fulgt befolkningen over tid.

- Både individuelle, sosiale og politiske forhold bidrar til den sosiale ulikheten i psykisk helse, og forebyggende tiltak må derfor rettes mot alle ledd i årsakskjeden, sier Dalgard.

Om studien

Studien er basert på data fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) 2000-2001, et samarbeidsprosjekt mellom FHI, Universitetet i Oslo og Oslo kommune. Totalt 18800 personer i Oslo i alderen 30, 40, 45, 60 og 75 år deltok i undersøkelsen. Et utvalg på 12.300 personer i alderen 30-60 år født i Norge, Vest-Europa eller Nord-Amerika ble brukt i denne studien. I tillegg er det brukt registerdata på demografi, livsstil og sosiale tjenester fra Statistisk sentralbyrå.