Hos folk som lever primitivt, er astma og allergi sjeldne plager. Hyppigheten øker med økt levestandard. Miljøet og livsstilen må derfor ha betydning. Men akkurat hvilke miljøfaktorer som spiller inn, og hvilke som er viktigst, er usikkert.

Økt levestandard – økt risiko

- Kan du nevne eksempler på studier som viser at astma må ha sammenheng med miljøet, Løvik?

- Det er mange! Ett eksempel er en studie fra New Zealand. Halvparten av en hel folkegruppe på stillehavsøya Tokelau måtte flytte til New Zealand etter at stormer hadde rasert øya. Hos de som flyttet til New Zealand og fikk et mer vestlig levesett, økte forekomsten av astma og allergi, men ikke hos dem som ble boende på øya og fortsatte med sin tradisjonelle ”primitive” livsstil.  

Forskjeller Øst- og Vest-Europa

Etter at jernteppet falt, ble forekomsten av astma og allergi undersøkt i Øst- og Vest-Europa. Studiene viste at forekomsten var to-tre ganger høyere i Vest-Europa enn i de gamle østblokklandene. Det var forskjeller mellom Øst- og Vest-Tyskland, Sverige og Estland, samt Sverige og Polen.

Fortsatt er det svært stor forskjell mellom Finland og Russland i Karelen-området, men ellers i Europa forsvinner forskjellene etter hvert som de gamle kommunistlandene får velstående, ”vestlig” levesett. Kommunisme beskyttet faktisk mot astma og allergi, sier Løvik og legger til at opprettelsen av jernteppet med delingen av Tyskland kan ses på som en gigantisk folkehelsestudie.

Han viser videre til studier fra Asia hvor det er funnet forskjeller mellom ”vestlige” Hong Kong og byer i Folkerepublikken Kina – få mil unna. Hos etniske kinesere som bor ulike steder i Asia, er det påvist en klar sammenheng mellom økt levestandard og mer allergi.

I de fleste land er det dessuten mer astma og allergier i byene enn på landsbygda, og i flere land er det funnet at barn på Steiner-skoler har mindre allergi enn barn på offentlige skoler.

- Dette forteller oss at miljøet og livsstilen tydelig har betydning, oppsummerer Løvik. 

Ny hypotese om bakterier

 De siste årene har den såkalte hygienehypotesen fått mye omtale. Den opprinnelige hygienehypotesen sier at infeksjoner beskytter mot astma og allergi. Denne hypotesen er man stort sett gått bort fra. Den nye hygienehypotesen sier enkelt sagt at det er sunt med bakterier og sopper, så lenge de ikke gir infeksjoner.

Den nye hypotesen støtter seg til forskningsrapporter som viser at barn på landsbygda er mer beskyttet mot astma og allergi enn barn som bor i byer. Barn som lever på bondegårder med dyr, har dessuten halvert risiko for astma og allergi sammenlignet med barn som bor i den samme bygda, men ikke på en gård. Videre er det vist at det gir en viss beskyttelse dersom barnet begynner i barnehage før det fyller ett år, i alle fall dersom familien hjemme er liten.   

- Hvorfor skal ”litt” virus, sopp og bakterier være sunt, men ”for mye” være usunt?

- Litt virus, bakterier og sopper i nærmiljøet skal i følge hypotesen gi beskyttelse når barnet i sitt første leveår får kontakt med mange nye mikrober, og med stoffer som mikrobene produserer på slimhinnene i luftveiene og fordøyelseskanalen.

- Kan også mikroorganismer i surmelk beskytte mot allergi, slik noen studier antyder?

- Allergikere har en litt annerledes bakterieflora i tarmen enn ikke-allergikere. Noen studier viser at tilførsel av melkesyrebakterier kan beskytte mot hudallergi eller eksem. Kvaliteten på disse studiene er imidlertid ikke så god at vi kan gi en sikker konklusjon, og enkelte nye studier har faktisk påvist klar forverring i stedet for beskyttelse. Vi kan godt tenke oss at det mest sannsynlige er at forskjeller i tarmfloraen ikke er en årsak til allergi, men en del av allergisykdommen.

Andre mulige forklaringer

Den opprinnelige hygienehypotesen, som den britiske forskeren David Strachan har fått æren for, bygget bl.a. på at yngre barn i en søskenflokk sjeldnere får astma og allergi enn den eldste. Dette mente Strachan kom av at yngre søsken fikk flere infeksjoner, og at de fikk infeksjoner tidligere i livet fordi storesøsken tok smitten med seg hjem.

- Senere forskning har ikke kunnet bekrefte disse funnene. Man tror nå at infeksjoner heller øker enn reduserer sjansen for astma og allergi, sier Løvik.

- Hva annet enn mikroorganismer kan forklare at de eldste i en søskenflokk har mer astma og allergi enn de yngre?

- Én mulighet er det er faktorer hos mor. Barnet har en annen vevstype enn mor. I svangerskapet skjer det endringer i mors immunforsvar. Foster nummer to og tre vokser og utvikler seg under andre immunologiske forhold enn det første barnet gjorde, fordi mors immunrespons på fosteret utvikler seg videre for hvert svangerskap. Men små barneflokker er nok bare en liten del av forklaringen på økningen i astma og allergi.

En annen faktor er redusert fysisk aktivitet. Laboratorieforsøk viser at lunger som ikke aktiveres og strekkes i barneårene, blir overaktive – slik som de er ved astma. TV og dataspill i stedet for lek er neppe bra for kroppen!

En tredje forklaring er at stoffer i lufta vi puster inn fra innemiljøet, eller som vi får i oss med maten, påvirker risikoen for astma og allergi. Vi lever i et mye mer ”kjemisk” miljø enn før.

