1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø

Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å
forstørre eller - for å forminske.
English Norwegian
Du er her: Forside > publikasjoner og håndbøker > smittevernboka > sykdommer a-å

Smittevernboka

Clostridium perfringens–matforgiftning

Publisert 24.02.2010, Oppdatert: 10.03.2013, 17:01 Oppslagsverk for helsepersonell Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=82698
Clostridium perfringens-matforgiftning er en av de vanligste næringsmiddelbårne sykdommer i den vestlige verden. Toksiner produseres av bakterien i tarmen hos mennesker.

Clostridium perfringens kalles også ofte Clostridium welchii. Flere typer av bakterien er beskrevet avhengig av hvilke toksiner som produseres. Av disse er tre typer humanpatogene (type A, C og D). Type A og C kan forårsake matbåren sykdom.

  • Type A gir en forholdsvis mild matforgiftning som varer en til to dager og er den typen som forekommer vanligst i Norge og resten av verden.
  • Type Cgir en svært sjelden og alvorlig matforgiftning. Siden 1960-tallet har man nesten ikke registrert denne typen i Europa.

Smitteoverføring skjer vanligvis gjennom storhusholdning ved langsom nedkjøling eller utilstrekkelig oppvarming av store mengder mat. Bakterien finnes normalt i tarmflora hos mennesker og dyr, og sporene finnes utbredt i naturen. . Bakterien ble identifisert i 1892 og ble anerkjent som årsak til matforgiftning i 1945.

Følgende brudd på elementære kjøkkenhygieneprinsipper kan bidra til oppformering av bakterien:

  • varmeholdning ved for lav temperatur (<60°C)
  • utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling
  • oppbevaring ved romtemperatur
  • utilstrekkelig oppvarming av matrester.

Type D kan forårsake gassgangren ved forurensning av sår.

Smittemåte

Vehikkelsmitte gjennom inntak av kontaminert næringsmidler og under forhold som forårsaker formering av organismen. Finnes vanligvis i proteinrike kjøttretter, f.eks. lapskaus, lungemos og gryteretter. Sporene overlever vanlig koking og spirer under gunstige forhold som langsom nedkjøling og utilstrekkelig oppvarming.

Inkubasjonstid

10-12 timer.

Symptomer og forløp

Type A: Magesmerter, kvalme og diaré. Vanligvis ikke oppkast eller feber. Varighet en til to dager.

Type C: Kraftige magesmerter med utvikling av nekrose i tarmen. Høy letalitet.

Diagnostikk

Kvantitativ agenspåvisning i mistenkte matvarer. Evt. kvantitativ agenspåvisning hos fortrinnsvis to personer som er rammet av utbrudd. Bakterien kan påvises i normal tarmflora og matvarer uten at dette betyr at bakterien er årsak til matforgiftning. Kun C. perfringens-stammer som har gjennomgått flere oppvarminger (og dermed sporuleringer) er toksinproduserende. Stammer som finnes normalt i avføringen er ikke toksinproduserende. Undersøkelsen utføres ved Norges veterinærhøgskole som også har nasjonale referansefunksjoner.

Forekomst i Norge

Enkelttilfeller av Clostridium perfringens-matforgiftning har aldri vært meldingspliktig til MSIS. I perioden 2006-2012 er det til Folkehelseinstituttets og Mattilsynets utbruddsvarslingssystem (Vesuv) totalt varslet 14 utbrudd der Clostridium perfringens var mistenkt eller verifisert årsak.

Behandling

Ingen spesifikk behandling ved matforgiftning forårsaket av type A.

Forebyggende tiltak

Varm mat bør oppbevares rykende varm (>60°C) inntil servering. Skal maten nedkjøles, bør dette skje raskt og i små volumer. Tilstrekkelig oppvarming av mat­rester. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Fecesundersøkelser av nærkontakter er vanligvis ikke indisert. Ved mistanke om felleskildeutbrudd oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet.

Smittede kan skille ut sporer i lang tid etter at symptomene er over. Personer som arbeider i næringsmiddelvirksomhet bør ideelt holde seg borte fra produksjonen til sporer ikke lenger kan påvises i avføringsprøve.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler.

