Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
Folkehelseinstituttets grossistbaserte legemiddelstatistikk viser at over de siste ti årene har forbruket av midler til behandling av ADHD, steget fra 0,6 til 6,0 målt i definerte døgndoser (DDD)/1000 innbyggere/døgn i Norge. En tilsvarende økning bruk av ADHD-medisiner kan sees i mange andre vestlige land. I Norge økte salget i kroner i tiårs perioden fra 4 millioner kroner til 165 millioner.
ADHD-behandling blant barn
I 2008 ble vel 13 900 barn under 18 år behandlet med et eller flere sentralstimulerende legemidler. Dette tilsvarer 1,3 prosent av alle barn i aldersgruppen under 18 år. Tre av fire var gutter. Dette kommer i Folkehelseinstituttes reseptregister.
I Norge regner Helsedirektoratet med at 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. Selv om disse legemidlene ikke er godkjent til bruk hos barn under 6 år, forskrives de til førskolebarn. Det har imidlertid vært en nedgang i forskrivningen til barn under 6 år, fra vel 100 barn i 2004 til 60 barn i 2008.
ADHD-behandling blant voksne
I Norge har vi ikke undersøkelser som viser hvor hyppig ADHD forekommer hos voksne. Ofte slutter behandlingen etter puberteten, men ADHD kan imidlertid fortsette inn i voksen alder. Legemiddelbehandling kan derfor være aktuelt også hos voksne.
Før 1997 var det i Norge ikke tillatt å behandle ADHD hos voksne med sentralstimulerende legemidler. Men i februar 1997 vedtok Stortinget å åpne for ”Utprøvende behandling med sentralstimulerende legemidler til voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD”.
I 2004 fikk 3200 voksne forskrevet ett eller flere sentralstimulerende legemidler. I 2008 hadde antallet steget til 10 600 voksne, hvorav kvinner utgjorde over 40 % av brukerne. Noen av disse voksne har imidlertid diagnosen narkolepsi som er en form for søvnforstyrrelse.
Noen årsaker til økningen
Økningen i bruken av sentralstimulerende midler ved ADHD må ses i lys av ”Opptrappingsplanen for psykisk helse” der det har vært et mål å øke kapasiteten og tilgjengeligheten til fagpersonell for barn og unge med psykiske lidelser.
Den kraftige økningen kan delvis forklares med at det i opptrappingsplanen ble påpekt en underdiagnostisering og underbehandling av indikasjonen ADHD/hyperkinetisk atferdsforstyrrelse. Flere barn og unge får nå medikamentell behandling for sin ADHD i tillegg til annen behandling.
I tillegg er det flere voksne som får sentralstimulerende legemidler for sin ADHD. Økningen kan imidlertid også skyldes en sterkere markedsføring de siste 3-5 årene av nye tablettvarianter som gjør det enklere å dosere legemidler til barn. (Se nedenfor).
Fakta om ADHD
ADHD (Attention deficit hyperactivity disorder) er en nevrobiologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet. AD (Attention Deficit) står for oppmerksomhets- og konsentrasjonssvikt. HD (Hyperacitivity Disorder) står for hyperaktivitet, uro og impulshandlinger.
Symptomene dukker vanligvis opp tidlig i barneårene og vedvarer inn i ungdomsårene og i noen tilfeller også inn i voksenlivet. Ungdom og voksne har ikke det samme, høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse. Diagnosen er basert på en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel både på skolen og hjemme (1).
Behandling for ADHD
Målet med behandlingen er å redusere symptomene og bedre funksjonen i hverdagen. Legemidler utgjør en viktig del av behandlingen, men skal bare benyttes i kombinasjon med spesialpedagogiske og psykososiale støttetiltak, i følge Veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet fra 2005. Sentralstimulerende midler er de vanligste legemidlene i behandlingen av ADHD i Norge i dag.
Innholdsstoffet metylfenidat har vært på det norske markedet siden 1956 og finnes nå markedsført under 3 ulike preparatnavn: Ritalin®, Concerta® og Equasym®. Ritalin tabletter har vært enerådende i mange år og har vært benyttet til behandling av ADHD hos barn over seks år og ungdom samt narkolepsi hos voksne.
Ritalin® tabletter har en kort virkningstid og må doseres flere ganger daglig, mens Concerta® depottabletter, Ritalin® kapsler og Equasym® Depot kapsler har en langsommere frisetting av metylfenidat som gir en jevnere konsentrasjon i blodet og kan doseres 1 gang daglig. Dette medfører at barn ikke trenger å ta medisiner i skoletida.
Atomoksetin (Strattera®) er ikke klassifisert som sentralstimulerende middel eller som narkotika (reseptgruppe A) og ble godkjent for markedsføring i Norge våren 2005 til bruk ved ADHD. Legemidlene demper den kroppslige uroen og impulshandlingene, og bedrer konsentrasjonen.
Legemidlene kan ha bivirkninger som nedsatt appetitt, søvnvansker, hodepine, nedstemthet og irritabilitet. I sjeldne tilfeller kan hjertesykdom utløses, særlig hos personer som allerede har hjertesykdom eller en medfødt rytmeforstyrrelse. Langtidseffekten av metylfenidat er ikke kjent.
Det europeiske legemiddelkontoret (EMEA) har bestemt at informasjon om bivirkninger i preparatomtale og pakningsvedlegg for alle metylfenidat-preparater skal oppdateres for å bedre oppfølgingen av ADHD-pasienter. Dette er bestemt etter at EMEA nylig gjennomgikk nytte-risiko-forholdet til metylfenidat ved behandling av ADHD hos barn og ungdom.
Referanser/References:
Veileder for diagnostisering og behandling av AD/HD. Diagnostikk og behandling av hyperkinetisk forstyrrelse/attention deficit hyperactivity disorder (AD/HD) hos barn, ungdom og voksne. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005. Rapportnr. IS-1244.
Bedre oppfølging av ADHD-pasienter. Statens legemiddelverk.
SINTEF (2004). Nasjonal kartlegging av tilbud om diagnostisering og helhetlig behandling av barn og ungdom med hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD, 2004. Rapport STF78 A045012.
Åsheim H, Nilsen KB, Johansen K, Furu K. Forskrivning av sentralstimulerende legemidler ved ADHD i Nordland. [Prescribing of stimulants for ADHD in Nordland county] Tidsskr Nor Laegeforen 2007;127(18):2360-2.