Disse bakteriene kan importeres enten med reisende eller med matvarer, først og fremst sjømat. Ulike vibrioarter kan forårsake alvorlig sårinfeksjoner ved bading i kystområder med høye vanntemperaturer, også i sørlige deler av Norden. De viktigste bakterieartene i denne sammenhengen er – foruten V. cholerae (se kapitel ”Kolera”) - Vibrio parahaemolyticus, Vibrio vulnificus, Vibrio alginolyticus, Aeromonas spp. og Plesiomonas shigelloides.
Vibrio parahaemolyticus
finnes i sjøvann, plankton og større marine organismer som fisk og skalldyr. Bakterien ble første gang beskrevet 1951 og er forholdsvis vanlig i Asia, spesielt i Japan. Finnes hovedsakelig i varmere sjøvann, men er også isolert i kaldere strøk. Kan forekomme i Norge gjennom import av kontaminerte produkter f. eks. skalldyr.
Vibrio vulnificus
finnes i sjøvann, vanligvis i mer tropiske strøk, og kan i likhet med andre vibrioarter (f.eks. Vibrio alginolyticus og V. cholera non-O1 eller non-O13) forårsake sykdom hos sjøbadende under varme sommere i store deler av verden, inkludert sørlige deler av Norden. Bakterien formerer seg best ved vanntemperaturer over 20 º, i brekkvann og i sjøområder med lavt saltinnhold og kan opptre sammen med vannblomst (algeoppblomstring). Sykdom kan oppstå når bakterien kommer inn i et sår mens man bader og spres videre i kroppen. Spesielt personer med kronisk leversvikt og kroniske blodsykdommer som hemokromatose kan utvikle alvorlig sykdom med blodforgiftning. Også friske personer uten underliggende sykdom som skader seg ved bading, kan få sår eller rifter som kan være en inngangsport for bakteriene, men disse utvikler ofte milde sykdomsbilder. De senere årene er det rapportert flere tilfeller forårsaket av V. vulnificus og andre vibriobakterier hos badende i kystområder i Sør-Sverige og Danmark. I Sverige kalles disse infeksjonen ”badsårsfeber”. De fleste av de smittede var eldre med underliggende sykdommer som utviklet septikemi og det har blitt rapportert dødsfall. I 2010 ble det rapport 18 slike tilfeller hos badende i Sør-Sverige. I Danmark har man også diagnostisert tilfeller forårsaket av Shewanella algae som er en maritim bakterie som smitter på samme måte og gir liknende sykdomsbilde som vibriobakterier og hvor også immunsupprimerte er spesielt utsatt for sykdom. Bakterien ble første gang beskrevet på 1970-tallet.
Vanntemperaturer over 20 º i lengre tid forekommer svært sjeldent i norske kystområder, Skulle badetemperaturen likevel holde seg over 20 º i norske kystområder i mer enn en uke, kan det være en risiko for smitte med vibriobakterier også i sørlige norske fravann. Mest aktuelt er områder i Oslofjorden.
Vibrio vulnificus kan også overføres gjennom infisert sjømat.
Aeromonas
finnes i ferskvann og brakkvann. Mikroben har vært kjent allerede fra 1891, men ble erkjent som humanpatogen først på 1960-tallet. Dens rolle som en egentlig tarmpatogen bakterie er imidlertid fortsatt ikke med sikkerhet avklart. Bakterien overføres vanligvis gjennom kontaminert drikkevann. Kun ett utbrudd som ble forårsaket av rakfisk er dokumentert i Norge.
Plesiomonas
ble første gang påvist i 1947 og finnes i både i fersk- og saltvann. Bakteriens rolle som tarmpatogen mikrobe blir fortsatt diskutert, men den er beskrevet som årsak til utbrudd først og fremst i Afrika, India og Japan. Bakterien overføres gjennom kontaminert drikkevann og sjømat. Reservoar for bakterien er fisketarm. Antigenlikhet med Shigella-bakterien er grunnen til navnet P. shigelloides.
Smittemåte
V. parahaemolyticus: Vehikkelsmitte gjennom inntak av sjømat som fisk og skalldyr. I Østen ofte rå fisk, i Europa ikke tilstrekkelig varmebehandlet eller rekontaminert sjømat.
V. vulnificus: Vehikkelsmitte gjennom inntak av forurenset sjømat (særlig østers) eller via hudsår når man bader i kontaminert vann.
