1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > psykisk helse > nyheter
Publisert 19.01.2011, oppdatert: 05.03.2013, 17:27 Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=87771
Helsefremmende skoler, forebygging på eldresentre og programmer for å forebygge angst og depresjon trekkes frem som viktige tiltak for å fremme befolkningens psykiske helse i fremtiden. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet som presenterer 50 anbefalte forebyggende tiltak. Rapporten er den første oppsummeringen av kunnskap om forebygging av psykiske lidelser i Norge.

Direktør ved Folkehelseinstituttet, Geir Stene-Larsen, overleverte rapporten til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 17. janaur.

Direktør ved Folkehelseinstituttet, Geir Stene-Larsen, overleverte rapporten til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 17. janaur.

Rapporten ”Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger” er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Sentrale og lokale helsemyndigheter, samt statlige og kommunale myndigheter utenfor helsevesenet, vil ha nytte av rapporten i sitt arbeid.

Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem og kan føre til redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet.

Skole og eldresentre som forebyggende arenaer

Rapporten slår fast at i det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, eldresentre, familieliv og livsstil være vel så virkningsfulle som tiltak i helsevesenet.

– Befolkningens helse blir i stor grad påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll, sier ansvarlig for rapporten, Ellinor F. Major ved Folkehelseinstituttet, assisterende divisjonsdirektør ved divisjon for psykisk helse.

– Skolen er et eksempel: Den er en viktig forebyggende arena fordi skoler gir utdanning og kompetanse, som igjen gir arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen gir også venner, fellesskap og følelse av tilhørighet, og opplevelsen av å mestre beskytter mot psykiske plager.

Ett av tiltakene vi anbefaler i rapporten er helsefremmende skoler. Vi har sett at flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt, og vi anbefaler at slike programmer blir gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge, sier Major.

Også eldresentre som forebyggingsarena trekkes fram.

– Eldresentrene bør videreutvikles på en slik måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon. Her trenger vi imidlertid mer kunnskap om hva som fungerer, sier Major.

Gode muligheter for å forebygge angst og depresjon

Angst og depresjon er de mest utbredte, og for samfunnet klart mest kostnadskrevende psykiske lidelsene. Samtidig er disse lidelsene lettest og mest lønnsomme å forebygge.

Rapporten anbefaler at programmer og grupper som forebygger angst og depresjon er lett tilgjengelig i alle kommuner.
– Selv en liten reduksjon i antall nye tilfeller i en av disse gruppene vil ha store positive konsekvenser for samfunnet: Færre vil berøres av lidelsene som pasient eller pårørende, og presset på helsetjenestene vil reduseres, sier Major.

Styrke evalueringsforskningen

I rapporten anbefales det å styrke evalueringen av forebyggende tiltak. Det fremheves at evalueringen må være forskningsbasert og omfatte både iverksetting (implementering), virkning (effekt), lønnsomhet (kostnad-nytte) og om folk vil ha dem (brukertilfredshet).

– Det er behov for en nasjonal enhet for evalueringsforskning som kan bistå kommuner og fylkeskommuner med uttesting av lovende tiltak, kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt å evaluere større programmer, sier Major.

De ti viktigste forebyggende tiltakene i rapporten

Anbefalingene i rapporten bygger på forskningsbasert kunnskap. Det er lagt vekt på både enkeltundersøkelser fra Norge og de andre nordiske landene, og på litteraturoppsummeringer av forskning internasjonalt. På mange områder foreligger det lite forskning om tiltak. Når kunnskapsgrunnlaget har vært svakt, peker rapporten på tiltak som bør utvikles eller videreutvikles og evalueres vitenskapelig.

Her følger de ti tiltakene som Folkehelseinstituttet anser som viktigst. I rapporten er tiltakene fargekodet ut fra hvor godt forskningsgrunnlaget er:

  • Høy sysselsetting. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer.
    Mot dette er konjunkturpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken de viktigste grepene, samt tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding.
  • Helsefremmende skoler. En helsefremmende skole er kjennetegnet ved et miljø hvor
    elevene ikke blir mobbet, hvor de er del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt og anbefales gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge.
  • Høykvalitetsbarnehager. Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet. 
  • Forebyggende tiltak på eldresentre. Eldresentrene bør videreutvikles på en slik
    måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon.
    Psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak blant eldre er et forskningssvakt område av stor samfunnsmessig betydning. Det er behov for en egen utredning av hvilke universelle, selektive og indiserte tiltak som bør utvikles og effektevalueres for eldre. 
  • Hjemmebesøk til førskolebarn. Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for
    senere psykiske problemer. Hjemmebesøksprogrammer for å identifisere barn som blir mishandlet og redusering av dette problemet bør iverksettes i kommunene. Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som styrker foreldreferdigheter bør tilbys alle familier med førskolebarn. Særlig viktig er det å gjennomføre programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger og familier der det er barn med funksjonshemminger eller begynnende symptomutvikling. 
  • Arbeid med bistand. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer.
    Det er også en risikofaktor for unødige negative konsekvenser av å leve med en psykisk lidelse. På individnivå har programmer som ”Arbeid med bistand” vist god effekt. Slike programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. 
  • Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon. Støttegrupper,
    selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (f. eks. kurs i mestring av depresjon og internettbaserte programmer) kan både forebygge og redusere symptomer på depresjon. Slike grupper og programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. Skoleprogrammer og bedriftsprogrammer mot angst og depresjon bør videreutvikles og testes med utgangspunkt i de mest vellykkete nordiske programmene og gjøres tilgjengelige for skoler og arbeidsplasser. 
  • Programmer for forebygging av søvnproblemer. Søvnproblemer er kanskje landets
    mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem og er også debutproblem ved de fleste psykiske lidelser. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og søvnhygiene har vist seg å være svært effektive teknikker ved behandling av søvnproblemer. På grunnlag av dette bør programmer for forebygging av søvnproblemer utvikles og testes. 
  • Sterk evalueringsforskning. Evaluering av forebyggende tiltak må være
    forskningsbasert og omfatte både iverksetting (implementering), virkning (effekt), lønnsomhet (kostnad-nytte) og om folk vil ha dem (brukertilfredshet). I tillegg til å styrke etablerte forskningsmiljøer er det behov for en nasjonal enhet for evalueringsforskning. Viktige oppgaver for en nasjonal enhet vil blant annet være å bistå kommuner og fylkeskommuner med uttesting av lovende tiltak, å kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt å evaluere større programmer. En slik enhet må samarbeide nært med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. For å styrke forskning om tiltak og virkemidler og for å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøene, bør det i tillegg etableres et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd. 

I kapitel fem i rapporten listes alle de 50 tiltakene opp.

Rapporten kan bestilles fra lenken nederst under "Relaterte publikasjoner", der finnes den også i en elektronisk versjon.