HPV-infeksjon

Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe DNA-virus som består av over 120 ulike genotyper. Om lag 40 av genotypene smitter ved seksuell kontakt. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen både hos kvinner og menn. Det er anslått at opptil 20 % av befolkningen til enhver tid er smittet, og at over 70% av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet av sitt seksuelt aktive liv [1] . I de fleste tilfeller forløper infeksjonen uten symptomer og går over av seg selv, men hos noen få blir infeksjonene vedvarende.

Vedvarende HPV-infeksjon er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for utvikling av de celleforandringene som kan føre til livmorhalskreft, en prosess som kan ta opptil 15-20 år [2;3]. Forstadiene til livmorhalskreft, cervikal intraepitelial neoplasi (CIN), graderes etter alvorlighetsgrad (CIN 1-3). Vedvarende genital HPV-infeksjon er også sterkt assosiert med andre, sjeldnere kreftformer som kreft i vulva, vagina, anus, penis og halsregionen. 12 HPV-genotyper er klassifisert som kreftfremkallende. Lavrisiko HPV-typer påvises hos kvinner uten celleforandringer eller med lavgradige celleforandringer som går over av seg selv, og i forbindelse med kjønnsvorter (kondylomer). HPV-16 og HPV-18 er til sammen årsak til ca. 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft [4], mens lavrisikotypene HPV-6 og HPV-11 påvises i 90 % av alle kjønnsvorter.

På verdensbasis er livmorhalskreft den nest hyppigste kreftformen hos kvinner. Livmorhalskreft har vært rapporteringspliktig i Norge siden Kreftregisteret ble etablert i 1952. De siste årene har det vært rapportert 250 - 300 nye tilfeller årlig (292 tilfeller i 2005).

Det finnes ikke noe sentralt register over forekomsten av kjønnsvorter. I de land som har rapporteringsplikt, er det påvist en betydelig økning de siste tiårene. Norske kvinner har ca 10% livstidsrisiko for å få kjønnsvorter [5].

HPV-vaksiner

Det er utviklet to vaksiner mot HPV, Gardasil® ”Sanofi Pasteur MSD” og Cervarix® ”GlaxoSmithKline”. Vaksinene består av genteknologisk fremstilt overflateprotein fra HPV-virus, satt sammen til viruslignende partikler (VLP). Begge vaksinene inneholder VLP fra HPV-genotypene 16 og 18, Gardasil inneholder i tillegg VLP fra HPV type 6 og 11. Begge vaksinene inneholder adjuvans.  

I de kliniske studiene med vaksinene er alvorlige forstadier til livmorhalskreft brukt som surrogatendepunkter for livmorhalskreft. Bakgrunnen for dette er at alvorlige celleforandringer alltid behandles, og det er derfor uetisk å bruke livmorhalskreft som endepunkt. Begge vaksinene har vist god beskyttelse både mot vedvarende infeksjon og mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft (CIN2/3) forårsaket av HPV-genotypene 16 og 18 [6-12]. Gardasil har også vist god beskyttelse mot alvorlige forstadier til kreft i vulva (VIN 2/3) og vagina.(VaIN 2/3) [13].

Gardasil beskytter i tillegg mot kjønnsvorter og celleforandringer forårsaket av genotypene 6 og 11 [13].

HPV-vaksine er profylaktisk og bør fortrinnsvis gis før seksuell debut. Det er ikke påvist at vaksinene har terapeutisk effekt. Om vaksine gis etter at en person har pådratt seg infeksjon med én av genotypene som dekkes, har studier vist at vaksinen fortsatt er virksom mot de andre genotypene. Siden vaksinen bare beskytter mot ca 70 % av de kreftfremkallende HPV-typene, er det svært viktig at kvinner som lar seg vaksinere, fortsetter å følge screeningprogrammet mot livmorhalskreft.

Gardasil har ATC-Kode J07B M01, SYSVAK-koden er HPV01.