Aeronomas og Plesiomonas: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert drikkevann, sjømat og rakefisk, men også gjennom fjærfe og kjøttprodukter.
Inkubasjonstid
V. parahemolyticus: 12-24 timer.
V. vulnificus: Ved sårinfeksjon 1-2 døgn, ved matsmitte 7 timer til noen dager.
Plesiomonas: 2 døgn.
Aeromonas: 6-48 timer.
Symptomer
V. parahaemolyticus: Kvalme, oppkast, magesmerter, diaré, hodepine. Kort forløp, vanligvis 1-2 døgn.
V. vulnificus: Sykdomsbildet kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen og sårinfeksjon til mer alvorlig septikemi med dødelig utgang for noen. Ved matsmitte oppkast, diaré og magesmerter som hos noen utvikler seg til septikemi og sekundære nekrotiske lesjoner i ekstremiteter. Ved utvikling av septikemi er det høy letalitet (25-50%).
Plesiomonas: Diaré av ulik grad. Varighet 2 døgn til 2 uker. I sjeldne tilfeller bakteriemi og evt. meningitt.
Aeromonas: Magesmerter og diaré. Varighet 1-3 døgn.
Diagnostikk
V. parahemolyticus, Aeromonas spp. og P. shigelloides: Påvisning ved dyrkning fra feces og/eller kvantitativ undersøkelse av mistenkt næringsmiddel. Ved enkelttilfeller kan den etiologiske betydningen av Aeromonas og Plesiomonas være vanskelig å vurdere.
V.vulnificus: Påvisning i blodkultur eller fra pussprøver.
Nasjonale referansefunksjoner for vibriobakterier er lagt til Folkehelseinstituttet.
Forekomst i Norge
V. parahaemolyticus, Aeromonas spp., P. shigelloides: En del enkeltilfeller, særlig etter reise til Sørøst-Asia. Ingen dokumenterte utbrudd av V. parahaemolyticus eller Plesiomonas. Ett dokumentert utbrudd av Aeromonas spp. i 1994 etter inntak av rakefisk.
Sårinfeksjoner forårsaket av vibriobakterier blir av og til diagnostisert hos reisende som skader seg ved bading i utlandet (sår eller rifter). Mer alvorlig sykdom har forekommet hos risikoutsatte ved bading i utlandet i områder med langvarig høy badetemperaturer. Enkelte tilfeller er rapportert hos badende i Oslofjordområdet under spesielt varme sommere. Prøvetaking av badevann for vibriobakterier har liten verdi, og det har ikke vært mulig å etablere varslingssystmer for badevann som kan innholde skadlige bakterier.
Behandling
V. parahaemolyticus, Aeromonas spp. og P. shigelloides: Symptomatisk behandling. Antibiotikabehandling som regel ikke nødvendig. V. vulnificus: Bredspektret antibiotikabehandling, kirurgisk behandling kan også være nødvendig.
Forebyggende tiltak
God varmebehandling av sjømat fra områder med høy forekomst av disse bakteriene. Unngå rå importert sjømat. God mat- og kjøkkenhygiene. Importerte sjømatprodukter, særlig fra Sørøst-Asia, testes regelmessig for V. cholerae, V. parahaemolyticus og V. vulnificus.
Ferierende fra Norge som kan ha økt risiko for alvorlig sykdom bør unngå bading i kystområder, spesielt fra vestkysten til Stockholms skjærgård i Sør-Sverige og i Danmark, dersom vanntemperaturen har holdt seg over 20 º i en uke eller mer. Er man i tvil om man bør bade, kan man kontakte lokale helse- eller miljømyndighet for mer informasjon om mulig smitterisiko. Dersom utsatte personer likevel velger å bade i de utsatte kystområdene, kan risikoen reduseres ved å kun ta korte bad, tørke seg grundig med rent håndkle eller dekke sår med heldekkende bandasje.
Prøvetaking av badevann for vibriobakterier har liten verdi, og det har ikke vært mulig å etablere varslingssystemer for badevann som kan innholde store mengder av vibriobakterier.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved enkelttilfelle undersøkelse av nærkontakter med symptomer, sjeldent indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet.
Kontroll og oppfølging
Personer med diagnostisert sykdom og diare bør ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer dersom de arbeider i næringsmiddelvirksomhet (inkl. serveringssteder) eller arbeider som helsepersonell med direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer.
Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) skal holdes hjemme fra institusjonen til symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.
Tiltak i helseinstitusjoner
Standard hygienerutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).