English Norwegian

Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia)

Denne teksten er ikke oppdatert. Vennligst gå til Smittevernboka som e-bok.

Infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis som er en obligat intracellulær bakterie som deles inn i ulike serotyper som gir ulike sykdomsbilder. Viktigst er serotypene D-K som kan gi uretritt, epididymitt og bekkeninfeksjon samt neonatal konjunktivitt og pneumoni. Andre serotyper forårsaker øyesykdommen trakom, som er en hovedårsak til blindhet i Afrika og Asia, og venerisk lymfogranulom. Mennesket er eneste reservoar for bakterien. C. trachomatis ble første gang påvist i 1959, men genital chlamydiainfeksjon ble først anerkjent som egen sykdom på 1970-tallet. Genital chlamydiainfeksjon kalles gjerne bare klamydia. Diagnostikk ble allment tilgjengelig i Norge i 1983.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at det på verdensbasis årlig smittes ca. 92 millioner mennesker med klamydia. Klamydia er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge, og er antagelig en vanlig årsak til sterilitet og barnløshet. Infeksjonen er vanligst hos seksuelt aktive under 25 år, spesielt hos kvinner.  Nordiske befolkningsbaserte studier av chlamydiainfeksjon har funnet prevalenser på mellom 1% og 8%.

Serotyper som forårsaker genital chlamydiainfeksjon kan også forårsake konjunktivitt ved smitteoverføring i uklorerte svømmebasseng (paratrakom).

Smittemåte

Direkte kontaktsmitte gjennom vaginalt eller rektalt samleie. Smittefaren ved ett vaginalt samleie med smittet partner er omlag 20% for begge kjønn. C. trachomatis kan overføres gjennom oralsex, men gir sjelden symptomer fra munnen og slik smitte spiller antagelig liten rolle i smittespredningen. Barn født av infisert mor kan 5-12 dager etter fødselen utvikle øyeinfeksjon (opthalmia neonatorum). Genitale serotyper kan enkelte ganger forårsake konjunktivitt, da oftest ved egensmitte fra en genital infeksjon.

Inkubasjonstid

5- 14 dager.

Symptomer og forløp

Genital infeksjon er asymptomatisk i 60-80% av tilfellene. Ved symptomgivende sykdom hos menn forårsaker klamydia uretritt som kan gi sparsom utflod, brenning og svie ved vannlating. Chlamydiainfeksjon hos kvinner forårsaker cervicit med endocervical utflod, erytem, ødem og lettblødende cervicalslimhinne ved kontakt og prøvetaking. Kvinnen kan selv observere mellomblødninger. Smitte ved analt samleie kan forårsake proktitt. Ubehandlet chlamydiainfeksjon kan forårsake komplikasjoner og sekveler. Hos kvinner kan infeksjon gi salpingitt, eller kronisk asymptomatisk infeksjon av indre genitalia, med økt risiko for ekstrauterin graviditet, infertilitet, og kroniske underlivssmerter.  

Oppadstigende infeksjon under graviditet kan forårsake abort og for tidlig fødsel. Mer sjeldent forekommende hos kvinner er uretralt syndrom med dysuri og pyuri. Tilstanden bør overveies særlig hos unge kvinner med typiske urinveissymptomer og funn, uten oppvekst på vanlig urindyrking. Komplikasjoner og sekveler hos menn er epididymitt, infertilitet og Reiters syndrom.

Det foreligger få studier som beskriver det naturlige forløpet av klamydia, men antagelig vil de fleste av de smittede spontanhelbredes i løpet av 1-2 år.

Diagnostikk

Agenspåvisning fra uretra, urin, cervix, rektum, hals eller øye. I dag brukes i all hovedsak metoder som er basert på nukleinsyreamplifisering, f.eks. PCR. Tidligere bruktes mest ELISA-teknikk og dyrkning. Falskt positive prøver kan forekomme. Ved bruk av nukleinssyreaplifiseringsteknikker er sensitiviteten ved penselprøve fra uretra og urinprøver tatt fra menn likeverdig. Urinprøve er spesielt nyttig ved rutineundersøkelser hos menn uten symptomer. Urinprøve bør tas minst èn time etter siste vannlatning, prøven bør samle opp de første 15-20 ml av urinen. Hos kvinner er det fortsatt vanligst at prøven tas fra cervix ved gynekologisk undersøkelse, men kvinner kan selv også ta penselprøve fra vagina, eller urinprøve.
Serologisk undersøkelse har ingen verdi ved ukomplisert genitalinfeksjon.

