Faglig revisjon: 26.02.2008
PCP ble først utviklet som narkosemiddel i 1956. Stoffet ga god smertestillende effekt. Mange av pasientene opplevde psykotiske episoder etter bruk av stoffet, og den medisinske bruken ble dermed avsluttet i 1965. En psykose er en alvorlig sinnslidelse med sanselige inntrykk og tankegang som ikke er forankret i virkeligheten, samt ingen sykdomsinnsikt.
Som legemiddel har PCP aldri vært brukt i Norge, men det beslektede legemiddelet Ketamin (Ketalar®) brukes fortsatt som narkosemiddel og en sjelden gang til smertebehandling på sykehus.
PCP er enkelt og billig å fremstille syntetisk, og i løpet av 1970-årene ble stoffet syntetisert illegalt og solgt på gaten bl.a. under navnene ”Angel Dust”, ”Rocket Fuel”, ”Crystal” og ”PeaCe Pill”.
Utbredelse
Som rusmiddel har PCP vært lite brukt i Norge, trolig på grunn av dets mange ubehagelige virkninger. For første gang på 10 år ble stoffet beslaglagt i Oslo i 2003 i form av grønne, ecstasylignende tabletter.
Utbredelsen av PCP har siden slutten av 60-tallet vært mer omfattende i USA. I følge National Institute of Drug Abuse 2002 har 3,2 prosent av tolvåringer i USA prøvd PCP. I enkelte delstater i USA meldes det at over 10 prosent av skoleelever har prøvd PCP.
Bruksmåter
PCP kan inhaleres, sniffes, taes opp via huden, gjennom munnen, intravenøst, via endetarmen eller vagina. Det vanligste er å innta PCP i form av tabletter eller ved at man blander ut PCP i tobakk eller andre stoffer og deretter inhalerer røyken.
Virkninger
PCP påvirker signalsystemer i hjernen. Stoffet er vanskelig å klassifisere da det har både hallusinogene, stimulerende og dempende virkninger.
De dempende virkningene inkluderer avslapping av muskulatur, følelsesløshet og nedsatt konsentrasjon.
Stimulerende effekter er oppstemthet og innsovningsvansker, samt fysiske symptomer som forhøyet blodtrykk, økt hjertefrekvens og økt spyttproduksjon.
De hallusinogene egenskapene kan fremkalle syns- og hørselshallusinasjoner.
Det mest typiske ved stoffet er at det gir tankeforstyrrelser og endret virkelighetsoppfatning, noe som har ført til ekstreme handlinger med dødelig utfall. PCP kan gi alvorlig psykiske symptomer som i sin mest alvorlige grad ligner en schizofren psykotisk episode. PCPs virkninger kan være voldsomme og uforutsigbare.
Man oppnår maksimal ruseffekt etter ca. 15 minutter, rusen vedvarer i 4-8 timer, men enkelte symptomer kan henge igjen opptil 24 timer. Man har i studier ikke funnet noen sikker toleranseutvikling av stoffet, det vil si at dosen ikke må økes etter en tid for å få samme effekt som tidlgiere. PCP kan føre til avhengighet.
Analysemetoder ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Nasjonalt Folkehelseinstitutt utfører analyse av PCP. Stoffet kan vanligvis påvises i urin i opp til en uke etter inntak.
Kontaktpersoner ved Folkehelseinstituttet
Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, tlf 21 07 78 48, Folkehelseinstituttets sentralbord 21 07 70 00 (nye tlf nr gjeldende fra 01.03.2008) eller rettstoks@fhi.no.
Mer informasjon - Forskning og statistikk om bruk av rusmidler: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
- Informasjon om forebyggende arbeid: Helsedirektoratet.
- RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett http://www.rustelefonen.no Se også lenkeoversikten.
- Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.
|