Opprettet 26.03.2007.
Astma har vært kjent fra oldtiden, men er i dag blitt en folkesykdom med høyest forekomst i vestlige deler av verden.
Hva er astma
Astma er en kronisk betennelsestilstand (inflammasjon) i luftveienes slimhinner. Slimhinnene er følsomme og kan reagere på for eksempel pollen, husstøvmidd og andre allergiframkallende stoffer, kald luft, anstrengelser, virusinfeksjoner og irritanter som tobakksrøyk, sterke lukter, svevestøv og kjemikalier. Førti til femti prosent av astmapasientene har samtidig allergi.
Betennelsestilstanden fører til oppsvulming av slimhinnene og til at det dannes økte mengder sekret i luftveiene. I tillegg er den glatte muskulaturen i bronkiegrenene mer følsom og reaktiv. Hvis den trekker seg sammen, føles det enda ”trangere” i brystet. Mest typisk er at det blir problemer med å puste ut. Piping i brystet, hoste og trøtthet eller slapphet er vanlige symptomer.
Symptomene ved astma kan variere, både fra dag til dag og gjennom livet. Diagnosen kan være vanskelig å stille, derfor benyttes ofte betegnelsen astmalignende plager.
Forekomst
Forekomsten av astma måles som regel gjennom spørreundersøkelser. I Norge er forekomsten omtrent den samme som i andre nordiske land, men lavere enn i engelskspråklige land. I Australia er det rapportert at ca 30 prosent av skolebarn har astma, se også nedenfor.
Barn: Hos småbarn er astmalignende pusteproblemer vanlige, særlig i forbindelse med infeksjoner. Diagnosen astma stilles oftest etter to-tre-årsalderen. Blant 10-åringer er det mellom fem og 11 prosent som har astma, viser norske undersøkelser. Astma er hyppigere i småbarnsalderen enn i ungdomsårene og voksen alder. Om lag halvparten av barna har ”vokst av seg” sykdommen når de fyller ti år.
Voksne: I størrelsesorden 8-10 prosent av voksne har astma, viser tall fra Oslo og Hordaland.
Ref: Nafstad 2005, Lødrup Carlsen 2005, Selnes 2005, Tollefsen 2006, Brogger 2003.
Økning siste 20-30 år
Flere befolkningsstudier er utført med samme metoder i 1970-årene og i 1990-årene. De viser økt forekomst av astma. Selv om det har blitt mer oppmerksomhet rundt astma de siste 20 årene, og man kanskje er blitt flinkere til å stille diagnosen, er de fleste enige om at det har vært en reell økning av astma. En må her understreke at forekomsten av astma vil variere avhengig av metoden som er benyttet i de enkelte undersøkelsene.
Barn: Undersøkelser fra Oslo og Troms/Finnmark i perioden 1981-2000 viser at astmaøkningen ser ut til å være tydeligst hos barn i perioden 1980-95. Undersøkelsene ga følgende tall:
| Oslo, 6-16-åringer: | 1981 | 1994 |
| Andel som har eller har hatt astma | 3,4 % | 9,3 % |
| Andel som har astma nå | 1,6 % | 5,5 % |
| Troms og Finnmark, 9-11-åringer: | 1985 | 1995 | 2000 |
| Andel som har eller har hatt astma | 9,3 % | 13,2 % | 13,8 % |
En tredje undersøkelse er gjennomført i Oslo 2001-04 og viser at 11 prosent av 10-åringene da hadde astma.
I andre vestlige land ser det ut til at astmaøkningen hos barn kan være i ferd med å stagnere. Også tallene fra Nord-Norge kan tyde på utflating fra 1995 til 2000.
Ref Nystad W Tidsskr Nor Lægefor 1997 og Eur Resp J 1997, Jónasson 2000, Skjønsberg 1995, Selnes 2005. Lødrup Carlsen KC 2006, Grize 2006.
Voksne: Forekomsten hos voksne økte fra 3,4 % i 1972 til 9,3 % i 1998-99, viser Oslo-Hordalandundersøkelsen. I denne studien var astmaforekomsten høyere hos kvinner (10,7 %) enn hos menn (7,6 %) i 1998-99.
Ref: Brogger 2003.
