I 2006 ble det til MSIS meldt 165 tilfeller av yersiniose. Av disse ble 77 meldt på grunnlag av serologiske undersøkelser. Tidligere år har det vært stor variasjon i meldinger basert på serologi, og vi vil derfor i denne årsrapporten omtale de som er meldt på serologisk grunnlag separat til slutt.
Figur 1. Tilfeller av dyrkningsbekreftet yersiniose meldt til MSIS 1990 - 2006 etter diagnosetidspunkt og smittested
Alle de 88 tilfellene som ble påvist ved dyrkning var Y.enterocolitica-infeksjoner. Femtiseks tilfeller (64%) var meldt smittet i Norge og 24 tilfeller i utlandet. For de resterende 8 tilfellene var smittested ikke oppgitt. Yersiniose er derfor fremdeles, i motsetning til f.eks salmonellose, en infeksjon som hovedsakelig erverves innenlands. Antallet meldte tilfeller av yersiniose har vært mellom 100 og 150 årlig siden midten på 1990-tallet (fig 1). Nedgangen i insidens av denne sykdommen utover på 1990-tallet faller sammen i tid med introduksjon av nye slakteteknikker for svin. Etter et bunnår med 77 dyrkningsverifiserte tilfeller i 2003, ble det registrert en økning de to neste årene. Denne økningen har ikke fortsatt i 2006.
Det var 43 kvinner og 45 menn blant tilfellene. Barn under 5 år utgjorde 17 tilfeller (19%). Tjuetre pasienter (26%) med yersiniose ble innlagt på sykehus og tre med underliggende sykdom døde. På grunn av få registrerte tilfeller i hvert fylke, varierer den fylkesvise insidensraten mye fra år til år, uten noen entydige geografiske forskjeller (tabell 1).
Tabell 1. Tilfeller av dyrkningspositive yersiniosetilfeller smittet i Norge meldt MSIS 2002–2006 etter bostedsfylke. Insidensrate (per 100 000) for 2006 i siste kolonne
Fylke | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | IR 2006 |
Østfold | 2 | 3 | 2 | 8 | 6 | 2,3 |
Akershus | 14 | 5 | 5 | 7 | 10 | 2,0 |
Oslo | 6 | 4 | 4 | 6 | 4 | 0,7 |
Hedmark | 7 | 2 | 3 | 2 | 6 | 3,2 |
Oppland | 3 | 3 | 9 | 4 | 3 | 1,6 |
Buskerud | 1 | 3 | 2 | 6 | 4 | 1,6 |
Vestfold | 3 | 1 | 3 | 9 | 13 | 5,8 |
Telemark | 4 | 0 | 4 | 2 | 0 | 0 |
Aust-Agder | 1 | 1 | 2 | 0 | 1 | 1,0 |
Vest-Agder | 0 | 4 | 1 | 2 | 0 | 0 |
Rogaland | 0 | 3 | 2 | 5 | 3 | 0,7 |
Hordaland | 9 | 7 | 7 | 5 | 2 | 0,4 |
Sogn og Fjord. | 2 | 0 | 2 | 2 | 0 | 0 |
Møre og Rom. | 2 | 0 | 1 | 2 | 1 | 0,4 |
S - Trøndelag | 4 | 3 | 2 | 8 | 2 | 0,7 |
N - Trøndelag | 0 | 0 | 1 | 3 | 0 | 0 |
Nordland | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 0,4 |
Troms | 1 | 2 | 1 | 4 | 0 | 0 |
Finnmark | 0 | 2 | 0 | 1 | 0 | 0 |
Total | 60 | 44 | 53 | 77 | 56 | 1,2 |
Tilfeller meldt på serologisk grunnlag
Av de 77 som ble meldt på serologisk grunnlag, var klinisk informasjon tilgjengelig for 68 pasienter. Tjueni av disse (38%) ble undersøkt pga leddsmerter eller revmatiske symptomer, 32 (42%) på grunn av gastroenteritt eller magesmerter, og tre pga mer diffuse symptomer (nedsatt allmentilstand, tretthet, uvelhetsfølelse).
Omlag halvparten (46 %) var eldre enn 50 år, og det var kun ett barn under ti år blant dem som ble diagnostisert ved serologi. Tilfellene var likt fordelt mellom kvinner og menn.
Antall meldte tilfeller på serologisk grunnlag er åpenbart ikke representativt for landet som helhet, i det hele 96% av tilfellene ble meldt fra kun to laboratorier (med hhv 48 og 26 tilfeller) fra pasienter i laboratorienes dekningsområde. Det er ukjent for oss i hvilken grad manglende meldinger i denne sammenhengen fra majoriteten av laboratorier skyldes sviktende melderutiner, at de ikke utfører denne type diagnostikk eller forskjeller i prøvetaking i ulike deler av landet. Men fordi en relativt betydelig andel (vanligvis >10%) av voksne med akutt yersiniose kan utvikle ettersykdommer i form av reaktive leddplager, er det grunn til å minne om at serologisk yersinia-diagnostikk fortsatt er indisert ved differential-diagnostisk utredning av artritter og revmatiske symptomer.
Utbrudd
Det ble varslet to utbrudd av yersiniose i 2006. Det ble påvist Yersinia enterocolitica serogr O:9 hos 3 personer bosatt i Østfold og 8 i Vestfold. En kasus-kontrollstudie og mikrobiologisk undersøkelse av næringsmidler viste at den sannsynlige smittekilden var julesylte. Det andre var et utbrudd med fire familiemedlemmer i Oppland som fikk påvist Yersinia enterocolitica serogr O:3. Den sannsynlige smittekilden var også i dette utbruddet julesylte.
Kommentar til meldingskriterier
Kriterier for melding av yersiniose har hittil vært enten agenspåvisning av Yersinia enterocolitica eller Yersinia pseudotuberculosis i prøve fra pasient eller klinisk stilt diagnose og antistoffpåvisning forenlig med akutt infeksjon. Meldingskriteriene er nylig blitt revidert og er nå mer i tråd med meldingskriteriene i andre land i Europa (se MSIS-rapport 8/2007): Et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av Yersinia enterocolitica eller Y. pseudotuberculosis ved isolering. Selv om serologisk Y. enterocolitica-serologi kan anses som en ”god diagnostikk” som flere enn eventuelt bare fire laboratorier bør ha tilbud om, er meldingskriteriene for yersiniose fra nå begrenset til tilfeller der agens er isolert fra prøvemateriale eller et klinisk tilfelle med en klar epidemiologisk tilknytning (nærmere beskrevet i ovennevnte MSIS-rapport).
(Berit Tafjord Heier, Karin Nygård og Jørgen Lassen)