Faglig revidert: 03.03.2009  

Historie

Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes naturlig i kroppen i små mengder som en signalsubstans i hjernen. Betydningen av dette er noe usikker, men det er antatt å spille en rolle når det gjelder regulering av søvn.

GHB er lett å fremstille og ble første gang fremstilt i 1960.

GHB har vært benyttet som narkosemiddel, men ble på grunn av uforutsigbare effekter erstattet av mer egnede medikamenter. Det kan brukes ved søvnsykdommen narkolepsi, som søvnfremkallende medikament og mot alkoholabstinens. I Norge kan legemiddelet Xyrem som inneholder GHB, foreskrives ved narkolepsi. GBL (gammabutyrolakton) og 1,4-butandiol likner GHB. 1,4-butandiol har noe kraftigere virkning enn GHB. De benyttes alle som rusmidler.

Utbredelse

GHB skal ha blitt gitt til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og betegnes derfor ”date rape drug”. GHB brukes i kroppsbyggermiljøer for å øke muskelmassen. GHB har i en rekke sammenhenger blitt omtalt som ”flytende ecstasy”, men ecstasy og GHB er forskjellige både når det gjelder kjemisk sammensetning og virkning. Utover at de begge ble introdusert som rusmiddel i løpet av de siste 10-15 årene, har de lite felles.

En undersøkelse fra 2008 (SIRUS) har vist at under 1 prosent av norsk ungdom mellom 15-20 år har prøvd GHB. Antall GHB-beslag har vært få, men økte betydelig i 2007 (KRIPOS). GHB har imidlertid blitt registrert i de fleste av landets politidistrikter, noe som tyder på at det brukes over store deler av landet.

Bruksmåter

GHB kan forekomme som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst. Løsninger som selges under betegnelsen GHB kan i tillegg inneholde GBL og 1,4-butandiol. En vanlig brukerdose er i størrelsesorden 0,5-5 gram GHB.

Virkninger

GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol. GHB kan fremkalle rus hvor brukeren føler seg oppstemt. Rusen inntrer gjerne i løpet av 15-30 minutter.

Inntak av GHB kan også føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet. Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. Dette kan forklares med at GHB skilles raskt ut fra kroppen.

GHB kan være svært farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død. I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene.

Dødsfall er rapportert ved bruk av GHB, og skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstløshet og død øker ved samtidig bruk av andre dempende stoffer. Ved gjentatt bruk av GHB må dosen gjerne økes for å oppnå samme ruseffekt. Dette skyldes at det utvikles toleranse for noen av GHBs virkninger.

GHB tas raskt opp i kroppen og skilles ut i løpet av få timer.

Behandling og avvenning

Det finnes ingen spesifikk behandling for GHB-overdose. Det kan være viktig å yte førstehjelp og sikre frie luftveier. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig.

Brå seponering etter hyppig inntak med høye doser over lengre tid kan føre til abstinenssymptomer.

Analysemetoder

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet, utfører analyse av GHB i blod, urin og andre kroppsvæsker. GHB kan vanligvis påvises få timer etter avsluttet inntak i blod, og inntil ca 12 timer i urinen.

Kontaktpersoner ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, tlf 21 07 78 48, Folkehelseinstituttets sentralbord 21 07 70 00 eller rettstoks@fhi.no.