Hva er kreft
Celler i kroppen deler seg hele tiden for å fornye seg og reparere skader. I forbindelse med celledeling må arvematerialet i genene kopieres, slik at de to nye cellene blir helt lik morcellen. Hvis viktige gener har fått store skader eller er forandret, kan kreft oppstå.
Gener kan skades f. eks. som følge av kjemiske stoffer, ultrafiolett stråling fra sola eller virusinfeksjoner. Det vanlige er at cellen reparerer skader, eller at cellen dør hvis skadene er store. Av og til kan skader videreføres gjennom en ny celledeling. Oppstår det skader gjentatte ganger, kan celledelingen komme ut av styring, og da kan kreft utvikle seg. Ofte tar det 20 år eller mer fra den første skaden til kreft kan påvises, men noen ganger kan det gå raskere.
En godartet svulst har som regel en kapsel eller jevn avgrensning rundt seg, mens en ondartet kreftsvulst vokser inn i omliggende vev og kan spre seg til andre deler av kroppen.
Kreftforekomst og -dødelighet i Norge
Se Helsetilstanden i Norge: Kreft
For tabeller og diagrammer, se
Årsaker til kreft: Arv og miljø
Siden kreft utvikler seg over lang tid, er det mange forhold som kan medvirke til at sykdommen oppstår. Vi kjenner en lang rekke miljøfaktorer som kan innvirke på kreftforekomsten, se tabell 2. For mange kreftformer er likevel årsakene usikre eller ukjente.
Arv har også betydning. En kan ha arvet skader (mutasjoner) i bestemte gener, og hvis nye skader kommer i tillegg, kan kreft oppstå. Slike arvelige forhold kan innebære både lett og sterk økning i risiko. En regner med at det er få krefttilfeller der arv er eneste årsak. For eksempel skyldes bare mellom fem og ti prosent av brystkrefttilfellene arvelige forhold alene.
Les mer: Tvillinganalyse og arvelige forhold ved kreft
Risikofaktorer for kreft
De vanligste livsstils- og miljøfaktorene som har betydning for kreftrisikoen er samlet i tabell 2 nedenfor. Noen av disse faktorene varierer med sosioøknomiske forhold, for eksempel røyking, og kan forklare en del av sosiale ulikheter i kreftforekomst. Les mer om sosiale ulikheter i Helsetilstanden i Norge: kreft
Tabell 2. Miljø, livsstil og kreft |
| Risikofaktor | Artikler Folkehelseinstituttet | Andre lenker, referanser |
Tobakk
Om lag 90 prosent av lungekrefttilfellene i Norge kunne vært unngått dersom ingen røykte. Røyking øker også risikoen for kreft i munnhule, strupe, svelg, spiserør, urinblære, nyre og bukspyttkjertel. Også for en del andre kreftformer er det vist sammenheng med røyking. For 2003 er det beregnet at om lag 2000 kreftdødsfall kan tilskrives røyking, av disse var det om lag 1500 som gjaldt lungekreft. | Selv måteholden røyking er farlig Tilsetningsstoffer i sigaretter kan føre til økt avhengighet Snus anbefales ikke | Helsedirektoratet |
Andre stoffer i miljøet
Hvis f. eks. kreftframkallende stoffer i lufta kombineres med røyking, kan kreftrisikoen stige betydelig. Eksempler er asbest, radon, svevestøv, nikkelstøv, PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og bensen. | Asbest og kreft
Hvorfor PAH kan føre til kreft
PAH som helseproblem | Statens strålevern: Om radon
Statens arbeidsmiljøinstitutt |
Alkohol
øker risikoen for kreft i munnhule og spiserør. Alkohol øker også risikoen for kreft i bryst, tykk- og endetarm og trolig lever. (Ref. 2). | Fakta om alkohol
Fakta om fysisk aktivitet
| Ref 1) De europeiske kreftrådene – European Code Against Cancer
Ref 2) Ekspertrapport om ernæring og kreft fra World Cancer Research Fund (WCRF): Food, nutrition and the Prevention of cancer: A global perspective, andre utgave 2007. |
Kosthold
Det finnes både kreftfremmende og krefthemmende faktorer i kosten. Befolkningsundersøkelser viser at de som spiser mat med mye fiber, frukt og grønnsaker, har redusert risiko for flere kreftformer. Høyt forbruk av rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for tykk/endetarmskreft. Mye salt mat øker trolig risikoen for magesekkreft. Muggifter av typen aflatoksiner øker riskoen for leverkreft. (Ref. 2.) | | |
Fysisk aktivitet
reduserer risikoen for kreft i tykk- og endetarm, trolig også i bryst og livmor. Mellom 30 og 60 minutters moderat og intensiv aktivitet per dag er anbefalt. (WCRF 2007, se ref. 2 i høyre kolonne) | | |
Soling
Sterk sol på lys hud kan gi skader i huden som øker risikoen for hudkreft. |
| Statens stråleverns UV-sider |
Fedme
øker risikoen for kreft i spiserør, bukspyttkjertel, tykk- og endetarm, bryst-, livmor og nyre. | Fakta om overvekt og fedme Overvekt og kreft i tykktarm hos menn Overvekt og nyrekreft | IARC Working Group on the Evaluation of Cancer-Preventive Strategies. Weight Control and Physical Activity, vol. 6. Lyon: IARC Press International Agency for Research on Cancer, 2002:1-315.