Cervarix har ATC-kode J07B M02, SYSVAK-koden er HPV02.

Fullstendige preparatomtaler på en rekke språk finnes på hjemmesidene til det europeiske legemiddelverket: http://www.emea.europa.eu

Indikasjoner - Gardasil

Forebygging av premaligne genitale lesjoner (cervical, vulva, vaginal), cervixcancer og kjønnsvorter (condyloma acuminata) som har årsakssammenheng med humant papillomavirus (HPV) av typene 6, 11, 16 og 18.

Indikasjonen er basert på effekt av Gardasil hos kvinner i aldersgruppen 16 til 26 år og påvist immunogenitet hos 9 til 15 år gamle gutter og jenter [14]. Beskyttelseseffekt er ikke undersøkt hos menn.

Indikasjoner - Cervarix

Forebygging av høygradig cervikal intraepitelial neoplasi (CIN2/3) og livmorhalskreft som har årsakssammenheng med humant papillomavirus (HPV) av typene 16 og 18.

Indikasjonen er basert på effekt etter vaksinasjon av kvinner i alderen 15-25 år ig påvist immunologisk hos unge jenter og kvinner i aldersgruppen 10-25 år.

Kontraindikasjoner for begge vaksinene

• Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
• Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
• Akutt infeksjonssykdom med høy feber over 38°C
• Graviditet

Bivirkninger

• Lokalreaksjoner med smerter, rødhet, hevelse og kløe er vanlig,
• Feber, hodepine, kvalme, oppkast, diaré, magesmerter og utslett
• Besvimelser og allergiske reaksjoner (anafylaksi og generell urtikaria) er rapportert, men forekommer sjelden

Anbefalt vaksinasjonsregime

For begge vaksinene består primærvaksinasjon av 3 doser á 0,5 ml som injiseres intramuskulært. Intervallet mellom 1. og 2. dose skal være minst 2 måneder, intervallet mellom 2. og 3. dose skal være minst 4 måneder. Alle tre dosene må gis innenfor en periode på ett år, og bør bestå av samme type vaksine.

Gardasil kan gis samtidig med hepatitt B-vaksine. Samtidig bruk av Gardasil med andre vaksiner har ikke vært undersøkt.

For Cervarix foreligger det ikke data for samtidig administrering med andre vaksiner.

Varighet av beskyttelsen

Varighet av beskyttelsen etter fullført primærvaksinasjon er foreløpig ukjent, fordi observasjonstiden hittil bare er 4-6 år. Behovet for evt. boosterdoser er foreløpig ikke klarlagt.

Bestilling og utlevering av HPV- vaksiner

Vaksinen bestilles på vanlig måte. Den omfattes ikke av noen refusjonsordning.

Preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert i prislisten som finnes under www.fhi.no/tema/vaksine.

Registrering av vaksinasjon

Det oppfordres til at all vaksinasjon med HPV vaksine blir registrert i SYSVAK.

Kliniske studier har vist at HPV-vaksinene beskytter mot forstadier til livmorhalskreft. For å få kunnskap om hvilken effekt vaksinene i praksis har på forebyggelse av livmorhalskreft og andre kreftformer som er assosiert med HPV kreves imidlertid oppfølging over mange år av de som lar seg vaksinere. En slik oppfølging er avhengig av at vaksinasjoner med HPV-vaksine blir registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK.

Vaksinasjon av personer under 18 år kan registreres i SYSVAK på vanlig måte, i henhold til SYSVAK-registerforskriften. Vaksinatører som ikke har tilgang til å registrere direkte i SYSVAK bes registrere på papirregistreringsskjema som sendes inn til Folkehelseinstituttet.

Datatilsynet har gitt konsesjon til at vaksinasjon av kvinner over 18 år også kan registreres i SYSVAK. Denne registreringen vil imidlertid være basert på samtykke fra den som blir vaksinert. Folkehelseinstituttet har utarbeidet et samtykkeskjema som kvinnen må lese og signere før vaksinasjon kan registreres. 

