Tabell 1:
| WHOs definisjoner
|
| Betegnelse | KMI, kg/m2 |
| Undervekt | Under 18,5 |
Normal vekt | 18,5 – 24,9 |
| Overvekt | 25-29,9 |
Fedme
| Grad 1: 30-34,9
Grad 2: 35-39,9
Grad 3: 40 - |
Om forfattere og oppdateringer
I en befolkning vil noen være lette, noen ”normale” og noen tunge. Dette har både medfødte og miljømessige årsaker. I Norge i dag har både lette og tunge personer en høyere vekt enn for 20 år siden. Stadig flere passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Denne utviklingen skyldes endringer i miljø og levevaner.
Ref. Wangensteen 2005.
Normal vekt, overvekt og fedme
Kroppsmasseindeks (BMI, KMI) er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og benyttes internasjonalt for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved for eksempel over- og undervekt, se tabell 1. KMI benyttes også for å følge utviklingen av kroppsvekt i en befolkning. Når det gjelder vurdering av enkeltpersoners helse, er ikke KMI alltid like egnet fordi flere andre faktorer spiller inn når det gjelder sykdomsrisiko.
Også livmålet og livmål i forhold til hoftemål benyttes som indikator for helse, særlig når det gjelder risiko for type 2 diabetes.
 |
 |
| Fig 1-2: Andeler av 40- og 45-åringer med fedme i fem fylker 2000-2003. Fedme er KMI fra 30 kg/m2. Kvinner og menn. |
Status for overvekt og fedme i Norge
Voksne: Opptil èn av fem har fedme
I perioden 2000-2003 ble det gjennomført helseundersøkelser i de fem fylkene Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark. Hos alle, bortsett fra 30-årige kvinner fra Oslo, var gjennomsnittlig kroppsmasseindeks over 25 kg/m2 (tabell 2), som er WHOs definisjon for overvekt. Undersøkelsene viste videre at:
- I 40- og 45-årsalderen hadde mellom 14 og 22 prosent av mennene og 13 til 20 prosent av kvinnene fedme med KMI over 30 kg/m2.
- Andelen voksne med alvorlig fedme, kroppsmasseindeks på 40 eller høyere, utgjorde fra 0,2 til 1,5 prosent av voksne som møtte fram til helseundersøkelsene i Oslo, Hedmark og Oppland i 2000-2002. Se figur.
- Kroppsmasseindeksen er lavere i Oslo enn i de fire andre fylkene. Se også figur 2.
- I gjennomsnitt veide 40 og 45 år gamle menn i Hedmark og Oppland 86,0 kg og kvinner 71,9 kg.
- Under 1 prosent var undervektige.
Tabell 2: Gjennomsnittsverdier for kroppsmasseindeks (KMI) i aldersgruppene 30, 40-45, 60 og 75 år i fem fylker. Årstall angir tidspunkt for helseundersøkelsene. Se figur med flere fylker. Lag figurer i Norgeshelsa.
| | Menn, | KMI | (kg/m2) | | Kvinner, | KMI | (kg/m2) | |
| Alder | 30 år | 40/45 år | 60 år | 75 år | 30 år | 40/45 år | 60 år | 75 år |
| Oslo 2000-01 | 25,7 | 26,4 | 27,1 | 26,2 | 24,1 | 25,2 | 26,1 | 26,0 |
| Hedmark 2000-01 | 26,7 | 27,5 | 27,9 | 27,3 | 26,4 | 26,0 | 27,3 | 27,6 |
| Oppland 2001 | 27,0 | 27,2 | 27,6 | 26,6 | 25,9 | 26,0 | 27,7 | 27,6 |
| Troms 2001-03 | 26,7 | 27,2 | 27,9 | 26,7 | 25,3 | 25,8 | 27,6 | 27,9 |
| Finnmark 2002-03 | 27,0 | 27,3 | 28,1 | 27,1 | 26,4 | 26,6 | 28,2 | 28,7 |
40-åringer med høy utdanning har i mindre grad fedme enn grupper med lavere utdanning. Dette er uttrykk for sosioøkonomiske forskjeller. I Oslo er den voksne befolkningen tyngre i østlige enn i vestlige bydeler, særlig gjelder dette kvinner. Også 15-16-åringer av begge kjønn er tyngre i østlige enn i vestlige bydeler.
Blant innvandrere i Oslo varierer forekomsten av overvekt og fedme med etnisk bakgrunn. Andelen med KMI over 30 er størst blant kvinner fra Tyrkia og lavest blant menn fra Vietnam. Kvinner fra Sri Lanka og Pakistan har høyest liv-hofte-ratio, viser en studie blant vel 3000 innvandrere fra ikke-vestlige land. (Ref. Kumar BN m fl 2005)
Barn og unge
Utviklingen siste 30-40 år
Voksne: 40-åringer veier 5,0-5,8 kg mer
 |
Fig 3: En økende andel voksne har fedme; KMI 30 kg/m2 og høyere. Figuren er basert på data fra skjermbildeundersøkelsene og helseundersøkelser i norske fylker i perioden 1965-2002. Aldersgruppe 40-44 år. Kilde: A. Engeland 2003. Større figur |
I 1960-årene hadde kvinner en høyere KMI enn mennene, men kvinnene gikk ned i vekt på 1970-tallet. Mennene har gått jevnt opp i vekt siden 1960-årene. Kvinnene har økt i vekt fra rundt 1985. Regnet i antall kilo, veier menn i 40-årsalderen nå 5,0 kg mer og kvinnene 5,8 kg mer enn for 15 år siden, viser tall fra Hedmark og Oppland.
