Om forfattere og oppdateringer 

Hva er beinskjørhet

Bildene viser normalt beinvev (øverst) og beinvev ved benskjørhet. Vi ser at strukturene er tynnere og hulrommene større ved beinskjørhet nederst.

En gradvis reduksjon i beinmassen er en del av aldringsprosessen. Osteoporose innebærer at beinmassen er redusert til et nivå under en definert grenseverdi. Bakgrunnen kan være at man har tapt beinmasse raskere enn normalt, eller at man hadde lav beinmasse i utgangspunktet. Osteoporose kan også oppstå som følge av sykdommer og bruk av enkelte legemidler.

Osteoporose innebærer at beinets styrke er svekket; beinvevet blir mer porøst. Svekkelsen i beinstrukturen er en risikotilstand og gir ingen symptomer før man får et brudd.

Forekomst av osteoporose

Basert på beinmassemålinger av hoften hos kvinner i Bergen og Tromsø, er det på landsbasis beregnet at anslagsvis 100 000 norske kvinner har osteoporose. Andelen med osteoporose vil variere noe etter hvor i kroppen beinmassen måles. Det er mer osteoporose i storbyene enn i spredtbygde strøk (Meyer et al 2004).

Forekomst brudd

De fleste håndledds- og hoftebrudd hos eldre skyldes redusert beinmasse kombinert med et fall. Vi har følgende tall og beregninger for brudd i Norge:

• Hoftebrudd: I Norge rammes cirka 9000 voksne mennesker av hoftebrudd hvert år. Åtte av ti hoftebrudd rammer kvinner. Disse tallene er basert på Norsk pasientregister og vil være tilnærmet riktige. Hoftebruddene skjer som regel i selve lårhalsen eller like nedenfor selve lårhalsen. Den tidligere betegnelsen "lårhalsbrudd" er byttet ut med "hoftebrudd", fordi dette er mer i tråd med den betegnelsen som brukes i andre land (Sosial- og helsedirektoratet 2006, Falch, Meyer 1998. Kanis 2000. Meyer 2000).
• Håndledds- og underarmsbrudd: Årlig brekker anslagsvis 15 000 voksne nordmenn håndleddet. Tallene er basert på undersøkelser i Oslo og Bergen.

• Årlig forekomst av nye hoftebrudd hos kvinner og menn i Oslo. Figuren viser at risikoen for hoftebrudd øker kraftig med alderen hos begge kjønn. Statistikken er basert på hoftebrudd i Oslo i 1996-97 (Lofthus 2001).

  Ryggvirvelbrudd: Anslagsvis 140 000 kvinner og 90 000 menn over 50 år har forandringer i ryggen som kan være forårsaket av sammenfallsbrudd i ryggvirvlene (kompresjonsbrudd; sammenpresning av ryggvirvelen). Slike brudd er oftest en følge av osteoporose. Et ukjent antall får kroniske smerter etter slike brudd.
• I Oslo vil om lag annenhver kvinne og hver fjerde mann få minst ett brudd etter fylte 50 år. (Nasjonale retninglinjer 2006. Falch og Meyer 1998. Kanis 2000. Meyer 2000.)

Risikofaktorer for osteoporose og/eller brudd

De sterkeste risikofakorene for osteoporose og brudd kan vi ikke gjøre noe med; alder og kjønn. Men en stor europeisk studie tyder på at også ulike livsstilsfaktorer har betydning; over halvparten av hoftebruddene kunne forklares ut fra livsstil og levevaner (Johnell 1995).

Tabellen nedenfor gir en oversikt over risikofaktorene. For de fleste av disse faktorene har vitenskapelige studier vist at de har betydning for brudd. For noen faktorer finnes det bare studier på beintetthet og ikke for brudd, men beintetthet er den viktigste risikofaktoren for brudd.
Dårlig syn og medisiner øker risikoen for fall hos eldre 

Risikofaktorer som ikke kan påvirkes	Risikofaktorer som kan påvirkes
Kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn Høy alder. En 80 år gammel kvinne har cirka 25 ganger større risiko for hoftebrudd enn en 55 år gammel kvinne. Dette skyldes at både risikoen for osteoporose og riskoen for fall øker med alderen. Tidligere brudd gir høy risiko for nye brudd Tidlig menopause; før 45 års alder Arvelighet; f. eks hoftebrudd hos mor Etnisk tilhørighet. Hvite europeiske og amerikanske kvinner (kaukasiske) har høyest bruddrisiko. Asiatiske og afro-amerikanske kvinner har lavest risiko Høyde. Høye kvinner har noe høyere risiko for brudd Sykdommer i fordøyelseskanalen som cøliaki og Crohns sykdom reduserer opptaket av næringsstoffer og øker risikoen for osteoporose	Lav beintetthet. Risikoen for brudd øker jo lavere beintettheten er Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for hoftebrudd hos både kvinner og menn Lav vekt, vektap og muligens vektsvingninger gir økt risiko for brudd Kortisonbehandling. Daglig tablettbehandling over lengre tid reduserer beintettheten og øker bruddrisikoen Økt risiko for fall. Alder, svak muskelstyrke, dårlig syn, dårlig balanse, dårlig bevegelighet, urininkontinens, beroligende medisiner, sovemedisin og faktorer som løse tepper og dårlig belysning påvirker risikoen for fall Røyking reduserer beintettheten hos både kvinner og menn. Høyest risiko for hoftebrudd har tynne, røykende kvinner Høyt alkoholforbruk øker risikoen for hoftebrudd hos begge kjønn Lite sol. Dette har trolig sammenheng med omsetningen av vitamin D
Kilder: SBU 2003. Sosial- og helsedirektoratet 2006.

