Faglig revidert 03.03.2009

Amfetamin er i likhet med bl.a. kokain og ecstasy sentralstimulerende stoffer, det innebærer blant annet at de undertrykker søvnbehov og stimulerer hjerte- og karsystemet. I Norge er amfetamin vanligere enn metamfetamin, mens det i for eksempel USA er omvendt. Amfetamin og metamfetamin misbrukes i økende grad over hele verden, og er blant de hyppigst brukte rusmidler.

Historie

Amfetamin ble tatt i bruk som legemiddel i 1927 for behandling av astma og forkjølelsessymptomer fordi det utvider luftveiene. Raskt ble den oppkvikkende og sultdempende virkningen oppdaget, og stoffet fikk en viss utbredelse som slankemiddel.

Rundt 1935 ble det registrert for behandling av konsentrasjonsvansker med hyperaktivitet (ADHD) og søvnsykdommen narkolepsi. Under andre verdenskrig ble amfetamin brukt av soldater for å fremme våkenhet over lengre tid.

Fremdeles brukes lave doser amfetamin i krigssituasjoner i flere land. I Norge i dag selges reseptpliktige amfetaminholdige tabletter (på registreringsfritak) for behandling av ADHD og narkolepsi.

Over 2 prosent har prøvd stoffet

Illegal bruk av amfetamin i Norge økte kraftig på 1990-tallet. I en undersøkelse oppga om lag 2-2,5  prosent av ungdom mellom 15 og 20 år i Norge at de hadde prøvd amfetamin i 2008
Kilde: SIRUS.

Antall amfetaminbeslag er mer enn doblet de siste ti årene, og den beslaglagte mengden amfetamin har også økt sterkt. Innslaget av metamfetamin er i dag større enn noen gang. Beslag gjøres over hele landet.
Kilde: KRIPOS.

Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som produseres i Europa, særlig i Nederland, Belgia, Polen og Estland. I ren form er det et hvitt pulver. Illegale kvaliteter er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Metamfetamin har tradisjonelt blitt produsert i Asia og USA.

Metamfetaminpulver har liknende utseende som amfetamin. En spesiell variasjon av metamfetamin foreligger som store, isklump-liknende krystaller. Dette kalles vanligvis for ice. Det som selges på gaten i Norge er ofte ikke rent amfetamin og/eller metamfetamin, men kan inneholde en rekke tilsetningsstoffer som for eksempel koffein eller sukker.

Bruksmåte

Amfetamin og metamfetamin kan inntas gjennom munnen som tabletter, pulver eller oppløst i væske, injiseres, røykes (ice) eller sniffes. Dersom amfetamin tas intravenøst eller ved sniffing, inntrer de akutte virkningene både kraftigere og raskere enn dersom stoffet inntas i samme dose gjennom munnen.

En vanlig misbruksdose - ”en kvarting” (250 mg uren dose) - kan være av størrelsesorden 50-150 mg ren amfetamin eller mer. Vanlige doser ved medisinsk behandling er 5-20 mg amfetamin.

Virkninger

Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminliknende stoffer. Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, og virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like.

Etter inntak kan imidlertid metamfetamin gå noe raskere over til sentralnervesystemet enn amfetamin fordi det er mer fettløselig. Av denne grunn fremstår metamfetamin som noe mer potent enn amfetamin; det innebærer at en trenger lavere dose for å oppnå tilsvarende effekt. I tillegg vet man at noe av metamfetaminet som inntas, vil omdannes i kroppen til amfetamin, slik at inntak av metamfetamin vil kunne gi en litt forlenget rus sammenliknet med amfetamin.

Inntak av amfetamin og metamfetamin gir virkninger både på sentralnervesystemet og ellers i kroppen. Virkningene som i det følgende er beskrevet for amfetamin, gjelder også for metamfetamin:

• De akutte virkningene inntrer raskt etter inntak og vil subjektivt sett kunne forsvinne i løpet av få timer.
• Amfetaminrus kjennetegnes av hevet stemningsleie og økt psykomotorisk tempo. Vanlige symptomer og funn er høy selvfølelse, pratsomhet, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet og våkenhet/mangel på søvn.
• Virkninger som økt sjansetaking, redusert evne til å konsentrere seg om flere oppgaver samtidig og nedsatt kritisk sans innebærer økt risiko for alvorlige ulykker, for eksempel i trafikken.
• Det sees økt puls, blodtrykk, åndedrett og temperatur. Pupillene blir ofte store.
• Den stimulerende virkningen på hjerte- og karsystemet gir en økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser, noe som kan lede til et dødelig utfall. Slike påvirkninger på hjerte-og karsystemet er rapportert selv ved lave doser.
• Amfetamin misbrukes ofte periodevis med intensiv bruk av hyppig gjentatte doser flere dager i strekk. En slik periode innebærer vanligvis svært lite søvn og mat. Ytterligere inntak av amfetamin vil til slutt ikke gi merkbare effekter, og det vil følge en fase preget av utmattelse og stort søvnbehov. I denne fasen kan det oppstå depresjon og/eller forvirring, eventuelt paranoid psykose (skremmende vrangforestillinger om å være forfulgt).
• Kroniske brukere fremstår ofte som angstfylte, søvnige og underernærte. Bruk av amfetamin over lengre tid kan føre til at dosen må økes noe for å oppnå samme egenopplevelse av rus; med andre ord en viss toleranseutvikling for noen av virkningene.

Etter inntak kan amfetamin vanligvis påvises ett til to døgn i en blodprøve og to til fire dager eller mer i en urinprøve.

Abstinenssymptomer

Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter avsluttet bruk, men verking i ledd og muskler, angst og urolig søvn er likevel relativt vanlig. Søvnforstyrrelsene kan vedvare seks til åtte uker etter avsluttet bruk. ”Flashback-fenomener” kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjenopplevelse av rusfenomener også i stoffrie perioder.

Kortvarig amfetaminmisbruk kan i noen tilfeller utløse langvarige perioder med psykisk sykdom.

Behandling og avvenning

Det finnes ingen motgift mot amfetamin. Alvorlige tilstander som følge av amfetaminmisbruk må behandles i sykehus, det gjelder for eksempel akutt hjertesykdom, hjerneblødning, økt kroppstemperatur og psykoser.

Analyser og forskning ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for Rettstoksikologi og rusmiddelforskning kan gjøre kirale analyser av amfetaminer. En slik analyse vil i noen tilfeller gi anledning til å avdekke hvorvidt amfetaminet i prøven skyldes inntak av lovlig amfetaminpreparat eller illegalt stoff.

På Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning er det gjort studier for å se om det er en sammenheng mellom klinisk påvirkning og konsentrasjonen av amfetamin i blod. Materialet som er studert er bilførere som er pågrepet av politiet på grunn av mistanke om kjøring i beruset tilstand.

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, tlf 21 07 78 48
Folkehelseinstituttets sentralbord  21 07 70 00  eller rettstoks@fhi.no.