Om faktaarket - forfattere og oppdateringer 

Flere forskjellige benzodiazepiner finnes på det norske markedet i dag. Noen av de mest kjente er diazepam (Vival/Valium/Stesolid), oxazepam (Sobril/Alopam) og flunitrazepam (Flunipam, tidligere også i salg som Rohypnol, nå avregistrert ).

• Fakta om flunitrazepam (Rohypnol, Flunipam)

I tillegg finnes en rekke benzodiazepinliknende legemidler. De vanligste av disse i Norge er sovemidlene zopiklon (Imovane, Zopiclone) og zolpidem (Stilnoct). Internasjonalt er det mange flere benzodiazepiner.

Historie og utbredelse

Norsk markedstillatelse for de første benzodiazepiner ble gitt fra 1960. Bruken ble utbredt fordi man anså dem for å være relativt ufarlige med lite bivirkninger. De neste 30 årene var forskrivningen av benzodiazepiner mot stress, angst og nervøse lidelser mer liberal enn i dag.

Bruksmåter

Benzodiazepiner finnes som tabletter, injeksjonsvæske og klystèr. Ved medisinsk bruk er det vanligst å bruke tabletter. De tas ved behov eller med fast intervall og til faste tidspunkter. På grunn av tilvenning og fare for misbruk tilstrebes en så kortvarig bruk av medikamentene som mulig (inntil 2-4 uker).

Ved misbruk er det vanligst å bruke tabletter som enten svelges hele eller knuses og inntas med drikke etc. Det er ikke uvanlig å bruke 5-10 ganger så høye doser som ved medisinsk bruk. For å oppnå raskere virkning, løser noen misbrukere tablettene opp i vann for så å injisere løsningen.

I enkelte miljøer er det vanlig å kombinere benzodiazepiner med andre rusmidler, både for å oppnå en sterkere rus og/eller dempe bivirkninger av annet rusmisbruk. Misbruksmønster kan også utvikles fra medisinsk bruk ved at pasienten fortsetter å bruke legemiddelet eller øker dosen uten at det foreligger et medisinsk behov.

Mange langtidsbrukere av benzodiazepiner tar benzodiazepiner i forskrevne eller evt. lavere doser, men den opprinnelige medisinske årsaken til at de fikk medikamentet er ikke lenger til stede. Dette kan kalles kvasi-terapeutisk bruk og er en form for (mis)bruk der nedtrapping ofte mislykkes.

Virkninger

Benzodiazepinenes terapeutiske virkninger er i hovedsak beroligende, angstdempende, søvnfremmende, krampestillende og muskelavslappende.

Under bruk blir korttidsminnet og hukommelsen dårlig, talen kan bli sløret og brukeren søvnig. Brukeren kan oppleve likegladhet. Det er beskrevet at benzodiazepiner har blitt brukt som sløvende middel ved seksuelle overgrep (”date-rape-drug”). Den dempende effekten på sentralnervesystemet gir økt ulykkesrisiko.

Benzodiazepiner gir økt impulsivitet og lavere terskel for aggresivitet selv ved terapeutiske konsentrasjoner.

Dersom man inntar benzodiazepiner for å oppnå rus, vil rusen vanligvis komme etter 10-60 minutter og kan vare i flere timer.

Benzodiazepiner er ikke veldig giftige og høye doser trengs før det regnes som potensielt dødelig dersom et benzodiazepin inntas alene. Dersom flere medikamenter brukes samtidig eller i kombinasjon med alkohol og andre rusmidler, øker derimot faren for forgiftning betydelig. Symptomer ved forgiftning med benzodiazepiner er uregelmessig og nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall, langsom hjertefrekvens, nedsatt muskeltonus og nedsatt kroppstemperatur.

Ved gjentatt bruk av benzodiazepiner kan det oppstå tilvenning, og brukeren må ta høyere doser for å oppnå samme effekt. Grad av toleranseutvikling er forskjellig for de ulike effektene av benzodiazepinene og vil variere fra individ til individ. 

Benzodiazepinbrukere kan etter en tids bruk oppleve abstinenser i form av bl.a. uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt puls og blodtrykk når de ikke får tilført stoffet.

Benzodiazepiner og graviditet

Noen studier har vist at bruk av benzodiazepiner under graviditet kan gi økt risiko for leppe- og ganespalte. Når disse medisinene brukes i siste del av svangerskapet, kan de også være årsak til ”Floppy infant syndrome”, en tilstand hvor nyfødte er slappe, med lavt blodtrykk, dårlig temperaturregulering og dårlig sugeevne. De nyfødte barna kan også få abstinenssymptomer. Enkelte studier har videre vist økt risiko for at barna får forsinket utvikling, misdannelser i urinveier og spesielle ansiktstrekk som ligner de som oppstår ved FAS (føtalt alkohol syndrom). 

Psykoterapi og andre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder foretrekkes i behandling av psykiske lidelser under svangerskapet. Dersom medikamentell behandling i en eller annen form er nødvendig, må den følges opp av lege. Det advares sterkt imot selvmedisinering.

• Artikkel: Beroligende medisiner kan være farlige for fosteret

Behandling og avvenning

Det finnes motgift til benzodiazepiner; Anexate med virkestoff flumazenil. Dette stoffet opphever virkningene, men brukes kun i alvorlige tilfeller. Bruk av Anexate til misbrukere kan utløse abstinensreaksjoner.

Avhengighet behandles som regel ved at man trapper ned bruken langsomt i samråd med lege. Det kan også være nødvendig med behandling på institusjon, for eksempel innleggelse på avrusningsklinikk. Særlig kan innleggelse være aktuelt i tilfeller med blandingsmisbruk med alkohol, rusmidler og/eller andre medikamenter.

Analyser og forskning

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet, analyserer rutinemessig for en rekke benzodiazepiner og benzodiazepinliknende legemidler i blod, urin og andre kroppsvæsker, samt hår. Divisjonen har også analysemetoder for enkelte benzodiazepiner som ikke er registrert som legemidler i Norge. Analyseaktiviteten har generert forskning på benzodiazepiners effekter generelt og har bidratt til å belyse problemer rundt benzodiazepiner og benzodiazepinliknende legemidler i trafikken.

• Artikkel: Sovemedisiner kan gi økt risiko for trafikkulykker

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, tlf 21 07 78 48, Folkehelseinstituttets sentralbord 21 07 70 00 eller rettstoks@fhi.no.