Næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes. 13 ulike serotyper er identifisert. Bakterien er utbredt overalt i naturen og finnes hos de fleste dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr og kan forårsake encefalitt og abort hos dyrene. Særlig sau og storfe som får silofôr er utsatt for sykdom.Bakterien kan formere seg i næringsmidler ved kjøleskapstemperatur. De fleste mennesker inntar av og til matvarer som inneholder Listeria uten å bli syke, men enkelte tilstander predisponerer for utvikling av sykdom. Disse tilstandene kan være svekket immunforsvar, graviditet, alkoholisme, høy alder og underliggende sykdom som kreft og diabetes. Bakterien kan overføres fra mor til foster under graviditet, og kan medføre livstruende sykdom hos fosteret.
Bakterien ble første gang påvist i 1926, og smitte gjennom graviditet ble anerkjent i 1936. Ved utbrudd kan det være vanskelig å finne en klar sammenheng mellom kontaminert næringsmiddel og sykdomstilfellene.
Generelt er det lite L. monocytogenes i norske råvarer, men enkelte bearbeidede matvarer med lang holdbarhetstid, og som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Slike matvarer er oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc), rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc), gravlaks, røkelaks, rakfisk og meieriprodukter laget av upasteurisert melk. Det er også en økt risiko for at myke modningsoster kan innholde listeriabakterier, selv om de ikke laget av upasteurisert melk. L. monocytogenes blir regelmessig påvist i upasteurisert melk og ost av slik melk, dette gjelder så vel norske som importerte produkter. Bakterien kan også smitte over til andre næringsmidler i kjøleskap.
L. monocytogenes blir regelmessig påvist i upasteurisert melk og ost av slik melk, dette gjelder så vel norske som importerte produkter. Bakterien kan også smitte over til andre næringsmidler i kjøleskap.
I Norge opptrer sykdommen vanligvis som sporadiske tilfeller. Tre utbrudd er beskrevet i Norge; Trondheim i 1992 med åtte syke hvor smittekilden var varmebehandlet kjøttpålegg, Ålesund 2005 og et landsomfattende utbrudd i 2007 med 16 bekreftede tilfeller hvorav 14 av de smittede var inneliggende pasienter på et sykehus. Utbruddet var forårsaket av infisert mykost.
Smittemåte
Vehikkelsmitte gjennom næringsmidler, spesielt kjølelagrede matvarer med lang holdbarhetstid som spises uten videre varmebehandling. Slike matvarer er for eksempel vakuumpakket kjøttpålegg, gravlaks, røkelaks, rakfisk og mykoster. Utbrudd i utlandet har vært forårsaket av også andre matvarer. Næringsmidler blir vanligvis kontaminert under produksjon i bedriftene. Fostre og nyfødte smittes transplacentært eller i fødselskanalen. Mennesker kan også smittes direkte fra infiserte dyr.
Inkubasjonstid
Antagelig noen dager til tre uker. Fosteret smittes vanligvis noen dager etter den gravide ved intrauterin smitte.
Symptomer og forløp
Vanligvis asymptomatisk eller influensaliknende sykdomsbilde, men kan hos fostre, nyfødte og eldre og immunsvekkede gi alvorlig sykdom. Vanligste manifestasjoner hos ikke-gravide er meningitt og sepsis, diaré er svært sjelden. Gravide kan smitte sitt barn uten selv å bli syk. Intrauterin infeksjon kan føre til fosterdød. Neonatal listeriose kan, dersom smitten har skjedd intrauterint, opptre som prematuritet med nedsatt allmenntilstand og symptomer på multiorgansvikt. Dersom smitten er skjedd i fødselskanalen eller nosokomialt kommer symptomene etter tre eller flere dager i form av meningitt. Ved neonatal infeksjon høy letalitet.
Diagnostikk
Agenspåvisning ved dyrking fra blod, spinalvæske, fostervann eller annen vanligvis steril lokalisasjon. Påvisning av bakterien ved fecesprøve kan utføres, men det er vanskelig å vurdere betydningen av et positivt isolat da noen prosent av befolkningen til enhver tid er asymptomatiske bærere av listeriabakterier i tarmen. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet. Humane Listeria-isolater blir på Folkehelseinstituttet serologisk karakterisert til serogruppenivå. Epidemiologiske markøranalyser blir rutinemessig utført ved Folkehelseinstituttet, vesentlig ved DNA-analyser. Et DNA-profilregister er bygget opp ved instituttet. Listeriaserologi utføres ikke lenger ved laboratorier i Norge da dette ikke anses å ha noen diagnostisk verdi.
Insidens i Norge
Listeriose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1991.
Tabell 29. Listeriose meldt MSIS 2001 - 2006 etter smittested.
Smittested | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
Norge | 15 | 15 | 15 | 12 | 13 | 19 |
Utlandet | 2 | 3 | 1 | 8 | 1 | 3 |
Ukjent | 1 | | 2 | 1 | | 5 |
Totalt | 18 | 18 | 18 | 21 | 14 | 27 |
Behandling
Antibiotikabehandling.
Forebyggende tiltak
Personer tilhørende risikogrupper (gravide og personer med nedsatt immunforsvar) bør unngå å spise oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc), rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc), gravlaks og røkelaks. Slike produkter bør spises ferskest mulig og aldri etter utgått holdbarhetsdato. Videre bør de helt unngå rakfisk og produkter laget av upasteurisert melk. De bør også unnlate å spise myke og halvmyke oster - som for eksempel Brie, Camembert, og andre muggoster – uansett om de er laget av pasteurisert melk eller ikke.
Det finnes ingen vaksine.
Overvåking av næringsmidler
Mattilsynet utfører regelmessig undersøkelser med hensyn på forekomst av L. monocytogenes i ulike matvarer. Dersom bakterien påvises i produkter med lang holdbarhetstid som spises uten varmebehandling, anbefales det at hele partiet trekkes fra markedet. Alternativt settes holdbarhetsdatoen på produktet ned.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved både enkelttilfeller og ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd, oppklaring av utbrudd i samarbeid med Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet. Undersøkelse av matvarer i pasientenes kjøleskap bør utføres så raskt som mulig.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning elleren mor med bekreftet listeriose i sitt foster, sin dødfødte eller sin nyfødte ellerlaboratoriepåvisning av Listeria monocytogenes ved isolering
- fra normalt sterilt materiale eller
- fra normalt ikke-sterilt materiale hos foster, dødfødt eller nyfødt eller mor innen 24 timer etter fødselen
Varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr.
Viktige skriv
- Smittevern 13: Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. Folkehelseinstituttet 2006. Kan bestilles som trykk eller lastes ned fra www.fhi.no
- Zoonoserapporten. Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. Veterinærinstituttet2007. Kan lastes ned fra www.vetinst.no
Internett
Joseph Lister (1827-1912, England)