1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > overvekt og fedme > overvekt hos voksne
Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=54355
- Kroppsvekten og kroppsmasseindeksen er bare én av flere helsefaktorer, understreker fagsjef Sidsel Graff-Iversen, Folkehelseinstituttet.

- Bør en person med KMI rundt 25 kg/m2 slanke seg, fagsjef Sidsel Graff-Iversen, Folkehelseinstituttet?

- Jeg ville ikke nødvendigvis gi det rådet. For å kunne vurdere helserisiko, må en også ta hensyn til alder, etnisk bakgrunn, muskulatur, fettfordeling på kroppen, arvelig sykdomsbelastning, fysisk aktivitet, røykevaner og kosthold. Dessuten må en ta hensyn til om vekten har vært stabil, eller om vekten ser ut til å øke jevnt og trutt som følge av økt fettlagring. Verdens helseorganisasjon anbefaler at vi høyst øker fem kg i vekt i voksen alder. En grunn til å begrense vektøkningen er at det ofte er vanskelig å få vekten ned på et varig, lavere nivå hvis man først har kommet opp i høy vekt, sier Graff-Iversen.

Forskjell på å vurdere KMI for enkeltpersoner og gjennomsnitt i befolkningen

Hun poengeterer også at det er forskjell på å vurdere enkeltpersoners KMI og den gjennomsnittlige KMI i en befolkning.

- Som enkeltpersoner spør vi etter klare, generelle grenser: ”Er vekten blitt så høy at jeg kan ta skade, eller er den ok?”  Som samfunnsborgere spør vi: ”Er vektøkningen i befolkningen så stor at den utgjør et helseproblem eller er den det ikke?”. I Norge vil 25 kg/m2 først og fremst være en grense for hva som er ideelt som gjennomsnitt i samfunnet.

For enkeltpersoner er grensen for overvekt et spørsmål om hvor tung man kan bli før risikoen for sykdom er ”merkbart økt”, og ved hvilken vekt man kan anta at helsen blir bedre hvis man gjør forandringer. For noen vil grensen ligge ved 25 kg/m2, for andre vil den være høyere. For unge voksne og personer med bakgrunn fra geografiske områder med høy risiko for type 2 diabetes, kan det være grunn til å søke å begrense vektøkning utover 25 kg/m2, sier hun.

Stor muskelmasse gir høy kroppsmasseindeks

For mange vil KMI på 30 kg/m2 være en grense man ikke bør overstige. - Men det er unntak også her, sier Graff-Iversen og nevner følgende eksempler:

  • Hvis man har høy vekt, kan det være vanskelig å redusere vekten så mye som til 25 eller 30 kg/m2. I stedet må en konsentrere seg om å holde andre risikofaktorer på så lavt nivå som mulig 
  • Hvis man har kraftig muskulatur, kan man ha høy KMI uten å ha mye kroppsfett. En person med høy vekt, men lite kroppsfett, har selvsagt ikke overvekt eller fedme 
  • Er man i 60-70-årsalderen, og vekten er stabil, trenger ikke nødvendigvis en KMI i overkant av 30 kg/m2 innebære at en må legge om livsstilen

Høyt kolesterolnivå og høyt blodtrykk er to viktige risikofaktorer for hjerte-karsykdommer. Data fra norske helseundersøkelser viser at KMI (BMI) bare i mindre grad påvirker kolesterol- og blodtrykksnivå. Se figurene (PPT) - hvert punkt i figurene representerer èn person. Vi ser at en person med høy KMI kan ha lavt blodtrykk (BT) og lavt kolesterolnivå, men det motsatte kan også være tilfelle. Her er det stor spredning.

 

26.08.2005