Fra 1995 ser det ut til at vi får en brattere stigning i vektøkningen. Særlig har voksne menn under 60 år og voksne kvinner under 50 år gått opp i vekt. (Ref Midthjell K 1999).
Utviklingen 1965-2002 kan illustreres med den økende andelen 40-44-åringer som har fedme med KMI på 30 kg/m2 eller mer. Se figur 3 med tall fra helseundersøkelsene og de tidligere skjermbildeundersøkelsene. Fedme innebærer mer enn 12-15 kg ekstra vekt i forhold til KMI på 25 kg/m2. Andelen menn med fedme har økt jevnt siden 1965, mens kvinner har økt siden 1990.
De siste helseundersøkelsene i 2001-2003 bekrefter at vekten fortsetter å øke.
- Helseundersøkelsene tyder på at det er en pågående økning i kroppsvekten, og at denne økningen gjelder alle aldre og alle grupper, sier seniorforsker Aage Tverdal ved Folkehelseinstituttet.
Helserisiko ved overvekt og fedme
Personer med kraftig overvekt og fedme har statistisk sett økt risiko for type 2 diabetes, sykdommer i galleveiene, pustestopp om natten (søvnapnè), hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft hos menn. Derimot er risikoen for benskjørhet lavere hos eldre overvektige enn hos tynne eldre. Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende.
Ref. Sosial- og helsedirektoratet 2004. Engeland A 2005.
 |
| Fig 4: Helserisikoen for røykere og ikke-røykere i forhold til KMI. Kilde: H.E. Meyer m fl, Folkehelseinstituttet. |
Vekt som risikofaktor har størst betydning hvis vekten øker over tid. Verdens helseorganisasjon anbefaler at man høyst går opp fem kilo i løpet av voksen alder. Flere andre faktorer enn vekt og vektutvikling vil dessuten ha betydning for helsa. For eksempel er fysisk aktivitet forebyggende, mens røyking utgjør en tilleggsrisiko (fig 4).
Personer som var underernært tidlig i livet, dvs hadde lav fødselsvekt og nedsatt vekt i første leveår, har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes hvis de utvikler overvekt i voksen alder, sammenlignet med normalvektige (Barker-hypotesen).
Når det gjelder dødelighet, viser tall fra Norge at kvinner med KMI på 22-26 og menn med KMI på 21-24 kg/m2 har lavest dødelighet. Personer som utvikler overvekt og fedme allerede i ungdomsårene (14-19 år) har statistisk sett økt dødsrisiko etter 30 års alder, sammenlignet med personer som ikke var overvektige i ungdomsårene (ref : Engeland A 2003).
Forebyggelse og samfunnsmessige tiltak
Hovedårsakene til overvektsøkningen i det internasjonale samfunn antas å være endringer i ”mat og mosjons-miljøet”. Fysisk aktivitet, særlig dagliglivets aktiviteter, har sunket og vi har nå har et energiinntak (kaloriinntak) som ikke er tilpasset dette. I en situasjon med redusert aktivitetsnivå og stor tilgang på energitette matvarer, er det lett å utvikle overvekt. Hos det enkelte individ vil også arvelige og psykiske faktorer spille en rolle.
Tre av fire 10-11-åringer som har en kroppsmasseindeks over 23, vil få fedme i voksen alder. At flere utvikler overvekt og fedme i barneårene, vil i framtiden sannsynligvis medføre at vi få en ytterligere økning i andelen voksne med overvekt og fedme.
Internasjonalt er det økende diskusjon om hvilke folkehelsetiltak som kan og bør benyttes for å redusere vektøkningen i samfunnet. Av tiltak som diskuteres i Norge er bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen og samfunnet for øvrig, redusert tilgang på energitette, men næringsfattige matvarer, f eks søte brusdrikker. Tiltak på samfunnsnivå kan nå flere og være mer effektive enn å appellere til enkeltpersoner om å holde vekten under kontroll.
Behandling av overvekt og fedme
Overvekt og fedme behandles som regel med kostholdsråd/dietter og økt fysisk aktivitet. En vektreduksjon på 5-10 prosent kan gi betydelig helsemessig gevinst i forebyggelse av type 2 diabetes. Studier viser at stor, langvarig vektnedgang er vanskelig å oppnå ved hjelp av livsstilstiltak alene. I stedet kan løsningen være å unngå ytterligere vektøkning, og legge vekt på andre forebyggende livsstilstiltak som røykestopp, bedre kosthold med bl a mer grønnsaker, samt økt fysisk aktivitet.
I økende grad behandles fedme med medikamenter, salg av legemidler mot fedme økte fra 46 mill kr i 2000 til 87 mill kr i 2004. I 2005 og 2006 falt salgt noe, til knapt 84 mill kr i 2006. Operasjon kan være aktuelt for personer med KMI over 40 kg/m2.
Internasjonalt:
Minst 300 millioner har fedme
Økningen i overvekt sees over hele verden, både i i-land og u-land. WHO antar at forekomsten av overvekt siden 1980 har tredoblet seg i visse områder av Nord-Amerika, Midt-Østen, Australasia og Kina. Særlig bekymring vekker økningen i antall overvektige barn og økningen av følgesykdommer som type 2 diabetes blant både barn og voksne.
Verdens helseorganisasjons (WHO) beregninger viser at per 2000 var cirka 750 millioner voksne overvektige og minst 300 millioner har fedme. En gruppe forskere (Kelly m.fl) publiserte i 2008 en ny rapport. Denne viser 25 prosent høyere tall for overvekt og 32 prosent høyere for fedme: per 2005 var 937 millioner voksne overvektige og cirka 400 millioner hadde fedme.