Skjemaene kan hentes fra relaterte dokumenter nederst på denne siden. Vaksinasjonsregistreringsskjema og samtykkeskjema undertegnet av kvinnen, sendes til: 

Nasjonalt folkehelseinstitutt
v/SYSVAK
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Referanser

1. Bosch FX, de Sanjose S. Chapter 1: Human Papillomavirus and Cervical Cancer--Burden and Assessment of Causality. J Natl Cancer Inst Monogr 2003 Jun 1;2003(31):3-13.
2. Bosch FX, Lorincz A, Munoz N, Meijer CJLM, Shah KV. The causal relation between human papillomavirus and cervical cancer. J Clin Pathol 2002 Apr 1;55(4):244-65.
3. zur Hausen H. Papillomaviruses and cancer: from basic studies to clinical application. Nat Rev Cancer 2002 May;2(5):342-50.
4. Munoz N, Bosch FX, Castellsague X, et al. Against which human papillomavirus types shall we vaccinate and screen? The international perspective. Int J Cancer 2004 Aug 20;111(2):278-85.
5. KjærSK, TranTN, Sparen P, et al. The Burden of Genital Warts: A Study of Nearly 70,000 Women from the General Female Population in the 4 Nordic Countries. The Journal of Infectious Diseases 2007 Nov 15;196(10):1447-54.
6. Villa LL, Costa RL, PettaCA, et al. Prophylactic quadrivalent human papillomavirus (types 6, 11, 16, and 18) L1 virus-like particle vaccine in young women: a randomised double-blind placebo-controlled multicentre phase II efficacy trial. The Lancet Oncology 2005 May;6(5):271-8.
7. Koutsky LA, Ault KA, Wheeler CM, et al. A controlled trial of a human papillomavirus type 16 vaccine. N Engl J Med 2002 Nov 21;347(21):1645-51.
8. Villa LL, Costa RL, Petta CA, et al. High sustained efficacy of a prophylactic quadrivalent human papillomavirus types 6/11/16/18 L1 virus-like particle vaccine through 5 years of follow-up. Br J Cancer 2006 Dec 4;95(11):1459-66.
9. The FUTURE II Study Group. Quadrivalent Vaccine against Human Papillomavirus to Prevent High-Grade Cervical Lesions. N Engl J Med 2007 May 10;356(19):1915-27.
10. Harper DM, Franco EL, Wheeler C, et al. Efficacy of a bivalent L1 virus-like particle vaccine in prevention of infection with human papillomavirus types 16 and 18 in young women: a randomised controlled trial. The Lancet 2004 Nov 13;364(9447):1757-65.
11. Harper DM, Franco EL, Wheeler CM, et al. Sustained efficacy up to 4,5 years of a bivalent L1 virus-like particle vaccine against human papillomavirus types 16 and 18: follow-up from a randomised control trial. The Lancet 2006 Apr 15;367(9518):1247-55.
12. Paavonen J, Jenkins D, Bosch FX, et al. Efficacy of a prophylactic adjuvanted bivalent L1 virus-like-particle vaccine against infection with human papillomavirus types 16 and 18 in young women: an interim analysis of a phase III double-blind, randomised controlled trial. The Lancet369(9580):2161-70.
13. Garland SM, Hernandez-Avila M, Wheeler CM, et al. Quadrivalent Vaccine against Human Papillomavirus to Prevent Anogenital Diseases. N Engl J Med 2007 May 10;356(19):1928-43.
14. Block SL, Nolan T, Sattler C, et al. Comparison of the Immunogenicity and Reactogenicity of a Prophylactic Quadrivalent Human Papillomavirus (Types 6, 11, 16, and 18) L1 Virus-Like Particle Vaccine in Male and Female Adolescents and Young Adult Women. Pediatrics 2006 Nov 1;118(5):2135-45.