1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > psykisk helse > nyheter
Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=87809
Et godt oppvekstmiljø i familien fremmer barns psykiske helse. Hjemmebesøksprogram rettet mot førskolebarn i kommunene er blant tiltakene som viser god forebyggende effekt og anbefales av Folkehelseinstituttet. Ett av hjemmebesøksprogrammene som anbefales har som mål å finne fram til og hjelpe barn som blir mishandlet.

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.comDette kommer frem i den nye rapporten ”Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger”, som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten ble offentliggjort 17. januar.

Rapporten oppsummerer kunnskapen vi har om forebygging av psykiske lidelser, og viser hva som er gode og effektive tiltak på en rekke arenaer: i kommunen, i familien og oppvekstmiljøet, i skolen og på arbeidsplassen. Rapporten anbefaler 50 forebyggende tiltak.

Hjemmebesøk er funnet å være et godt virkemiddel for å oppdage begynnende problemutvikling og risikofylte oppvekstforhold hos familier flest. Etablering av hjemmebesøksprogrammer rettet mot førskolebarn er derfor blant de ti tiltakene som Folkehelseinstituttet anser som viktigst.

– Slike hjemmebesøksprogrammer er gode tiltak som kommunene kan bruke for å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder forebyggende og helsefremmende arbeid, sier ansvarlig for rapporten, Ellinor F. Major ved Folkehelseinstituttet, assisterende divisjonsdirektør ved divisjon for psykisk helse.

Forebygge fysiske og seksuelle overgrep mot barn

Folkehelseinstituttet anbefaler hjemmebesøksprogram for å forebygge fysiske og seksuelle overgrep mot barn.

– Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for senere psykiske problemer. Vi anbefaler at det settes i gang hjemmebesøksprogrammer rettet mot førskolebarn i kommunene, både for å redusere risikofaktorer for barnemishandling gjennom å forbedre foreldres omsorg, og for å finne fram til og hjelpe barn som blir mishandlet. Det er dokumentert at ulike hjemmebesøksprogrammer har lykkes både i å redusere risikofaktorer for barnemishandling og å minske forekomsten av overgrep på kort og lang sikt., sier Major.

Ifølge internasjonal forskning omfatter de mest lovende forebyggingstiltakene mot barnemishandling utvidede tilbud om helsekontroller, foreldreopplæring og sosial støtte til gravide kvinner og familier med småbarn, i deres egne hjem.

Det er svært usikre tall når det gjelder forekomst av både fysiske og seksuelle overgrep – det avhenger blant annet av metode og definisjon av hva som utgjør et overgrep.

Støtte til familier med langvarige belastninger

Ett av de andre hjemmebesøksprogrammene som anbefales i rapporten tar sikte på å redusere atferdsproblemer hos førskolebarn.

Tall fra TOPP-studien ved Folkehelseinstituttet tyder på ar 3-4 % av barn mellom halvannet og fire år ofte var svært aggressive og vanskelig å oppdra, mens rundt 2 % hadde langvarige og hyppige raserianfall. Tall fra internasjonale undersøkelser rapporterer at den gjennomsnittlige forekomsten av ADHD på verdensbasis er på om lag 5%.

– I rapporten anbefaler vi at hjemmebasert støtte- og behandlingstiltak tilbys alle familier som har mange eller langvarige belastninger og liten sosial støtte. Det er vist at flere av tiltakene og programmene forbedrer barnas oppvekstvilkår og psykiske helse gjennom ganske enkle grep rettet mot å gi støtte og opplæring til foreldrene, sier medforfatter av rapporten, Kristin Schjelderup Mathisen, avdelingsleder ved divisjon for psykisk helse.

Det er vist best effekt av programmer der:

  • Foreldrene lærer bedre foreldreferdigheter og mer effektive oppdragelsesteknikker. Dette minsker barnas symptomer og setter foreldrene bedre i stand til både å støtte barnas utvikling og å sette grenser.
  • Foreldrenes egen livssituasjon bedres. Dette styrker foreldrenes mestringsevne, selvtillit og trivsel og bedrer barnas sosiale ferdigheter.