Forskjell kvinner og menn
I småbarnsalderen er astma og astmalignende plager hyppigere hos gutter enn hos jenter. Blant småbarn som legges inn på sykehus for astma, er to av tre gutter. Fordelingen mellom kjønnene endrer seg i tenårene. I voksen alder er det flere kvinner enn menn som har astma.
Ref. Jónasson 2000, Lødrup Carlsen 2005, Selnes 2005, Tollefsen 2006.
Svangerskapsastma
Én av tre kvinner med astma opplever at de blir bedre i svangerskapet, én av tre blir verre, og hos de resterende er astmatilstanden uforandret. Både internasjonale og nordiske retningslinjer anbefaler at gravide som har astma, følges nøye, og at forebyggende astmabehandling fortsetter i svangerskapet. Ukontrollert astma eller alvorlige astmaforverringer kan føre til komplikasjoner for mor og være skadelig for fosteret.
Ref: Bahna 1972, Dahl 2000.
Idrettsastma
Blant ungdom og voksne som driver kondisjonsidretter, er det økt forekomst av astmalignende plager og symptomer. Om lag 10 prosent av utøvere på junior- og seniorlandslag hadde astma i 1997, mot 7 prosent i den generelle befolkningen, i følge en norsk undersøkelse. Risikoen var særlig økt blant dem som drev styrke- og kondisjonsidretter. Astmahyppigheten var høyere hos kvinnelige enn mannlige utøvere, og var høyere hos de som trente mer enn 20 timer per uke enn hos de som trente under ti timer per uke.
Skiløpere og andre toppidrettsutøvere som utsettes for kald luft, har økt risiko for å utvikle en variant av astma som ikke nødvendigvis blir bedre ved bruk av vanlige astmamedikamenter.
Ref. Nystad 2000, Sue-Chu 2000.
Arv og miljø - forebygging av astma
Genetikk: Risikoen for å utvikle astma er større hvis søsken og/eller foreldre har astma. For at astma skal utvikle seg, må det være et samspill mellom gener og miljøfaktorer. Nyere studier har bidratt til at det nå er påvist enkeltgener som kan ha betydning for utvikling av astma.
Miljøfaktorer: I dagens forebyggende helsearbeid er to hensyn viktige: å lindre plagene for dem som har utviklet astma, og å forebygge nye tilfeller. Det kan være stor forskjell på hvilke miljøfaktorer som utløser astma hos friske, og hvilke som utløser plager hos personer som allerede har utviklet astma. Noen typer luftforurensing gir for eksempel ingen plager for friske personer, men astmatikere kan få store pusteproblemer. Konsentrasjonen av stoffene har også betydning.
Blant astmatikere er det store individuelle forskjeller; én kan for eksempel få store plager av bråtebrenning, mens andre merker lite. Tabell 2 nedenfor gir en oversikt. Her går det også fram at vi har liten kunnskap om hvilke miljøfaktorer som har betydning for utvikling av nye tilfeller.
Tabell 2: Miljøfaktorer som kan ha betydning for astma |
| | Betydning for utløsning av astma | Betydning for å utvikle astma |
| Kjæledyr med pels | Kjæledyr kan forverre astmaplager hos dem som har slik allergi. | Her er det stor usikkerhet. Se også under yrkesastma. |
| Husstøvmidd | Personer som har astma kombinert med middallergi, kan få sterkere astmasymptomer dersom det er mye husstøvmidd i boligen. | Se ovenfor. |
| Pollen | Astmasykdom kan forverres i pollensesongen hos personer som har astma og i tillegg allergi mot f eks bjørk, gras eller burot. | Se ovenfor. |
| Passiv røyking | Røyk i innelufta kan forverre problemene hos barn med astma. | Passiv røyking i hjemmet øker risikoen for at barn får infeksjoner i nedre luftveier og astmalignende plager, spesielt i tidlige barneår. For voksne er tilsvarende sammenhenger mindre tydelige, men antakelig til stede. |
| Røyking | Røyking forverrer sykdommen for de som har astma. | Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at røyking fører til astma hos voksne. Derimot kan røyking forårsake andre luftveissykdommer, se Fakta om KOLS. |
| Fukt, fuktskader i boligen | Enkeltpersoner kan oppleve at astmaplager blir verre i fuktige rom.