Latin: clostridium (liten spole), perfringer (trenge gjennom). William Welch (1850-1934, USA)

Sykdommer a-å

Adenovirusinfeksjoner

Akantamøbeinfeksjon

Aktinomykose

Amøbiasis

Anaplasmose

Aspergillose

Atypisk mykobakterieinfeksjoner (mykobakterieinfeksjoner med NTM)

Babesiose

Bacillus cereus – matforgiftning

Bløt sjanker

Blågrønnalgeforgiftning

Botulisme

Brennkopper

Brucellose

Burulisår

Bærplukkersyke

Campylobacteriose

Candidiasis

Cerkariedermatitt (svømmerkløe)

Chikungunyavirus-sykdom

Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia)

Chlamydophila pneumoniae-infeksjon

Clostridium difficile-infeksjon

Clostridium perfringens–matforgiftning

Coxsackievirusinfeksjon

Creutzfeldt-Jakobs sykdom

Cryptosporidiose

Cyklosporidiose

Cytomegalovirusinfeksjon

Denguefeber

Difteri

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

Echovirusinfeksjon

Ekinokokkose

Enterokokkinfeksjon (inkl. vankomycinresistente enterokokker, VRE)

Erysipeloid

Erythema infectiosum (femte barnesykdom)

ESBL og annen utvidet resistens mot betalaktamantibiotika hos gramnegative staver

Exanthema subitum

Flekktyfus og andre rickettsioser

Fotsopp

Giardiasis

Gonoré

Granuloma inguinale

Gulfeber

Haemophilus influenzae, invasiv sykdom

Helicobacter pylori-infeksjon

Hemoragiske febre (blødningsfebre)

Hepatitt A

Hepatitt B

Hepatitt C

Hepatitter, diverse virale

Herpes simplexvirus-infeksjoner

Histaminforgiftning

Histoplasmose

Hivinfeksjon/Aids

HTLV-infeksjon

Humant metapneumovirus-infeksjoner

Humant papillomavirus (HPV) – genitale infeksjoner

Influensa

Japansk encefalitt og andre myggoverførte encefalitter

Kikhoste (pertussis)

Koksidioidomykose

Kolera

Konjunktivitt, infeksiøs

Kopper og andre poxviridae - infeksjoner

Kryptokokkose

Kusma

Legionellose

Leishmaniasis

Lepra (spedalskhet)

Leptospirose

Listeriose

Loppeinfestasjon

Lusinfestasjon (pediculosis)

Lyme borreliose

Malaria

Marksykdommer

Meningokokksykdom

Meslinger (morbilli)

Miltbrann (anthrax)

Mononukleose

Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner

Mykoplasmainfeksjon – genital

Mykotoksinforgiftning

Nephropathia epidemica

Nipah- og Hendravirus-infeksjoner

Norovirusenteritt

Ornitose

Parainfluensavirus-infeksjoner

Paratyfoidfeber

Parechovirusinfeksjon

Pest

Pneumocystose

Pneumokokkinfeksjon

Poliomyelitt

Pseudomonasinfeksjon

Q-feber

Rabies

Rhinovirusinfeksjon

Ringorm (tinea)

Rotavirusenteritt

Rottebittfeber

RS-virusinfeksjon

Rubella (røde hunder)

Salmonellose

Sars og andre alvorlige coronavirusinfeksjoner

Schistosomiasis

Shigellose

Skabb

Skjellforgiftning

Skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner)

Snive og melioidose

Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner)

Stafylokokk-matforgiftning

Streptokokk gruppe A-infeksjon

Streptokokker gruppe B, systemisk sykdom

Syfilis

Tetanus (stivkrampe)

Tilbakefallsfebre

Toksoplasmose

Trikomonasinfeksjon

Trypanosomiasis (inkl. Chagas sykdom)

Tuberkulose

Tularemi

Tyfoidfeber

Varicella (vannkopper) og herpes zoster (helvetesild)

Veggedyr-infestasjon

Venerisk lymfogranulom

Vestnilfeber

Vibrionaceaeinfeksjoner - diverse arter

Vorter – fot, hånd og ansikt

Yersiniose