Vi kjenner ikke årsaken

Alle disse nye hypotesene er bare mulige forklaringer. Kort sagt vet vi ennå ikke hva som er årsaken til den økte hyppigheten av astma og allergi de siste 20 årene, sier Løvik.

- Så vi trenger ikke la barna spise litt jord og gå med skitne klær for at de skal få beskyttelse mot astma og allergi?

- Hvor ofte man skifter klær eller vasker barna har neppe betydning for astma- og allergirisikoen. På den annen side er ikke mennesker skapt til å leve i et sterilt miljø heller, så en får bruke sunn fornuft. Renslighet er fortsatt bra.

Tydeligst sammenheng for allergi

- Vi omtaler ofte astma og allergi sammen. Men er det ulike risikofaktorer for de to sykdommene?

- Når det gjelder levestandard, er det tydeligst forskjeller for allergi. Man har fra gammelt av observert at allergi er hyppigere blant de velstående enn blant de fattige. Astma går litt sine egne veier. Her er det ikke like tydelig velstandsmønster som ved allergi. Vi vet at fuktighet i hus er en risikofaktor for astma, og at passiv røyking er en risikofaktorer for astma og litt for allergi. Men passiv røyking og fuktige hus er ikke nok til å forklare den økningen vi har sett.

Diesel og trafikk?

- Hva betyr partikkelforurensing fra dieseleksos?

- Forurensing fra dieseleksos og vedfyring bidrar til å utløse anfall hos personer med astma. Jo mer forurensning, jo større plager. Om slik forurensing også forårsaker astma, er usikkert, her er det vanskelig å gjennomføre gode forskningsprosjekter. Men det kommer stadig mer informasjon som tyder på at trafikkforurensning også øker utviklingen av astma og allergi hos mennesker som ellers ville vært friske. Dessuten har vi fått ny informasjon om at gassene i dieseleksos kan være verre i forhold til astma og allergi enn vi visste før.

Midd og pelskledde dyr?

- Hva betyr husstøvmidd?

- Husstøvmidd er en riskofaktor, men har trolig ikke stor betydning i norske hjem. I alle fall finner vi ubetydelige mengder midd i boliger i storbyene, men det kan selvsagt være områder av landet der den er viktigere. Det er mindre midd her i landet enn for eksempel i England, hvor det er et fuktigere og mildere klima.

- Og hva med kjæledyr - gjelder fortsatt rådet om at man i familier hvor det er arvelig disposisjon, bør unngå å holde katt eller hund?

- ”Alternative” pelskledde dyr som mus, rotte, hamster og kanin er i alle fall ikke bedre med tanke på allergi og astma enn det hund og katt er. Det kan dessuten ta år å få allergenene vekk fra møbler og tepper om vi skulle ønske det. Særlig katteallergen er svært klebrig og følger med klær og sko. I barnehager og skoler kan katte- og hundeallergen være et problem, og mengden avhenger i stor grad av èn ting: hvor mange av elevene som har hund eller katt hjemme.

Noen studier har konkludert med at det kan beskytte mot astma å ha hund eller katt, men det er ennå usikkert hvor riktig dette er, og om det gjelder alle uansett arvelig anlegg. Det som er bombesikkert, er at blir en allergisk, må en kvitte seg med dyret man er allergisk mot og unngå kontakt med slike dyr, sier Løvik.

Arv og miljø

- Arv spiller også en rolle?

- Ja, det er helt klart at arv har betydning. Vi kan si at arvelig disposisjon eller arvelige egenskaper filtrerer miljøfaktorene. Hvis to barn vokser opp i et miljø med en risikofaktor, kan den ene få astma og/eller allergi fordi dette barnet er disponert. Det andre barnet kan gå fri fordi det ikke er født med denne disposisjonen.

Arv er viktig når det gjelder mottakelighet for miljøpåvirkningen, men betydningen av arv kan ha vært overvurdert. Noe av det vi trodde var arv, kan i stedet ha vært ”flergenerasjonseffekter” av miljøpåvirkning, såkalt epigenetikk, som vi i dag så vidt har begynt å oppdage.

Nytt forskningsområde: epigenetikk

Epigenetikk handler om at miljøfaktorer kan skru av og på gener, og effekten kan vare i flere generasjoner. For eksempel kan det tenkes at bestemors røyking via påvirkning på mor kan påvirke barnebarnets astmarisiko, selv om bestemor var i graven da barnebarnet ble født. I dyreforsøk har en for eksempel vist at mus må leve soyafritt i to-tre generasjoner for å få normale immunreaksjoner mot soya.

- Økningen i astma og allergi på 1970- og 1980-tallet kan altså skyldes miljøfaktorer på 1940- og 1950-tallet?

- Teoretisk sett, ja. Men det er ikke enkelt å finne det ut!

Noen få praktiske råd

- Det er ikke lett å gi praktiske råd, for eksempel til barnefamilier, når vi vet så lite om årsakene til astma og allergi?

- Vi som driver med helseforskning og –opplysning må inntil videre være forsiktige med å anbefale restriksjoner i folks daglige liv, for eksempel når det gjelder kosthold og livsstil. Vi må også huske at hva som forårsaker astma, kan noen ganger være helt andre faktorer enn det som forsterker plagene hos dem som allerede har fått astma.

Løvik oppsummerer dagens viten i fem enkle råd. – Utover disse vet vi for lite til å gi praktiske råd, sier han:

1. Hvis du er allergisk mot noe, bør du unngå det du er allergisk mot
2. Unngå å bo i fuktig bolig
3. Unngå tobakksrøyk
4. Vi bør holde forurensningene fra vedfyring og dieseleksos på et lavt nivå
5. Frisk luft og lystbetont fysisk aktivitet er trolig bra