Små mengder alkohol kan påvirke fosterets hjerne og få følger for barnets framtidige psykiske helse. - Beregninger fra Sverige og USA innebærer at mellom 60 og 600 norske barn berøres hvert år. For det høyeste anslaget er også mindre skader på barna inkludert, sier direktør Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet.
Beregninger viser at mellom ett av 1000 og ett av 100 barn kan ha små eller store alkoholskader. Etter norske forhold tilsier dette at 60 – 600 barn berøres hvert år.
Fosteret får mors promille
Alkohol løses lett i vann og påvirker alt vannholdig kroppsvev. Fosteret får samme promille som mor. Alkohol kan påvirke fosterets hjerne under hele svangerskapet. I motsetning til hva man trodde tidligere, er fosteret også utsatt i siste del av svangerskapet.
- Vi vet ennå ikke hvilke mekanismer alkoholen påvirker. Men hjernen er under sterk vekst og utforming mot slutten av svangerskapet. Noen hjerneceller skal dø en naturlig død, andre skal leve videre. Alkohol kan medføre at både celledød og celleoverlevelse påvirkes, sier Mørland, som leder Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet og er professor i rusmiddeltoksikologi ved Universitetet I Oslo.
Frykter økning i lese-skrivevansker
– De økende problemene vi ser med konsentrasjon og lese-skrivevansker i skolen kan ha sammenheng med alkoholbruk blant gravide, mener overlege og professor Ann Mari Brubakk ved St Olavs Hospital og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Brubakk sitter i Sosial- og helsedirektoratets utvalg for forebyggelse av alkoholskader i fosterlivet. En rapport blir ferdig på nyåret og en konferanse er planlagt til april.
- Hjernens utvikling er en kontinuerlig prosess, der alt til slutt skal stemme og passe sammen, supplerer Brubakk. Både nydanning av nerveceller, den naturlige vandringen av nerveceller fra der de ble laget til der de skal være, ordning av støttevev og hjernens arkitektur, samt isolasjon av nervetråder er blant mekanismer som kan påvirkes.
Brubakk viser også til amerikanske studier der det er påvist at barn med alkoholskader har økt forekomst av psykiatriske problemer i voksen alder. Først og fremst gjelder dette avhengighet av alkohol og andre rusmidler, alvorlige depresjoner og psykose.
Kvinner drikker mer enn før
Kvinner får barn senere i livet enn tidligere. Mange urbane kvinner får barn i en tilværelse der de er vant til å innta alkohol ofte. Det skremmer Brubakk.
- For 30-40 år siden var det et særsyn å se en ung jente eller kvinne som var beruset. Det er det ikke i dag. Jeg er redd for at flere kvinner enn tidligere tar seg en fest med rikelig inntak av alkohol i tiden før de vet at de er gravide. Jeg tror også flere enn tidligere drikker små mengder alkohol under svangerskapet, fordi de tror dette ikke er så farlig. Men et glass i ny og ne blir ikke registrert på svangerskapsskjemaet, og vi vet derfor ikke omfanget av dette i dag, sier hun.
Brubakk viser til flere undersøkelser som forbinder lærevansker hos barn med alkoholbruk i svangerskapet. Også alkoholforbruk på ”sosialt” eller ”festnivå” er forbundet med nedsatt IQ og lærevansker hos barn. Atferdsforstyrrelser er sett ved alkoholinntak ned til en drink per uke i gjennomsnitt. En til tre drinker per uke kan gi lærevansker hos barnet. Endringer er sett ved inntak både sent og tidlig svangerskapet.
- De økende problemene vi ser med konsentrasjonsvansker og lese- og skrivevansker blant norske barn, kan ha sammenheng med økt alkoholbruk blant gravide, tror Brubakk.
- Dette er selvsagt mulig, men usikkert, mener Mørland.
- Men en slik teori er kanskje ikke helt i tåka?
- Nei, men først burde vi ha sikre data som viste at det har skjedd en økning av drikking blant gravide. Og hvis så er tilfelle, at det virkelig er mødrene til de aktuelle barna som har drukket mens de var gravide, sier han.
Umulig å vite i ettertid
- Når et barn har konsentrasjonsproblemer, vil kanskje mor tenke på det rødvinsglasset hun tok i åttende måned. Er det mulig å finne ut om et bestemt barns problemer skyldes alkoholskade?
- Det er umulig å si noe sikkert i etterkant. Det kan være flere andre årsaker til konsentrasjonsproblemer. Men i folkehelseperspektiv vet vi at avståelse fra alkohol under svangerskap kan ha stor betydning. Vårt råd til gravide bør følgelig være totalavhold under graviditeten, i og med at vi ikke kjenner noen sikker grense for risikofritt alkoholkonsum, sier Mørland.
- Norske kvinner bør ikke reise til Syden for å bli gravide mens de fester, legger Brubakk til.
En undersøkelse i Danmark viser at 40 prosent av danske gravide kvinner hadde drukket mer enn fem drinker i festlig lag i perioden mellom unnfangelsen og tidspunktet da de visste at de var gravide.
Føtalt alkoholsyndrom
For om lag 30 år siden ble begrepet føtalt alkoholsyndrom (FAS) etablert. Det innebærer at barnet kan ha spesielle ansiktstrekk, nedsatt vekst, nedsatt IQ, redusert konsentrasjonsevne med ADHD-lignende symptomer, problemer i samhandling med andre, samt atferdsproblemer. FAS er knyttet til alkoholinntak hos mor.
Hvis barnet ikke har de spesielle ansiktstrekkene, men mye av de andre problemene, og mor har brukt alkohol i svangerskapet, kalles det føtale alkoholeffekter; FAE. Hos begge gruppene kan det ved hjelp av moderne billedteknikker (MR) påvises forandringer i hjernen. Nå viser altså ny forskning at barn kan få skader av alkohol uten at de har FAS eller tydelige FAE-kjennetegn.
Fagartikler
Seminars in Medical Genetics Part C: Fetal Alcohol Syndrome. Am J Med Genetics C, 2004, 127C.
Beena S et al. Prenatal alcohol exposure and childhood behavior at age 6 to 7 years: I. dose-response effect.
Pediatrics. 2001 Aug;108(2):E34.
Famy C et al. Mental Illness in Adults With Fetal Alcohol Syndrome or Fetal Alcohol Effects. Am. J. Psychiatry, Apr 1998; 155: 552 - 554.Am J Psych 1998.
Leech S et al. Verbal and visuospatial learning and memory function in children with moderate prenatal alcohol exposure. Alcohol Clin Exp Res. 2004 Mar;28(3):497-507.
Streissguth AP et al. Maternal drinking during pregnancy: attention and short-term memory in 14-year-old offspring--a longitudinal prospective study. Alcohol Clin Exp Res. 1994 Feb;18(1):202-18.