Om faktaarket  

Historie

Vi omtaler her hallusinogene stoffer i spiss fleinsopp, LSD (lysergsyredietylamid) og muskatnøtt. Det finnes også andre stoffer som kan ha hallusinogene virkninger, men som er sjeldne i Norge (f eks mescalin).

Spiss fleinsopp

Bruken av hallusinogene sopper startet for flere hundre år siden blant aztekerne i Sør-Amerika. De benyttet hallusinogene sopper i religiøse seremonier. I 1958 ble virkestoffet psilocybin isolert fra soppen Psilocybe mexicana av den sveitsiske forskeren Albert Hofmann. I Norge ble spiss fleinsopp som også inneholder psilocybin ”oppdaget” i 1977 da det var store mediaoppslag om den såkalte ”narko-soppen”.

Spiss fleinsopp er oppført på Statens helsetilsyns liste over narkotiske stoffer. Soppene Psilocybe cubensis (cubafleinsopp) og Panaeolus cyanescens (blånende flekkskivesopp) inneholder like store mengder psilocybin som spiss fleinsopp, og er også oppført i narkotikalisten.

Rent virkestoff (psilocybin) kan ekstraheres fra fleinsopp, eller soppen kan spises fersk, tørket eller blandet ut i mat og drikkevarer.

LSD

LSD ble første gang kjemisk fremstilt av Albert Hofmann i 1938, men virkningene ble først kjent fem år senere i 1943. I etterkrigstiden var forsøk med LSD relativt utbredt, spesielt i psykiatrien. Enkelte psykiatere så på LSD som et stoff som kunne avdekke pasientenes underbevissthet.

I 1950-årene ble LSD brukt i medisinen til behandling av alkoholisme, narkotika-avhengighet (særlig opiater), nevroser og seksuelle avvik. Det er også kjent at det amerikanske etteretningsvesenet forsøkte å anvende LSD som ”sannhetsserum”, og som et middel som kunne hjernevaske folk. Stoffet ble brukt i enkelte ungdomsmiljøer på 1960-tallet, og hippiekulturen medførte popularisering av LSD.

LSD ble totalforbudt ved FNs Psykotropkonvensjon i 1971. Eksperimenteringen med stoffet avtok, sannsynligvis på grunn av de variable effektene og de skremmende psykiske effektene det kunne medføre.

LSD fremstilles som et løselig salt som i seg selv er farge-, lukt- og smakløst. Stoffet er meget potent, 50-100 mikrogram er nok til en rusdose. LSD inntas som regel gjennom munnen, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter (papirbitene har av og til påtrykt spesielle logoer eller figurer som kjennetegner produsenten) eller tabletter. Stoffet finnes også i form av dråper, pulver, gelatinkapsler eller impregnert i sukkerbiter.

Muskatnøtt

Muskatnøtt kan ha hallusinogene egenskaper ved større inntak. Myristicin og elemicin er de viktigste virkestoffene i muskatnøtt. Disse virkestoffene omdannes i kroppen til bl.a. amfetaminlignende stoffer med hallusinogene egenskaper. Det kan være vanskelig å forutsi reaksjonene etter inntak fordi innhold av virkestoffer i nøttene varierer. Vanligvis får man hallusinogene virkninger dersom man inntar èn hel muskatnøtt eller mer.

Muskatnøtt kan framkalle ”bad trips”, noe som betyr at virkningene oppleves som svært ubehagelige og skremmende for brukeren. Etter inntak kan det ta noen timer før man ser maksimal av stoffene. Effekten går som regel over i løpet av et døgn, men kan bestå i flere døgn og kreve intensiv behandling på sykehus.

Begrenset utbredelse i Norge

Hallusinogene stoffer har aldri hatt noen stor utbredelse i Norge. Spiss fleinsopp vokser i Norge, men i forskriftene til narkotikalovgivningen heter det at: "Innførsel, besittelse og oppbevaring av spiss fleinsopp, når stoffet brukes som rusmiddel, er ulovlig i Norge". Spiss fleinsopp har forøvrig flere giftige dobbeltgjengere.

Beslagstallene for LSD og spiss fleinsopp de siste årene tyder på at bruken er begrenset. Under en prosent av ungdom mellom 15-20 år i Norge oppgir å ha brukt LSD noen gang. Siden spiss fleinsopp vokser i Norge, kan bruken øke sesongmessig. Tollvesenet og politiet gjør av og til beslag av ulike hallusinogene sopper.

I perioden 2004-2008 hadde Giftinformasjonssentralen 42 henvendelser om akutte og kroniske inntak av muskatnøtt. De fleste henvendelsene gjaldt tenåringer og unge voksne.

• Helsebibliotektet: Forgiftninger med muskatnøtt, artikkel 15.09.2008   

Skremmende virkninger

Rusvirkningene av hallusinogener kan være så skremmende at man ikke ønsker å ta stoffet på nytt. Hovedvirkningen er sansebedrag. Vanligvis er brukeren klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan gjerne senere i rusen, eller ved bruk av høye doser, likevel ha vansker med å forstå hva som er sansebedrag og hva som ikke er det. Former og farger på objektene forandrer seg. Vanlige kjente tanker eller situasjoner får uante meninger. Man kan ha følelsen av å ”se musikk” eller ”høre farger”. Oppfatningen av tid forandrer seg.

Det er ikke mulig på forhånd å forutse hvilken virkning LSD eller andre hallusinogener kan ha på den enkelte. Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst og panikk og sterke depresjoner. Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren.

I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende. Slike ”bad trips” har gjerne sammenheng med vedkommendes psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige.

Enkelte ganger kan en LSD-dose utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder. En psykose er en alvorlig sinnslidelse med sanselige inntrykk og tankegang som ikke er forankret i realiteten, samt ingen sykdomsinnsikt. Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD (og antagelig andre hallusinogener), er såkalte ”flash backs”. Det betyr at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder/år senere), får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak.
De vanligste fysiske effektene av hallusinogener er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving.

Brukere kan ikke skille mellom virkninger av spiss fleinsopp og LSD hvis de ikke på forhånd vet hva de inntar. Effekten av de hallusinogene stoffene i spiss fleinsopp og LSD inntrer vanligvis etter 5-20 minutter. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opptil 12 timer etter inntaket. De hallusinogene stoffene i muskatnøtt avviker derimot fra dette og vil først gi maksimal virkning etter noen timer, se ovenfor.

Toleranse og tilvenning

Det utvikles raskt toleranse for LSD ved daglig bruk. Virkningen vil være som tidligere dersom stoffet benyttes på nytt etter ca. en ukes opphold. Avhengighet til stoffet kan forekomme.

Graviditet og LSD

Bruk av LSD under svangerskapet synes å være forbundet med en økt risiko for spontanabort og en høyere hyppighet av misdannelser hos fosteret. Det er også risiko for å skade seg selv og fosteret under LSD-rus.

Analyser ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning analyserer rutinemessig for LSD i urin. LSD kan påvises i urin i noen dager etter inntak.