Faglig revisjon: 26.06.2007

Med "klamydia" menes oftest infeksjon med bakterien Clamydia trachomatis i kjønnsorganene. Infeksjonen kan være i urinrør, livmor og eggeldere hos kvinner og i urinrør og bitestikkel hos menn. Bakterien kan også gi infeksjon i øyets bindehinne. Clamydiabakterier som finnes i tropiske land, kan forårsake øyesykdommen trakom, som er hovedårsak til blindhet i Afrika og Asia. En annen gruppe klamydiabakterier kan gi forkjølelseslignende infeksjon i øvre luftveier. I sjeldne tilfeller kan man smittes av en tredje gruppe klamydiabakterier som gir en alvorlig influensalignende sykdom; papegøyesyke. 

Navnet Clamydia trachomatis kommer fra den greske ordet chlamy som betyr kappe. Bakterien ble påvist første gang i 1959, men clamydiainfeksjon i kjønnsorganer ble først anerkjent som egen sykdom på 1970-tallet. Tester ble allmennt tilgjengelige fra 1983. 

Klamydia er i dag en vanlig seksuelt overført sykdom, og er trolig en hyppig årsak til sterilitet og barnløshet. Infeksjonen er vanligst hos seksuelt aktive under 25 år. Studier viser at cirka en av 20 i denne aldersgruppen til enhver tid har klamydia.

Smittemåte

Klamydia smittes ved samleie; ved kontakt mellom slimhinner på kjønnsorganer eller i endetarmen. En av fem som har samleie med en smittet person, vil statistisk sett få infeksjonen. Bakterien kan også overføres gjennom munnsex, men slik smitte spiller trolig liten rolle i smittespredningen. Barn kan smittes ved fødselen og kan 5-12 dager etterpå utvikle øyeinfeksjon.

Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstid) er 5 -14 dager.

Symptomer og forløp

Kvinner kan få symptomer i form av utflod fra skjeden og småblødninger mellom menstruasjonene. Menn kan få utflod fra urinrøret, hyppig vannlatning og betennelse i bitestikkelen. I 60-80 prosent av tilfellene vil ikke infeksjon i kjønnsorganene gi klare symptomer. Uten behandling forsvinner infeksjonen av seg selv i løpet av ett til to år.

En av fem ubehandlede kvinner får oppadstigende infeksjon og betennelse i egglederne, noe som medfører økt risiko for at arrvev helt eller delvis tetter igjen egglederne. Det innebærer at kvinnen kan få problemer med å bli gravid. Risikoen for graviditet utenfor livmoren er også økt. 

Påvisning - diagnostikk

Klamydia kan påvises ved å ta prøve fra urinrør, livmorhals, endetarm, halsen eller øyet. Bakterien kan også påvises i urinprøve. I dag brukes for det meste en analysemetode som tester for arvestoff eller DNA fra clamydiabakterien. Urinprøve er spesielt nyttig ved rutineundersøkelser hos personer som ikke har symptomer. Urinprøve bør da tas minst èn time etter siste vannlatning, og prøven bør samle opp de første 15-20 ml av urinen og sendes til laboartoriet i avkjølt eller nedfrosset tilstand.  

I flere land, også i Norge, har man i prosjekter sendt utstyr hjem til unge deltakere og bedt dem om selv å ta prøve og sende inn til undersøkelse. Foreløpig er ikke slik hjemme-prøvetaking tilgjengelig annet enn gjennom spesielle prosjekter. Man må derfor i praksis oppsøke lege eller ungdomshelsestasjon for å få tatt prøve.   

Såkalte hurtigtester innebærer at legen undersøker urinprøven på kontoret. Slike hurtigtester ansees for lite pålitelige. Det er stor sjanse for at man har klamydia selv om hurtigtesten viser at man ikke har det. Motsatt kan analysen vise at man har klamydia, mens man i virkeligheten ikke har det.

Forekomst i Norge 

Som kurven i figur 1 viser, påvises det stadig flere tilfeller av klamydia i Norge. Den samme utviklingen er sett i Sverige (figur 2). Dette skyldes trolig at flere unge kvinner og menn smittes med klamydia nå enn for bare fem til ti år siden. I tillegg er det flere som tester seg, og testene har blitt bedre. De nye DNA-testene kan påvise tilfeller som tidligere ble oversett.

Tidligere ble antall tilfeller bare summert, men fra 2005 registreres kjønn, fødselsår og bostedskommune. For 2006 viser statistikken at seks av ti tilfeller er i aldersgruppen under 25 år. 

Behandling

Antibiotikabehandling tar knekken på klamydia. Vanlig behandling er en dose (to tabletter) med antibiotikumet azitromycin. Et alternativ er tetracyklin i sju dager. Gravide skal bruke penicillinet amoxicillin i sju dager. Pasientene må vente i to uker etter behandling før de kan ha ubeskyttet samleie. Fem-seks uker etter avsluttet behandling anbefales en kontrollprøve. Prøven skal ikke tas tidligere enn dette fordi testen kan slå ut på døde bakterier.

I smittevernloven er klamydia definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden dekker derfor utgifter til legeundersøkelse, behandling og kontroll, og man slipper å betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Forebyggende tiltak

Det finnes ingen vaksine.

Kondom beskytter hvis det blir brukt riktig. Personer som er under 25 år, anbefales å teste seg etter partnerskifte.

Aktiv smitteoppsporing er et viktig forebyggende tiltak. Det innebærer at når en person er smittet, bør seksualpartnere de siste seks månedene undersøkes. I noen tilfeller kan det være aktuelt å utvide undersøkelsene til seksualkontakter de siste 12 månedene. Dette kan skje ved at pasienten oppgir navn på partnere, og at legen/helsestasjonen inviterer disse til undersøkelse. Pasienten kan også selv oppfordre partner/e til å la seg undersøke. Smittede partnere kan så ta kontakt med andre personer som kan befinne seg i smittekjeden.

Siden klamydia kan forløpe uten symptomer i lang tid, kanskje år, behøver ikke nyoppdaget klamydia å bety utroskap.

Internasjonalt

Verdens helseorganisasjon har beregnet at det på verdensbasis årlig smittes ca. 92 millioner mennesker med klamydia. I Norden ligger Norge høyt på statistikken (figur 2).

Dersom du har spørsmål om klamydia: Ta kontakt med fastlegen eller helsestasjon for ungdom !