Nevroparalytisk sykdom som forårsakes av toksiner produsert av bakterien Clostridium botulinum som er en sporedannende anaerob stavbakterie. Bakteriesporene forekommer i jordsmonn, søle og sediment og i tarmkanalen hos fisk og andre dyr.Sju serotyper (type A-G), som alle produserer nevrotoksiner, er beskrevet. Type B og E er vanligst i Nord-Europa. Botulintoksinet tilhører de mest kjente potente naturlige gifter. Tre forskjellige former av botulisme er beskrevet:
- Næringsmiddeloverført botulisme som tidligere ble forbundet med blodpølsevarer og hermetiserte grønnsaker og kjøttvarer, men som i Norge i dag vanligvis skyldes hjemmeprodusert rakefisk og spekemat. Næringsmiddelet blir forurenset med sporer og det dannes toksiner som produseres under anaerobe forhold. Klassisk matbåren botulisme ble første gang beskrevet i 1820, og bakterien ble identifisert i 1895. Økt forekomst etter at hjemmelaget og kommersiell hermetikk ble vanlig i begynnelsen av 1900-tallet. Første tilfelle i Norge ble beskrevet i 1934 etter inntak av spekeskinke.
- Spedbarnsbotulisme (infantil type) ble anerkjent som en egen form av botulisme i 1976. Denne formen sees hos barn under 1 år, og den mest kjente smittekilden er honning. Første tilfelle i Norge ble rapportert i 1997.
- Sårbotulisme som første gang ble beskrevet i 1946, og er siden begynnelsen av 1980-tallet i økende grad blitt diagnostisert hos injiserende stoffmisbrukere. Første tilfelle i Norge ble rapportert i 1997.
I Norge forekommer alle tre typene av botulisme. Utbrudd av botulisme i Norge forårsakes i dag vanligvis av inntak av forurenset hjemmeprodusert rakefisk og spekemat.
Botulismetoksin har et potensial som et biologisk stridsmiddel ved at toksinet spres ved aerosoler eller ved at næringsmidler med hensikt blir forurenset.
Smittemåte
Vehikkelsmitte gjennom næringsmidler som inneholder toksiner. Spedbarn blir smittet gjennom inntak av sporer i maten – særlig i honning – som pga. spedbarns spesielle tarmmiljø spirer og danner toksiner. Dette skjer ofte i forbindelse med overgang fra morsmelk til annen kost. Sårbotulisme smitter gjennom jordforurenset sår ved f.eks. sprøytemisbruk hvor injeksjonen settes intramuskulært eller intrakutant. Smitter ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
Inntil tre døgn, vanligvis 12-36 timer.
Symptomer og forløp
Næringsmiddeloverført type: Nevrologiske symptomer: Munntørrhet, øyelokkslammelse, dobbeltsyn, talebesvær, lammelser og forstoppelse. Kan starte med oppkast og diaré. Vanligvis ikke feber. Letaliteten er ca. 10%.
Spedbarnsbotulisme: Samme som for næringsmiddeloverført type, men starter vanligvis med forstoppelse og muskelsvakhet.
Sårbotulisme: Samme som for næringsmiddeloverført type, men lammelser forekommer som oftest i muskler nær hudlesjoner.
Botulisme kan i alvorlige, ubehandlede tilfeller medføre respirasjonssvikt i løpet av 3-7 dager.
Diagnostikk
Vanligvis klinisk stilt diagnose med kostanamnese. Agenspåvisning i avføring, eller i sårbiopsier (ved sårbotulisme). Botulinumtoksin kan påvises i blod, avføring eller suspekte matvarer gjennom inokulasjon i mus. Undersøkelsen utføres ved Norges veterinærhøgskole som også har nasjonale referansefunksjoner.
Insidens i Norge
Botulisme har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975.
Tabell 2. Botulisme meldt MSIS 2001-2006 etter diagnoseår
2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
0 | 1 | 7 | 1 | 5 | 2 |
I perioden 1977-2006 er det til MSIS totalt meldt 47 tilfeller av botulisme. 35 av disse er næringsmiddelbårne, 8 er sårbotulisme hos injiserende misbrukere og 4 er tilfeller av spedbarnsbotulisme. Det er til MSIS i perioden 1975-2006 rapportert ett dødsfall forårsaket av botulisme (næringsmiddelbåren)
Behandling
Behandles med mageskyllinger og spesifikt botulismeantitoksin produsert av blod fra immunisert hest eller sau. Antibiotika kan i sjeldne tilfeller være indisert. Sår hos stoffmisbrukere må renses og revideres omhyggelig.
Botulisme er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling (”blåreseptforskriften” § 4 punkt 2) og utgifter til antitoksin (”blåreseptforskriften” § 4 punkt 3). Antitoksin bestilles fra Folkehelseinstituttet. Utenom Folkehelseinstituttets åpningstid kan antitoksin bestilles hos Vitusapotek Jernbanetorvet tlf. 23 35 81 00.
Forebyggende tiltak
Streng hygiene ved tilberedning av rakefisk og spekemat. Unngå kontakt med jord og vær nøye med korrekt saltinnhold og temperatur under raking av fisk. Barn under 1 år bør ikke få honning. Koking av hermetiserte produkter i ca. 10 min. vil redusere faren for bakterievekst. Man bør unngå å bruke hermetikk som buler da dette indikerer gassdannelse fra anaerboe bakterier. Nitritt er vanligste konserveringsmiddel for å hindre vekst av bakterien. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ethvert tilfelle av botulisme skal betraktes som et utbrudd. Oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet. Forsøk å oppspore matkilde evt. undersøk matvarer (spesielt rakefisk) for påvisning av toksin. Observer evt. andre som har spist samme mat. Andre tiltak overfor nærmiljøet eller arbeidssituasjonen er vanligvis ikke nødvendig.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A.
I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommunelegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommunelegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte på tlf. 22 04 23 48.
Varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved mistanke om overlagt spredning av smittestoffer.
Latin: botulus (pølse), clostridium (liten spole)
Clostridium novyi-infeksjon
Clostridium novyi er en sporedannede, anarob bakterie. Bakteriesporene forekommer i jordsmonn og i tarmkanalen hos dyr. Bakterien produserer et toksin og er vanligvis assosiert med sykdom hos dyr. I 2000 var det et utbrudd av alvorlig, systemisk sykdom blant injiserende stoffmisbrukere i Storbritannia og Irland med tilsammen 180 tilfeller hvorav 43 døde. Hos mange av misbrukerne ble det påvist Clostridium novyi. I samme tidsperiode ble det også påvist et tilfelle av Clostridium novyi-infeksjon hos en stoffmisbruker som døde i Oslo. Dette er de første dokumenterte tilfellene av Clostridium novyi-infeksjon hos injiserende misbrukere. Man antar at kilden til dette utbruddet var kontaminert heroin fra Afghanistan. Stoffmisbrukere utvikler ofte hudinfeksjoner og abscesser i forbindelse med injeksjon av narkotika. Sykdomsbildet i dette utbruddet var store bløtdelsinfeksjoner rundt injeksjonsstedet, som raskt utviklet seg til et alvorlig septisk/toksisk bilde. Intensiv behandling med kirurgiske inngrep og antibiotika hadde begrenset effekt. Misbrukere som injiserer narkotika intramuskulært eller subkutant (de såkalte ”skin-poppers”) er spesielt utsatt for denne type infeksjon. Utstrakt bruk av sitronsyre for å oppløse narkotiske stoffer kan ha medvirket til hud- og muskelskader som har gitt gode vekstvilkår for klostridier.
Fredrik G. Novy (1864- 1957, USA)