Det er for dårlig luftkvalitet i mange norske byer og tettsteder. Det går ut over helsa. En ny veileder hjelper kommuner og de som eier vegene med tiltak for bedre luftkvalitet. Veilederen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Norsk klima- og føreforhold medfører at det periodevis er svært høye forurensningsnivåer spesielt om vinteren. Tilrettelegging for ny teknologi, redusert biltrafikk og bruk av lokale virkemidler på dager med høy forurensning er nødvendig for å sikre god luftkvalitet for befolkningen i byområdene.
I den nye veilederen finnes anbefalinger om hvordan kommunene og anleggseierne kan gjennomføre tiltak for å få bedre luftkvalitet. Hensikten er å tydeliggjøre hvilke roller og ansvar kommuner og anleggseiere har etter regelverket og gi anbefalinger om hvordan tiltak kan gjennomføres. Veiledningen er ikke et endelig dokument, og vil bli oppdatert etter hvert som regelverket endres og verktøykassa utvides.
Helseeffekter av dårlig luft
Helsevirkninger av luftforurensning er blitt undersøkt ved en lang rekke befolkningsstudier, samt ved eksperimentelle studier. I mange av studiene har trafikk vært en vesentlig kilde til luftforurensningen.
- Studiene har i stor grad vist at luftforurensning gir uønskede helsevirkninger og at det er en sammenheng mellom eksponering for luftforurensninger og dødelighet og sykdommer, spesielt luftveis- og hjertekarsykdommer. Disse helsevirkningene synes å kunne forekomme også ved konsentrasjoner under dagens grenseverdier, sier forsker Marit Låg ved Folkehelseinstituttet.
Svevstøv
Svevestøv i byluft består av ulike komponenter med forskjellig størrelse og fysisk og kjemisk
sammensetning. Grovfraksjonen som hovedsakelig består av vegslitasjepartikler, er mest forbundet med effekter på luftveissystemet. Finfraksjonen hvor forbrenningspartikler dominerer, synes også å være forbundet med virkninger på hjertekarsystemet. Mange studier viser sammenheng mellom eksponering for svevestøv over kort tid og økt dødelighet.
Eksponering for økte nivåer av svevestøv over lang tid (flere år) tyder på at risikoen øker ca ti ganger sammenlignet med risikoen for helsevirkninger ved kortidseksponering. Syke personer (særlig personer med lungesykdom, hjertekarsykdom og diabetes), samt fostre, spedbarn, barn /ungdom og eldre er følsomme grupper for helsekonsekvenser av svevestøv.
Nitrogendioksid
Nitrogendioksid (NO2) har effekter på luftveiene og lungefunksjon, spesielt hos astmatikere. Korte episoder med NO2-konsentrasjoner kan gi helseeffekter både i form av forverret sykdom og dødelighet. Astmatikere, allergikere og barn er de mest følsomme gruppene for helseeffekter av NO2. Av hensyn til disse gruppene, er det viktig å redusere korttidsnivåer av NO2.
- Boligens avstand til trafikkerte veger har stor betydning for helsevirkninger. Tiltak for å redusere luftforurensning fra trafikk, vil derfor etter all sannsynlighet ha positiv effekt på befolkningens helse, sier Marit Låg.