| Flere undersøkelser tyder på at personer som bor i fuktige eller fuktskadde boliger, har økt risiko for astmalignende plager. Fuktige og tette boliger kan fremme oppvekst av sopp, men det er usikkert om det er sopp eller andre faktorer som forårsaker plagene. |
| Andre irritanter i innelufta | Stekeos, parfymeduft, støv og andre irritanter i innelufta kan forverre plager for astmatikere. For ftalater (plastmyknere) er spørsmålet uavklart. | Se yrkesastma |
| Forurensning i uteluft | Forskjellige typer luftforurensing kan øke problemene for dem som allerede har astma. Se også nedenfor om offentlige tiltak. | I Norge er det ikke mer astma blant barn i byene enn på landsbygda. Det er usikkert om luftforurensingen i dagens bymiljø kan føre til økt hyppighet av astma i befolkningen. |
| Infeksjoner | I forbindelse med luftveisinfeksjoner vil som regel både barn og voksne med astma oppleve forverring av sykdommen. | Risikoen for å få astmalignende plager i barneårene er høyere hvis barnet har hatt RSV-virusinfeksjon (respiratory syncytical virus-bronkiolitt) tidlig i livet. Risikoen ser ut til å øke hvis barnet har hatt flere slike infeksjoner. |
| Kosthold og amming |
Barn eller voksne med astma som utløses av matvareallergi, eller kryssreaksjoner som følge av pollenallergi, kan få forverrelser hvis de spiser mat som utløser allergireaksjoner.
| Vi har ikke nok kunnskap til å gi generelle "astma-råd" til befolkningen når det gjelder kosthold og forebygging av astma. Men det er noen holdepunkter for at rikelig inntak av frukt og grønnsaker har en gunstig virkning. Amming ser ut til å kunne redusere risikoen for astmalignende plager som er knyttet til infeksjoner i luftveiene i de første leveårene. Det er usikkert om amming kan beskytte mot astma på lengre sikt. |
Overvekt
| | Blant ungdom og voksne, særlig kvinner, er det økt hyppighet av astma blant overvektige. Vi kjenner ikke årsaken til dette. |
| Kulde | Kulde kan utløse og/eller forsterke astmaanfall. Kuldemaske kan redusere problemene. | |
| Fysisk aktivitet | Harde fysiske anstrengelser kan utløse eller forsterke astmaanfall. Oppvarming før kraftig anstrengelse reduserer problemene. God kondisjon kan redusere astmaanfall og pustevansker hos barn som har astma. Barn, unge og voksne som har astma, bør drive regelmessig fysisk aktivitet. | Enkelte studier tyder på at hard fysisk aktivitet i sterkt forurensede områder og hard fysisk aktivitet i pollensesongen, kan gi astmalignende symptomer. |
| Yrkesastma | Mange av dem som har fått yrkesastma, er kronisk syke også etter at de har startet med legemidler. Derfor anbefales det at disponerte personer unngår arbeid som innebærer økt risiko for yrkesastma. | Høyest forekomst av yrkesastma i Norge finnes i aluminiumsindustrien, hos bakere, billakkerere og sveisere. Mellom 23 og 50 prosent av bakere har ikke-allergisk yrkesrhinitt (”høysnue”), som ofte er forløper til luftveisplager og astma. I en finsk studie fant en økt risiko for astma i kjemisk industri og i gummi-, plast-, tre- og papirindustri. I metall- og skogindustri hadde menn markert større risiko enn kvinner, mens det var større risiko for kvinner enn menn blant servitører, renholdere og tannhelsearbeidere. |
Behandling og forebygging av anfall
 |
| Fig. 1. Salg av midler mot astma og annen obstruktiv lungesykdom har vært stabilt de siste årene. R03 (rød) står for alle disse legemidlene samlet. De øvrige linjene står for ulike inhalasjonsmidler: R03AC (blå) er bronkieutvidende beta-2-agonister og R03AK (svart) er kombinasjonspreparater som inneholder både en bronkieutvidende beta-2-agonist og et kortikosteroid. R03BA (gul) er kortikosteroider og R03DA (turkis) er xantinderivater (teofyllin og lignende). Kilde: Grossistlegemiddelstatistikken, Folkehelseinstituttet. |
Astma behandles med livsstilstiltak og legemidler.
