Publisert 07.09.2007

Historie

Khattreet (Catha edulis forssk) har sitt opphav i Etiopia, men har også vært dyrket i Jemen, kanskje helt siden det 13. århundre. I Øst-Afrika og Jemen har særlig menn i flere hundre år benyttet khat rituelt og i sosiale sammenhenger.

Utbredelse

I dag dyrkes khat først og fremst i Jemen og de østafrikanske landene Kenya og Etiopia. Det er bladene som inneholder de rusgivende stoffene (foto). 

I Jemen spiller khat fortsatt en meget viktig rolle i folks liv, det er vanlig at menn sitter i grupper og tygger på bladene utover ettermiddagen. Også i Somalia og i andre østafrikanske land benyttes khat. Her har khattygging blitt stadig vanligere også blant ungdom og kvinner. Rusmiddelet har de siste årene blitt kjent i Norge gjennom innvandrere særlig fra Somalia.

Både i Norge og i østafrikanske land innebærer khatbruken til dels store psykososiale og økonomiske omkostninger for den enkelte familie.

Inneholder amfetaminliknende stoffer

Khat inneholder de amfetaminliknende stoffene katinon, katin og norefedrin. 

Khat tygges oftest over tre-fire timer. Virkestoffene tas opp i blodet gjennom munnslimhinnen, i tillegg tas noe opp fra tarmen. Konsentrasjonen av katinon i blodet er høyest to timer etter at en har begynt å tygge. 

Virkninger

• Psykiske virkninger: På samme måte som amfetamin, øker khat frisettingen av signalstoffer som dopamin, noradrenalin og serotonin i hjernen. Det gir en følelse av velvære, mild oppstemthet, økt våkenhet, og at man føler seg mer energisk.
  Khatbrukere blir pratsomme og meddelsomme, men kan også få vrangforestillinger i form av stormannsgalskap med urealistiske tanker og visjoner om egne evner.
  Tygging av khat gir gjerne en følelse av opphøydhet, og man blir mindre bevisst tid og sted. Khattyggere kan lett provoseres til sinne eller latterutbrudd.
  I noen tilfeller kan khat utløse akutte psykoser, mani, hyperaktivitet, paranoide tanker og aggressivitet.
  Se også tabellen til høyre hvor virkningen av khat er beskrevet hos en gruppe menn i Jemen.
• Hjerte, blodtrykk, pupiller: I tillegg til virkningen på hjernen, påvirker khat også kroppen for øvrig, og gir blodsprengte øyne, hjertebank, økt blodtrykk, store pupiller - avhengig av hvor mye khat man har tygd.
  Det er også rapportert økt risiko for hjerteinfarkt hos khatbrukere.
• Pupiller: Store pupiller og stirrende blikk kan være tegn på akutt inntak.
• Appetitt: Virkestoffet katin gir dårlig matlyst. 
• Forplantningsevne og amming: Studier kan tyde på at khat påvirker forplantningsevnen hos menn, og at stoffet går over i morsmelken hos ammende kvinner.
• Tenner og munnhule: I tillegg til rusgivende stoffer, inneholder khatbladene tannin som kan skade tannemaljen og irritere slimhinnene. Betennelsesreaksjoner i munnslimhinnen, spiserørs- og tannkjøttbetennelse er vanlig. Brunlig misfarging av tennene er et tegn på kronisk khatbruk. 
• Mage og tarm: Tannin fører også til forstoppelse, og mange khatbrukere plages av hemoroider.

Khat og bilkjøring

Vi vet ikke hvilken virkning khattygging har på kjøreevnen og risiko for trafikkulykke. Mye tyder på at khat har liknende virkninger som amfetamin når det gjelder evnen til å kjøre bil. Amfetamin svekker ferdigheter som har betydning for bilkjøring.

Behandling og avvenning

Khat kan føre til avhengighet.

Abstinenssymptomene etter langvarig khatbruk er vanligvis milde. Det kan være slapphet, skjelving, tiltaksløshet og depresjon. Mareritt med paranoide hendelser er rapportert.

Det er ikke kjent i detalj om man kan utvikle toleranse, noe som innebærer at dosen må økes for å få samme rusvirkning som før. Det er hevdet at khatbrukere etter hvert blir mindre plaget av søvnløshet, noe som kan tyde på en viss toleranseutvikling. Videre er det påvist at virkninger som hjertebank og økt blodtrykk er mer uttalt hos førstegangsbrukere enn hos kroniske brukere.

Psykose som er utløst av khatbruk, behandles med antipsykotiske legemidler.

Analyser

Katinon kan påvises i blod inntil 12 timer etter inntak, og i urin i inntil 30 timer. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Nasjonalt folkehelseinstitutt analyserer for katinon i urin for å påvise bruk av khat.

Kontaktpersoner ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, tlf 21 07 78 48, Folkehelseinstituttets sentralbord 21 07 70 00 eller rettstoks@fhi.no. 

Lenker og referanser

I lenkeoversikten (se relaterte dokumenter) finner du blant annet lenker til opplysningstelefoner, offentlige etater og organisasjoner.