Vanligvis næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av enkelte arter i slekten Campylobacter. Arter i samme slekt har siden 1909 vært kjent for å kunne forårsake sykdom hos dyr. Sykdom hos mennesker ble ikke anerkjent før på 1970-tallet.Det er identifisert 18 ulike arter av bakterien, 11 av disse er kjent for å kunne gi sykdom hos mennesker.
Siden begynnelsen av 1990-tallet har forekomsten av campylobacteriose hos mennesker økt i mange land, og sykdommen er i Norge nå mer vanlig enn salmonellainfeksjoner. Bakterien kan i motsetning til salmonellabakterien ikke formere seg i næringsmidler, men kan overleve i uker i mat ved kjøleskapstemperatur. Bakterien dør langsomt (over måneder) ved frysing. Campylobacter jejuni forårsaker langt de fleste sykdomstilfellene i Norge. De resterende tilfellene forårsakes av i all hovedsak Campylobacter coli. I utviklingsland er sykdommen vanligst hos barn opp til 2-3 års alder.

I Norge er nærmere 60% av tilfellene smittet ved utenlandsopphold, spesielt i Middelhavsområdet og Asia. Campylobacter er de senere år den vanligste registrerte årsak til bakterielle vannbårne utbrudd i Norge. Risikofaktorer for smitte med campylobacter i Norge er:

• konsum av ikke-desinfisert drikkevann
• dårlig hygiene under grillmåltider og ved tilberedning av fjørfeprodukter
• konsum av fjørfeprodukter kjøpt rått
• uhygienisk kontakt med husdyr, inkludert kjæledyr
• konsum av upasteurisert melk

Største reservoar for bakterien i Norge er ville fugler. Andre dyr kan også være reservoar for bakterien, bl.a. storfe, sau, gris, fjærfe, hund og katt. I 2004 ble Campylobacter påvist i 5% av ferske, norskproduserte fjørefeprodukter, med en markert topp i årets varme måneder.

Smittemåte og smitteførende periode

Vanligvis vehikkelsmitte gjennom kontaminerte næringsmidler, spesielt ikke-desinfisert drikkevann, fjørfekjøtt og upasteurisert melk. Kan også smitte gjennom kontakt med ekskrementer fra reservoardyr. Fluer kan overføre bakterien fra avføring til næringsmidler. Kan i sjeldne tilfeller smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene. Den infeksiøse dosen er liten. Langvarig bæring er sjelden. Smitteførende periode er vanligvis 2-5 dager etter at sykdommen er overstått. 

Inkubasjonstid  

1-10 døgn, vanligvis et par døgn.

Symptomer og forløp 

Moderat feber og influensaliknende symptomer. Diaré, ofte blod- og slimtilblandet. Magesmerter. Ca. 20% vil ha symptomer ut over en uke. Kan i sjeldne tilfeller gi reaktiv artritt og Guillain-Barrés sykdom.

Diagnostikk 

Agenspåvisning ved dyrkning fra avføringsprøve som sendes mikrobiologisk laboratorium i transportmedium (f.eks. Cary-Blair medium). Campylobacter-isolatene blir vanligvis identifisert til artsnivå. C. jejuni kan i tillegg bli biotypet. DNA-baserte epidemiologiske markøranalyser utføres etter behov ved Folkehelseinstituttet, der et DNA-profilregister er bygget opp. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet.

Insidens i Norge

Campylobacteriose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1977. I perioden 1977-1990 ble tilfeller mer sporadisk meldt under sekkeposten ”annen alvorlig infeksjonssykdom”.

Tabell. Campylobacteriose meldt MSIS 2002-2006 etter diagnoseår og smittested

Smittested	2002	2003	2004	2005	2006
Norge	884	922	918	1220	1101
Utlandet totalt	1156	1224	1110	1239	1255
- Europa	731	739	717	786	892
- Asia	256	294	180	224	196
- Afrika	111	145	144	146	110
- Sør og Mellom- Amerika	31	23	30	36	29
- Nord-Amerika	6	9	11	7	12
- Andre / ukjent	19	14	30	40	16
Ukjent	154	128	232	173	232
Totalt	2194	2274	2262	2632	2588

Behandling 

Symptomatisk behandling. Antibiotikabehandling kun ved septikemiliknende forløp eller ved annet alvorlig sykdomsforløp.

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak mot campylobacteriose er:

• unngå ikke-desinfisert drikkevann
• fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
• andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
• unngå upasteurisert melk
• vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
• god kjøkkenhygiene, spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter; vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. For øvrig bør man ved utenlandsreiser generelt påse at grønnsaker og frukt er godt vasket med rent vann, samt unngå vann som ikke selges på flasker. Det finnes ingen vaksine.

Mattilsynet gjennomfører jevnlig undersøkelser av ferske fjørfeprodukter i markedet. Dersom Campylobacter påvises i bearbeidede produkter som ikke krever varmebehandling før de spises, kan produktene bli trukket fra markedet.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 

For smittede nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Undersøkelse av symptomfrie familiemedlemmer eller andre nærkontakter er vanligvis ikke nødvendig. Undersøkelse av husdyr kan være aktuelt. Ved enkelttilfelle med antatt innenlandssmitte er det sjeldent indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd; oppklaring av utbrudd i samarbeid med Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet.

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist Campylobacter og som arbeider; 

• i næringsmiddelindustri (inkl. serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
• som helsepersonell med direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger 2 negative avføringsprøver, tatt med minst 48 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet, evt. avsluttet antibiotikakur (se eget kapitel om ”Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner” side vv).
Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

Campylobacteriose og barnehager

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) kan vende tilbake til institusjonen 48 timer etter symptomfrihet, kontrollprøve er ikke nødvendig.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning ellerlaboratoriepåvisning av Campylobactersp i et klinisk prøve-materiale ved isolering.

Varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd og ved mistanke om overføring med næringsmidler eller fra dyr.

Viktige skriv og brosjyrer

• Smittevern 13: Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. Folkehelseinstituttet 2006. Kan bestilles eller lastes ned fra Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Figur 1. Tilfeller av campylobacteriose i Norge meldt MSIS 1980-2006 etter diagnoseår og smittested.

Gresk: kampylos (rund, bøyet)