Det anbefales at man så tidlig som mulig identifiserer familier med store belastninger, slik at man tidlig kan iverksette hjemmebaserte støttetiltak.

– De manualbaserte tiltaksprogrammene som i dag er utviklet for å redusere forekomsten av atferdsproblemer hos førskolebarn gir grunn til optimisme, fordi de effektivt reduserer symptomnivået hos barn. De positive virkningene er vist å vare i flere år etter at intervensjonene er avsluttet, sier Kristin Schjelderup Mathisen.

De ti viktigste forebyggende tiltakene i rapporten

Anbefalingene i rapporten bygger på forskningsbasert kunnskap. Det er lagt vekt på både enkeltundersøkelser fra Norge og de andre nordiske landene, og på litteraturoppsummeringer av forskning internasjonalt. På mange områder foreligger det lite forskning om tiltak. Når kunnskapsgrunnlaget har vært svakt, peker rapporten på tiltak som bør utvikles eller videreutvikles og evalueres vitenskapelig.

Her følger de ti tiltakene som Folkehelseinstituttet anser som viktigst. I rapporten er tiltakene fargekodet ut fra hvor godt forskningsgrunnlaget er:

  • Høy sysselsetting. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer.
    Mot dette er konjunkturpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken de viktigste grepene, samt tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding.
  • Helsefremmende skoler. En helsefremmende skole er kjennetegnet ved et miljø hvor
    elevene ikke blir mobbet, hvor de er del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt og anbefales gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge.
  • Høykvalitetsbarnehager. Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet. 
  • Forebyggende tiltak på eldresentre. Eldresentrene bør videreutvikles på en slik
    måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon.
    Psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak blant eldre er et forskningssvakt område av stor samfunnsmessig betydning. Det er behov for en egen utredning av hvilke universelle, selektive og indiserte tiltak som bør utvikles og effektevalueres for eldre. 
  • Hjemmebesøk til førskolebarn. Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for
    senere psykiske problemer. Hjemmebesøksprogrammer for å identifisere barn som blir mishandlet og redusering av dette problemet bør iverksettes i kommunene. Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som styrker foreldreferdigheter bør tilbys alle familier med førskolebarn. Særlig viktig er det å gjennomføre programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger og familier der det er barn med funksjonshemminger eller begynnende symptomutvikling. 
  • Arbeid med bistand. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer.
    Det er også en risikofaktor for unødige negative konsekvenser av å leve med en psykisk lidelse. På individnivå har programmer som ”Arbeid med bistand” vist god effekt. Slike programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. 
  • Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon. Støttegrupper,
    selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (f. eks. kurs i mestring av depresjon og internettbaserte programmer) kan både forebygge og redusere symptomer på depresjon. Slike grupper og programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. Skoleprogrammer og bedriftsprogrammer mot angst og depresjon bør videreutvikles og testes med utgangspunkt i de mest vellykkete nordiske programmene og gjøres tilgjengelige for skoler og arbeidsplasser. 
  • Programmer for forebygging av søvnproblemer. Søvnproblemer er kanskje landets
    mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem, og er også debutproblem ved de fleste psykiske lidelser. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og søvnhygiene har vist seg å være svært effektive teknikker ved behandling av søvnproblemer. På grunnlag av dette bør programmer for forebygging av søvnproblemer utvikles og testes. 
  • Sterk evalueringsforskning. Evaluering av forebyggende tiltak må være
    forskningsbasert og omfatte både iverksetting (implementering), virkning (effekt), lønnsomhet (kostnad-nytte) og om folk vil ha dem (brukertilfredshet). I tillegg til å styrke etablerte forskningsmiljøer er det behov for en nasjonal enhet for evalueringsforskning. Viktige oppgaver for en nasjonal enhet vil blant annet være å bistå kommuner og fylkeskommuner med uttesting av lovende tiltak, å kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt å evaluere større programmer. En slik enhet må samarbeide nært med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. For å styrke forskning om tiltak og virkemidler og for å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøene, bør det i tillegg etableres et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd.

I kapitel fem i rapporten listes alle de 50 tiltakene opp.

20.01.2011