Trenden har vært stigende de siste sju år, og vi må helt tilbake til 1988 for å finne et like høyt antall diagnostiserte tilfeller (fig 1). Antall utførte tester har steget med 5 % fra 2004. Andelen positive prøver var 7,3 % (19 973 av 273 741). Dette er den høyeste andelen siden slutten av 1980-tallet.

Figur 1. Antall tilfeller av genitale chlamydiainfeksjoner i Norge, 1986-2005

Forsterket overvåking

MSIS har fra 2005 innført nye meldingsrutiner for genitale chlamydiainfeksjoner i Norge. Overvåkingen har tidligere foregått ved årlige innmeldinger fra landets medisinsk mikrobiologiske avdelinger til Folkehelseinstiuttet over antall utførte tester og positive funn for genital chlamydiainfeksjon for det foregående år.

De nye meldingsrutinene innebærer at alle medisinsk-mikro-biologiske avdelinger som utfører chlamydia-diagnostikk rapporterer kjønn, fødselsår, bostedskommune og dato for prøvesvar/mottak av prøve for hvert diagnostiserte tilfelle.  Et tilfelle er definert som en person med en eller flere positive prøver for urogenital eller anal chlamydiainfeksjon innen en periode på 60 dager. Foreløpig samles data inn én gang per år i februar måned. På sikt ønskes halvårlig rapportering. Omstillingen til de nye meldingsrutinene har gått svært bra, og laboratoriene har gjort en stor innsats ved å tilpasse seg de nye meldingsrutinene så raskt.

Kjønns- og aldersfordeling

Av fjorårets tilfeller var 61% kvinner og 38% menn. Blant tilfellene under 25 år var 68% kvinner. I aldersgruppene over 30 år ble det diagnostisert noen flere menn enn kvinner (54%). Aldersgruppene under 25 år utgjorde ca. 60% av tilfellene. 38% var i aldersgruppen 20-24 år og 22% i aldersgruppen 15-19 år. For ca. 6% av tilfellene har vi ikke informasjon om alder (fig2).

Geografisk fordeling

For første gang har vi informasjon om geografisk fordeling av genitale chlamydianfeksjoner i Norge. Finnmark og Troms hadde den høyeste insidensraten (antall tilfeller per 100 000 innbyggere per år). Insidensraten var dobbelt så høy som landsgjennomsnittet. Sogn og fjordane hadde det laveste insidensraten (tab 1). Fylkesinsidensratene samsvarer med den geografiske fordelingen man tidligere har sett for andre seksuelt overførbare infeksjoner i Norge. Liste over antall tilfeller per kommune er tilgjenglig på http://www.fhi.no/smittevern → statistikk og overvåking. I løpet av de nærmeste ukene vil smittevernlegene i landets kommuner motta tabeller med kjønns- og aldersfordeling av genitale chlamydiainfeksjoner for den enkelte kommune.

Figur 2. Kjønn- og aldersfordeling av genital chlamydiainfeksjon i Norge 2005.

Tabell 1. Tilfeller av genital chlamydiainfeksjon meldt til MSIS 2005 etter bostedsfylke. Insidensrate (IR) per 100 000 innbyggere.

* MSIS har ikke mottatt informasjon om bostedsfylke for 1295 tilfeller hvorav 1060 er diagnostisert ved Nordlandssykehuset. Det er trolig at majoriteten av disse er hjemmehørende i Nordland fylke, men antakelig vil det også være tilfeller hvor pasienten er bosatt i andre fylker. Dette kan marginalt påvirke insidensraten også i andre fylker.  ** 126 tilfeller fra Nordland ble diagnostisert ved andre laboratorier enn ved Nordlandssykehuset. 126 er derfor ikke det totale antall diagnostiserte tilfeller hos pasienter bosatt i Nordland.

Diskusjon og tiltak

Vi regner med at økningen i antall diagnostiserte tilfeller er et resultat av en reelt økt forekomst. Tilsvarende trend ser vi også i våre naboland. Et økende antall personer som tester seg har også bidratt til denne økningen. Omleggingen av overvåkingen anses ikke å ha hatt noen betydning for den økte insidensen. Kjønns- og aldersfordelingen er basert på de som oppsøker helsetjenesten og blir testet. Den representer derfor ikke nødvendigvis den reelle fordeling i befolkningen.

Hos de fleste har genital chlamydiainfeksjon et asymptomatisk forløp. Til tross for økende testaktivitet er det fremdeles mange som ikke oppsøker helsetjenesten. Infeksjonen forblir derfor udiagnostisert og ubehandlet. Forebygging og kontroll av genitale chlamydia-infeksjoner bygger på tidlig diagnostikk og behandling og oppfordring til trygg seksualatferd. Et viktig tiltak bør derfor være å ytterligere utvide tilgjengeligheten til chlamydiatesting for å nå ut til de som i dag ikke oppsøker helsetjenesten. Kjønns- og aldersfordelingen viser at det er spesielt viktig å øke testaktiviteten blant unge menn. Folkehelseinstituttet gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt hvor vi vurderer effekten av hjemmeprøvetaking som metode for å få testet, diagnostisert og behandlet flere unge med genital chlamydiainfeksjon. Et annet viktig tiltak er bedret smitteoppsporing. I 2006 vil Folkehelseinstituttet vie dette temaet spesiell oppmerksomhet.