Geografiske forskjeller

Risikoen for hoftebrudd er 50 prosent større i Oslo enn i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Vi kjenner ikek årsakene til dette.

Utvikling over tid

Hoftebrudd ble registrert i Oslo med om lag ti års mellomrom i 1978-79, 1988-89 og 1996-97. Tallene viser en økning fra 1979 til 1989, men ingen økning etter dette. Risikoen for hoftebrudd ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå (Lofthus 2001).

Måling av beintetthet

Hensikten med beintetthetsmålinger er å finne fram til personer som kan ha nytte av legemidler eller andre spesifikke bruddforebyggende tiltak. Personer som tilhører følgende tre risikogrupper anbefales måling av beinmassen (Sosial- og helsedirektoratet 2006):

• de som har brukt kortisontabletter over tid
• de som har hatt brudd som delvis kan skyldes osteoporose (lavenergibrudd)
• de har to eller flere av følgende risikofaktorer: Tidlig menopause, lav vekt, røyking, falltendens

Medisinsk behandling av osteoporose

Kombinasjonen av kalsium og vitamin D, samt legemidler, benyttes for å redusere risikoen for brudd hos personer som har fått påvist osteoporose.
Betydningen av kosthold og fysisk aktivitet ved osteoporose 

Legemidler av typen bisfosfonater, parathormon og østrogenreseptormodulatorer (SERM) benyttes. Østrogenbehandlingen øker beintettheten og reduserer brudd, men slik behandling er ikke lenger førstevalg i forebyggende bruddbehandling fordi behandlingen ser ut til å kunne øke risikoen for andre sykdommer. 

Hoftebeskyttere kan forebygge hoftebrudd hos eldre som bor i sykehjem.

Bruddbehandling

Hoftebrudd bør opereres innen et døgn for å redusere risikoen for komplikasjoner. Det første året etter bruddet er det opptil 20 prosent overdødelighet blant pasientene – hovedsakelig pga svekket helse allerede før bruddet.

Underarmsbrudd behandles oftest uten operasjon. Ryggvirvelbrudd behandles med smertestillende medisiner og fysioterapi.

Kostnader for 1,5 milliarder

Hoftebrudd kostet det norske samfunnet ca.1,5 milliarder kroner i 1995. Kostnadene går til sykehusbehandling, rehabilitering, sykehjemsopphold og annen hjelp til dem som rammes. Mange trenger alders- eller sykehjemsinnleggelse etter skaden. En undersøkelse fra Oslo i 1996-97 viser at seks prosent av hoftebruddpasienter under 75 år og 33 prosent av pasienter over 85 måtte flytte på sykehjem etter hoftebruddet. Halvparten av dem som kunne gå ved egen hjelp før bruddet, mistet denne ferdigheten etterpå. 

Det er usikkert hvor mange liggedøgn på norske sykehus som skyldes osteoporotiske brudd. Med en gjennomsnittlig liggetid på 12,7 dager (1994-tall), vil om lag 250 sykehussenger til enhver tid være belagt med hoftebruddpasienter
(Osnes 2004. Falch og Meyer1998).

Offentlige tiltak og prosjekter

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en Nasjonal handlingplan (2005) og Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd (2006).

Internasjonalt: Norge på verdenstoppen

Hoftebrudd hos kvinner i ulike land, antall per 10 000 observasjonsår (Lofthus 2001).

Norge er sammen med andre skandinaviske land på verdenstoppen i hoftebrudd hos kvinner, se figuren. Glatte veier og fortau er ikke hovedårsaken til hoftebrudd; de fleste slike brudd skjer på gulvet inne. For underarmsbrudd er det derimot flere brudd om vinteren. Årsakene til den høye hoftebruddfrekvensen i Norge er i stor grad ukjente. Mulige delforklaringer er lavere kroppsvekt og større kroppshøyde hos norske kvinner sammenlignet med blant annet søreuropeiske kvinner, men dette kan på langt nær forklare de store forskjellene (Lofthus 2001, Meyer 1995).

Antall fall antas å øke de neste 25-30 år, skriver WHOs europakontor i en ekspertrapport om fall og fallforebygging blant eldre (2004). I rapporten heter det at ca 30 prosent av eldre over 65 år faller hvert år, fall er enda hyppigere i gruppen over 75 år. Fallforebygging kan ha stor betydning for helsen i eldre år.

• Forskning på osteoporose og brudd ved Folkehelseinstituttet 

• Lenker

• Referanser