Livsstilstiltak: Beskyttelse mot utløsende faktorer (se rammen), kan forebygge og hindre astmaanfall. Flere faktorer kan virke sammen.
Internasjonale retningslinjer for behandling: GINA – The Global Initiative for Asthma har utviklet internasjonale retningslinjer for behandling av astma. GINA er opprettet i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det nasjonale instituttet for hjerte-, lunge- og blodsykdommer (NHLBI) i USA.
Legemidler: I behandlingen av astma benyttes ulike legemidler. Bronkieutvidende midler og betennelsesdempende midler er de to største legemiddelgruppene. Disse legemidlene brukes også ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Folkehelseinstituttets statistikk for salg av midler mot astma og annen obstruktiv lungesykdom viser at totalsalget har vært stabilt de siste årene. Forbruket av kombinasjonspreparater som inneholder både et bronkieutvidende og et betennelsesdempende middel, har imidlertid økt, se figur 1.
Forskning og helseovervåkning ved Folkehelseinstituttet
Divisjon for miljømedisin arbeider blant annet med luftforurensning og miljøimmunologi.
Divisjon for epidemiologi arbeider blant annet med arv og miljø, folkesykdommer og helsestatistikk. Divisjonen har også ansvar for flere store studier, blant annet Tvillingundersøkelsen, Den norske mor og barn-undersøkelsen og Miljø- og barneastmaundersøkelsen.
Avdeling for legemiddelepidemiologi studerer og følger forbruket av legemidler ved astma ved hjelp av Reseptregisteret og Grossiststatistikken. I Reseptregisteret kan du lage dine egne tabeller over forbruket.
Offentlige og politiske tiltak
Myndighetene har satt inn tiltak mot svevestøv i uteluft om vinteren: redusert fart på innfartsveiene, stimuleringstiltak for å få folk til å bruke piggfrie vinterdekk og skifte til mer rentbrennende vedovner. Det sendes ut varsel dersom forurensningsnivået stiger i større byer.
Fra 2009 vil nye dieselbiler få partikkelfilter (Euro 5-krav). Se artikkel om partikkelfilterdirektiv hos Statens forurensningstilsyn.
Tobakksskadeloven av 1975 fikk i 2004 en bestemmelse om røykfrie serveringssteder. Vernet mot passiv røyking gjør det lettere for astmatikere å ferdes i det offentlige rom.
For å redusere røyking i befolkningen har Sosial- og helsedirektoratet satt inn informasjonstiltak. Gjennom Røyketelefonen tilbys det i tillegg gratis veiledning for røykeslutt. I 2006 røykte 24 prosent av alle voksne daglig, målet er å komme under 20 prosent.
Helse- og omsorgsdepartementet la i 2006 fram en strategi for tobakksforebygging i perioden 2006-2010. Her trekkes det særlig fram tiltak overfor gravide.
Internasjonalt
Gjennom ISAAC – Den internasjonale studien av astma og allergi i barneårene (The International Study of Asthma and Allergies in Childhood) - har en studert forekomsten av astma og allergi i ulike land. I fase 1 deltok 13-14-åringer fra 56 land og seks-sju-åringer fra 38 land. Resultatene viste at forekomsten var høyest i engelsktalende land (Storbritannia, Australia, Nord-Amerika) og i Latin-Amerika. I europeiske land har en funnet at 21 prosent har astma i Storbritannia og 7-9 prosent i Münster i Tyskland. Albania og Hellas har noen av de laveste astmaforekomstene som er registrert. I Asia er forekomsten i storbyen Guangzhou i Kina lav, men høyere i Japan, Singapore og Hong Kong.
Ref. ISAAC 1998, 2000. Maziak 2003. Pearce 2003.
Den europeiske studien ECRHS (European Community Respiratory Health Study) er den første studien som sammenligner astmaforekomsten hos voksne i ulike land. Også hos voksne er forekomsten høyest i de engelskspråklige landene Storbritannia, Australia, New Zealand og USA. I Europa er det lavere forekomst jo lenger sør og jo lenger øst en kommer.
En gjennomgang av flere studier viser at antall nye tilfeller blant voksne økte i perioden 1960-90. Forekomsten øker med stigende alder.
Ref. ECRHS 1996, 1997. Eagan 2005.