Engeland A. Cancer, Causes & Control 2005.
Bjørge T, Tretli S, Engeland A. Am J Epidemiol 2004
Se også under kosthold |
Infeksjoner
Kronisk infeksjon med visse typer humant papillomavirus (HPV) øker risikoen for kreft i livmorhalsen hos kvinner.
Hepatitt B-virus kan gi leverkreft.
Bakterien Helicobacter pylori er forbundet med økt risiko for kreft i magesekken.
Hiv kan bl a gi en sjelden form for hudkreft. Også andre virus- og bakterieinfeksjoner kan spille en rolle for kreftutvikling.
Parasitten schistosomiasis kan gi blærekreft, denne kreftformen sees først og fremst i utviklingsland. | HPV-vaksinasjon Vaksine mot hepatitt B Hiv og kreft hos kvinner | Folkehelseinstituttet: Faktahefter om HPV, livmorshalskreft og HPV-vaksine |
Hormonelle forhold og amming
Tidspunktet for første fødsel og antall barn har betydning for brystkreft. Hormonelle forhold kan også ha betydning for andre kreftformer. Amming reduserer risikoen for brystkreft (WCRF 2007) og kanskje for eggstokkreft. | Mer brystkreftdødsfall blant høyt utdannede kvinner | Strand BH. Int J Cancer 2005
|
| Andre miljøfaktorer som er undersøkt | Arsenforgiftning
Drikkevann og kjemisk forurensing
Forbrenningsanlegg - liten kreftrisiko hvis anlegget har rensing
Mobiltelefon
Muggsoppgiften okratoksin A - lavt nivå
Høyspentlinjer - liten risiko for kreft | Kreft i ulike yrker: Andersen A m. fl.(eng). Scand J Work Environ Health 1999. |
Tiltak for å bekjempe kreft
- Folkehelsetiltak. Mange land, deriblant Norge, har satt inn tiltak for å redusere sigarettrøykingen. Kampanjer for å øke forbruket av frukt og grønnsaker (”5 om dagen”) antas også å kunne hindre eller utsette kreftutvikling. Informasjonskampanjer om farene ved overdreven soling og nytten av mosjon er andre kreftforebyggende tiltak.
- Arbeidsmiljøet. På industrielle arbeidsplasser har arbeidsmiljøet de seinere årene blitt forbedret for å beskytte ansatte mot kreftframkallende stoffer. Et eksempel er asbest. Alle kreftfarlige stoffer skal merkes og en skal ha opplæring i hvordan en kan beskytte seg mot skade. Risikoen ved å puste inn visse kreftframkallende stoffer øker ofte kraftig dersom en samtidig røyker.
- Vaksiner. Vaksine mot kreftframkallende HPV-virus (humant papillomavirus) er godkjent i Norge. Denne vaksinen kan hindre HPV-infeksjoner, og det antas at den derfor kan hindre kreftutvikling i livmorhalsen.
- I europeiske land hvor hepatitt B er vanlig, tilbys barn HBV-vaksine. Også norsk barn som er utsatt for HBV, tilbys vaksine.
- Befolkningsundersøkelser. Gjennom befolkningsundersøkelser eller såkalte screeningundersøkelser kan forstadier eller tidlige kreftstadier oppdages og fjernes. I Norge er det tilbud om to screeningundersøkelser: Livmorhalscreening og mammografiscreening for brystkreft.
Behandling
Kreft behandles med kirurgi, cellegift, hormonbehandling, annen legemiddelbehandling og stråling.
- Legemiddelstatistikk - klikk på gruppe L og du finner statistikk for kreftmedisiner (antineoplastiske midler).
Internasjonalt
Se avsnitt om internasjonale forhold i Helsetilstanden i Norge: Kreft
Forskning og overvåking ved Folkehelseinstituttet
Flere avdelinger ved Divisjon for miljømedisin, Folkehelseinstituttet, arbeider med spørsmål som berører kreftrisiko:
- Avdeling for kjemikalietoksikologi foretar blant annet risikovurderinger av kjemiske stoffer og produkter.
- Avdeling for mattrygghet og ernæring arbeider blant annet med miljøgifter og naturlige giftstoffer i mat.
- Avdeling for miljøimmunologi studerer kroppens immunreaksjoner.
- Avdeling for vannhygiene arbeider med drikkevann og badevann.
- Avdeling for analytisk kjemi arbeider blant annet med analyser av akrylamid som dannes under varmebehandling av matvarer.
- Avdeling for luftforurensing og støy studerer blant annet hvordan tobakksrøyk og andre partikler i lufta kan føre til reaksjoner i luftveiene.
Divisjon for epidemiologi og Divisjon psykisk helse arbeider blant annet med spørsmål knyttet til Sosial ulikhet og helse.
Divisjon for smittevern arbeider med infeksjoner knyttet til kreft, blant annet hiv og HPV.
Cohort of Norway (CONOR) er en samling helsedata og blodprøver. Formålet er forskning på årsaker til kreft og andre sykdommer. Folkehelseinstituttet publiserer også ekspertrapporter.
Lenker og referanser til Fakta om kreft