Det enkle lille huset i sement er et populært vannhull for tørste gjester, som også gjerne vil ha ”noe attåt”. Et tynt stoff skiller av et siderom og skjuler såvidt to skikkelser. Det fnises og kysses, og etter noen minutter blir bartenderen tilkalt. De to ønsker mer enn en utvasket gardin å gjemme seg bak. De betaler penger til bartenderen, og går inn på bakrommet.

I den lille baren, bygd enkelt med noen treplanker, selges ikke kondomene under disken. Det er i det hele tatt liten diskresjon i Franciscos bar. Teksten på veggen på bakrommet: ”Vennligst ikke tørk dere på lakenet,” fjerner enhver forventning om en romantisk elskovsopplevelse. En gammel radio har for lengst eksplodert sin lille høyttaler med bassen fra lokalmusikk, som spilles på maksimum volum: ”Hvem er rikest, han som er rik i penger eller han som er rik i helse?” synger den zimbabwiske musikeren Oliver Mutukudzi.

Ikke drømmejobben

Man trenger ikke være spesielt rik på noe som helst for å være med på moroa i Franciscos bar. For en femmer leier bareier Francisco Aron Piramanga ut et rom til kåte gjester. En øl koster litt mindre, og kondomer er med i prisen. Klokka er elleve på en mandagsformiddag, og Francisco har allerede leid ut begge soverommene. Baren er full, og i rommet bak gardinen har det samlet seg en ny gjeng, med fem menn og en dame. Den kvinnelige gjesten blir tydelig tilbudt penger av en av mennene.

– Gjestene mine er folk fra landsbyer rundt som ønsker å treffe elskeren eller elskerinnen sin et sted hvor de ikke er kjent. Noen av dem er gifte, og møtes i all hemmelighet her, sier Francisco. Han vil helst ikke svare på om noen av de kvinnelige gjestene er prostituerte: – Noen av damene er faste gjester, sier han med et skjevt smil.

– Dette er ikke min drømmejobb, understreker Francisco.

– Jeg deltok på et utvekslingsprogram mellom Mosambik og Øst-Tyskland på åttitallet, og har seks års utdanning som jernbanemekaniker, forteller han. Men da han kom tilbake til Mosambik i 1986 var det borgerkrig. Jernbanen ble nedlagt flere steder, og Francisco fikk ikke jobb. I 1992 åpnet han en liten kiosk og solgte øl, brus og snacks.

– Etter noen år hadde jeg tjent opp nok penger til å utvide, og laget to soverom for trailersjåførene fra nabolandet Zimbabwe, som reiser gjennom Chimoio på vei til større byer i Mosambik og Malawi. Baren ble en suksess, og gjestene ville bruke rommene på dagen. Nå tjener jeg nok penger til å holde liv i familien og min mor, sier Francisco, uten på noen måte å unnskylde seg.

Francisco minner absolutt ikke om prototypen på bordelleier der han sykler av gårde med tre kasser øl på bagasjebrettet, for å fylle opp lageret.

– Det er rommene jeg tjener mest penger på. De gir direkte profitt. Drikke og mat må jeg selv kjøpe, og tjener bare mellomlegget. Men soverommene har jeg tjent opp for lenge siden, sier han.

Men det er ikke tvil om hva som foregår på Franciscos pub. Folk drikker øl og har sex. Hvert rom blir brukt tre-fire ganger om dagen, og det går med rundt fire kasser øl per dag.

– Jeg har begynt å gi folk gratis kondomer når de betaler for et rom. Når jeg tidligere pleide å oppfordre folk til å kjøpe kondomer fikk jeg sure tilbakemeldinger på at jeg bare ville tjene penger på kondomsalget, sier Francisco.

– Folk er ansvarlige for sine egne handlinger. Mitt mas om kondombruk er egoistisk. Hvis mine kunder dør av aids kommer puben min til å gå bankerott, sier han oppriktig.

Sats på ungdommen!

I Beira, Mosambiks nest største by, driver 26-åringen Julio Joao rådgivning for folk som ønsker å hivteste seg. Han driver også en støttegruppe for de som får et positivt svar på testen.

– Jeg vil nesten si at å dele en pils er farligere enn å dele en sprøyte her, sier Julio. Han fortsetter:

– Selvfølgelig spres hiv ved gjenbruk av sprøyter, men det er ikke mange som er sprøytenarkomane i Beira, svært få blir smittet på den måten. Flertallet er folk som har ubeskyttet sex, gjerne etter at de har vært ute og drukket. Etter et par øl er det lett å glemme kondomet, påpeker Julio. I løpet av det året han har jobbet ved senteret, har 60 mennesker testet positivt på hiv.

Mosambik har fortsatt lavere tall for hivpositive enn nabolandene. For å hindre nye smittete må holdninger endres. Folk må begynne å tenke seg om slik kondomreklamen oppfordrer til. Et enkelt budskap med god effekt, for den det gjelder, for Franciscos økonomi, og ikke minst for hele landets framtid.

– Ungdommen er mye mer villige til å teste seg, og snakker lettere om hiv og aids enn den eldre generasjonen. Det er de unge vi må satse på, oppfordrer han.