Faglig revidert: 14.03.2008

Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider. Det viktigste av disse er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). I hovedsak er det dette stoffet som gir rus.

• Flere forskjellige produkter framstilles av Cannabis sativa; marihuana, hasjisj og cannabisolje. Disse representerer ulike foredlingsgrader av plantematerialet.
• Marihuana er et uforedlet produkt av cannabis, og består vanligvis av tørkede blader av henholdsvis toppskudd og blomster, men kan også inneholde stilker eller frø. Fargen på marihuana er brun eller grønnlig.
• Hasjisj eller cannabisharpiks er et raffinert produkt. Den THC-rike plantesaften eller harpiksen er oppkonsentrert og er presset til plater eller klumper sammen med deler av cellulosematerialet. Fargen varierer fra lys brun eller grønn til nesten sort.
• Cannabisolje er en mer konsentrert form av THC. Plantesaften er ekstrahert fra cellulosematerialet med et løsemiddel, som så dampes inn til et seigtflytende, oljelignende produkt. Cannabisoljen er en grønn eller brun klisteraktig olje.

Vanligvis inneholder marihuana opptil 10 prosent THC, hasjisj 6-10 prosent og cannabisolje 15-60 prosent. En vanlig brukerdose, f. eks. en typisk marihuanasigarett, inneholder 5-20 mg THC. De siste årene er det dyrket fram marihuana med veldig høyt innhold av THC, ofte kalt Netherweed, som kan inneholde 15-20 % THC.

Historie

Allerede i 2737 f. Kr. beskriver Kinas keiser Shen-Nung bruk av cannabis ved behandling av malaria og reumatisme. Ordet cannabis sativa, eller hamp, stammer fra gamle Kina.

Cannabis var også kjent i India og på Den arabiske halvøy. Den persiske profet Zoroaster har skrevet Zend-Avesta, en hellig tekst som lister opp mer enn 10 000 medisinske planter, der hamp står øverst. Ordet marihuana stammer fra India. På indisk sier man malihua. Hasjisj kommer fra arabisk og betyr ugress.

Til Sør-Amerika kom planten med spanjolene omkring år 1545. Senere spredte bruken seg videre i Sør-Amerika og til USA. Cannabis har vært brukt som rusmiddel i Norge siden slutten av 1960-årene.

Utbredelse

Cannabis, og da først og fremst hasjisj, er det mest brukte illegale narkotiske stoffet i Norge. Hasjbruken har gått i bølger, og holdt seg lenge stabil på 1970- og 1980-tallet. På andre halvdel av 1990-tallet økte bruken. Nivået som gjaldt for Oslo-regionen for ti år siden, er nå blitt landsnivået. Blant unge voksne har det vært en tydelig økning i antall som har prøvd hasj de siste ti årene.

Vi vet mindre om cannabisbruken i den voksne befolkningen, men spørreundersøkelser tyder på at bruken er økende også her. Cannabis er, sammen med amfetamin, det hyppigst påviste stoffet hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring. I rundt 30-40 % av alle prøver tatt av disse bilførere, påvises cannabis.

Antallet årlige beslag er blitt mer enn doblet den siste tiårsperioden. Cannabis er det stoffet det gjøres flest beslag av, både i Norge og på verdensbasis. I 2006 ble det i Norge gjort mer enn 11 000 beslag med et totalt kvantum på 1,5 tonn. Noen år har en beslaglagt atskillig mer, som for eksempel i 2003 (2,3 tonn).

I noen land, som Danmark og Canada, er cannabis godkjent for medisinsk bruk som kvalmestillende og smertestillende. Cannabisstoffene er ikke registrert og godkjent som legemiddel i Norge, men i spesielle tilfeller kan det søkes om bruk av slike preparater i smertestillende behandling. 

Bruksmåter

Den vanligste inntaksmåten for cannabis er røyking. Hasjisj som røykes, gir fra seg en markant søtlig lukt. Virkestoffet i cannabis er ikke løselig i vann, og dette begrenser andre inntaksmåter. Cannabisproduktene kan tilsettes ulike matvarer og spises. I mange land har man en tradisjon for bruk av disse som kryddertilsats i mat og bakverk.

Virkninger

1. Korttidsvirkninger

Virkningen av cannabis er, som ved andre rusmidler, sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø, samt rusdosen. Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man opplever seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”. Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning.

Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Brukeren får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare. Man kan også oppleve ubehagelige virkninger hvis man fortsetter å røyke. Etter noen timer er rusen etter et typisk enkeltinntak normalt over, selv om svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.

Rusen kan også føre til svimmelhet og trøtthet. Når koordinasjonen, konsentrasjonen, reaksjonsevnen og vurderingsevne blir svekket, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger eller ulykker. I forhold til bilkjøring kan dette eksempelvis innbære at man overser rødt lys eller stoppskilt fordi man bare konsentrerer seg om enkelte sider ved bilkjøringen. 

Videre kan korttidsminnet og tidsoppfatningen forstyrres. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme, avhengig av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av THC.

Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Akutt livstruende forgiftning ved bruk av en vanlig rusdose anses å være sjelden. Brukt sammen med andre narkotiske stoffer og/eller alkohol kan virkningene forsterkes.

De siste 20 årene er det publisert noen rapporter som viser til en mulig sammenheng mellom cannabisbruk og akutt hjerte- og karsykdom.

2. Langtidsvirkninger

Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstrusjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.

Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.

En har ment at det såkalte amotivasjonssyndromet skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil.
Påvises i blod og urin

Påvises i blod og urin

THC kan oftest påvises i blodet inntil om lag et halvt døgn etter inntak av en vanlig rusgivende enkeltdose, mens omdanningsstoffet THC-syre kan påvises i urin i flere dager. Etter langvarig bruk kan i enkelte tilfeller THC påvises i blod i opptil to døgn etter siste inntak, og THC-syre i urin flere uker etter siste inntak.

Toleranse og avhengighet

Cannabis anses å være mindre avhengighetsskapende enn andre rusmidler som heroin og kokain. Avhengigheten kan imidlertid oppleves som sterk.

Avvenningssymptomene er milde. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Har en utviklet avhengighet for cannabis, kan risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke. Selv om bare et fåtall av brukerne går over til hardere stoffer, har cannabis, sammen med alkohol og tobakk, ofte vært et innledende stoff i en misbrukerkarriere.

Cannabis og graviditet

Langvarig bruk av cannabis kan redusere barnets fødselsvekt og gi kortvarige abstinenssymptomer hos den nyfødte. Det er foreløpig usikkert om det fører til misdannelser. Det finnes enkelte holdepunkter for at barn som fødes av mødre som har brukt cannabis under svangerskapet har økt risiko for å utvikle atferdsforstyrrelser som for eksempel ADHD.

Analyser ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet, analyserer rutinemessig for THC i blod og THC-syre i urin.

Lenker og referanser

I lenkeoversikten (se relaterte dokumenter nederst) finner du blant annet lenker til opplysningstelefoner, offentlige etater og organisasjoner.

Kontaktpersoner ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, tlf 21 07 78 48, Folkehelseinstituttets sentralbord 21 07 70 00 eller rettstoks@fhi.no.