I flere land, bl.a. Norge, er det utført prøveprosjekter med screening av ungdomsgrupper med hjemmeprøvetaking, dvs. at prøvetakingssutstyr for urinprøve eller utstyr til penselprøve fra vagina, sendes hjem til ungdom som kan ta prøven selv og sende disse til lege, helsestasjon eller direkte til laboratoriet. Foreløpig kan dette bare utføres som egne prosjekter i Norge.

Det foreligger også hurtigtester for påvising av Chlamydia trachomatis i urin på markedet. Disse anses å ha for lav sensitivitet og spesifisitet til at de anbefales brukt på legekontor eller av pasienten selv. Brukes disse, må det alltid tas kontrollprøve med bruk av nukleinsyreamplifiseringstester, f.eks. PCR.

Insidens i Norge

Genital chlamydiainfeksjon var summarisk meldingspliktig i perioden 1988-1997. Fra 1998 har kun mikrobiologiske laboratorier meldingsplikt til MSIS. Fram til 2004 meldte laboratoriene antall utførte tester og positive funn. Siden 2005 rapporterer laboratoriene også kjønn, fødselsår, bostedskommune og dato for prøvesvar/mottak av prøve for hvert diagnostiserte tilfelle. Et tilfelle er definert som en person med en eller flere positive prøver for urogenital eller anal chlamydiainfeksjon innen en periode på 60 dager.

Tabell 4. Genital chlamydiainfeksjon meldt MSIS 2001-2006 etter diagnoseår

2001
2002
2003
2004
2005
2006
14901
15261
16356
17558
19973
21259

Behandling

Antibiotikabehandling; azitromycin som engangsdose, evt. tetracyklin i syv dager. Amoxicillin i syv dager ved graviditet. Kontrollprøve bør tilbys alle pasienter først 5 - 6 uker etter avsluttet behandling da nukleinsyretesten også kan påvise døde bakterier. Pasienten må vente i én uke etter behandling før de kan ha ubeskyttet samleie.
Klamydia er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (”blåreseptforskriften” § 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak

Kondom beskytter ved riktig bruk. Testing av personer under 25 år anbefales etter hvert partnerskifte samt hos abortsøkere og hos gravide uansett alder. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle

Smitteoppsporing, undersøkelse av seksualpartner. Ved smitteoppsporingen bør man konsentrere seg om seksualpartnere de siste 6 måneder, men det kan være aktuelt å utvide smitteoppsporingen til kontakter siste 12 måneder. Klamydia kan forløpe asymptomatisk i lang tid, kanskje år. Nyoppdaget klamydia behøver derfor ikke å bety utroskap.

Personer som har fått påvist klamydia utelukkes fra blodgivning minimum 6 måneder etter gjennomført behandling. Vedkommende vil bli vurdert med tanke på risikoatferd og midlertidig eller permanent utelukkelse fra blodgivning. 

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS gruppe C, kun for utpekte mikrobiologiske laboratorier som sender samlemeldinger til Folkehelseinstituttet. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Chlamydia trachomatis i et klinisk prøvemateriale fra anogenitaltraktus eller fra urin ved isolering, antigen- eller nukleinsyreundersøkelse

Varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd.

Viktige skriv og brosyjrer

  • Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. I-1033B. Sosial- og helsedepartementet 2001. http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/rapporter/030051-220019/)
  • Klamydiafolder i lommeformat. Egner seg for utdeling på helsestasjon, skolehelsetjenesten eller i forbindelse med undervisning. Sosial- og helsedirektoratet 2006. Kan bestilles og lastes ned fra www.shdir.no
  • Gutter og sex .Brosjyre i lommeformat beregnet på gutter. Omhandler fakta og problemstillinger rundt sex, SOS og kondombruk. Lettlest med frisk design. Til utdeling på helsestasjon, utekontakt, på skolen og i kampanjesammenheng. Sosial- og helsedirektoratet 2000. Kan bestilles og lastes ned fra www.shdir.no
  • Om ungdom, samliv og seksualitet -informasjon til foreldre. Sosial- og helsedirektoratet 2005. Kan bestilles fra www.shdir.no

Internett


Figur 1. Antall positive genitale chlamydiaprøver rapportert fra mikrobiologiske avdelinger i Norge 1986-2006.

Klamydia 1986-2006

Gresk: chlamys (kappe)

 

URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=55582

 

 

 

 

Stikkordsliste

  1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. Q
  18. R
  19. S
  20. T
  21. U
  22. V
  23. W
  24. X
  25. Y
  26. Z
  27. Æ
  28. Ø
  29. Å