Om influensa A(H1N1)
Spm: Hvor kommer ny influensa A(H1N1)-viruset fra?
Svar: Det nye influensaviruset A(H1N1) (svineinfluensa) som nå sirkulerer har vi ikke sett før, verken hos gris eller mennesker. Tester viser at viruset er en blanding av influensavirus fra gris, menneske og fugl. Utbrudd av influensa A(H1N1) hos gris har aldri vært påvist i Norge. Smitte fra syk gris til menneske kan forekomme, og da som regel hos mennesker som er i nær kontakt med gris. Det har vært utbrudd av svineinfluensa A(H1N1) hos mennesker i verden før. Dette har imidlertid vært andre varianter av A(H1N1)-viruset enn pandemiviruset som sirkulerer nå. Det mest kjente utbruddet er fra 1976, blant soldater på Fort Dix-basen i New Jersey i USA.
Spm: Når ble dette nye influensa A(H1N1)-viruset oppdaget?
Svar: I slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert fra USA, i Sør-California og nær San Antonio i Texas. Verdens helseorganisasjon ga det første varselet om utbruddet 24. april 2009.
Spm: Hva er egentlig forskjellen mellom sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1)?
Svar: Hovedforskjellen er at ny influensa A(H1N1) er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere. Nøyaktig hvor lenge en slik immunitet varer, vet vi ikke, men antakeligvis i flere år fremover.
Influensavirus deles inn i typer, kalt A, B og C. Videre deles type A-virus inn i subtyper, som for eksempel benevnes A(H1N1) eller A(H2N3). Hver subtype har igjen sine varianter. Den nye influensaen er en variant innenfor subtypen A(H1N1). Noen subtyper av influensavirus kan være mer sykdomsfremkallende enn andre. De fleste influensavirus gir samme symptomer, det vil si feber, hoste, sår hals, hodepine, muskelsmerter og nedsatt allmenntilstand. Barn kan av og til klage over magesmerter, og ved den nye A(H1N1)-influensaen har vi også sett at en del har fått diaré.
Spm: Hvor mange er nå smittet av ny influensa A(H1N1) i Norge?
Svar: På siden for situasjonsrapporter gir vi en regelmessig oppdatering om situasjonen i Norge. Her kan man blant annet lage sin egen statistikk over antall bekreftede syke i Norge på lands-, fylkes- og kommunenivå:
Spm: Hvor farlig er det nye viruset A(H1N1)?
Svar: Ny influensa ser for de fleste ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes.
Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa. Det er en viktig grunn til at norske myndigheter har beredskap og planer for organisering av samfunnet hvis dette skulle skje.
Smitte
Spm: Er ny influensa A(H1N1) smittsomt?
Svar: Influensaviruset smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster eller nyser, og at små spyttpartikler som inneholder virus pustes inn av andre. Inngangsporten for viruset er gjennom slimhinnene i luftveiene. Smitten kan også spres ved at sekret som inneholder virus overføres via hender til slimhinner i nese, munn eller øyne.
Spm: Hvordan kan jeg bli smittet av ny influensa A(H1N1)?
Svar: Ny influensa A(H1N1) smitter ved:
- Kontakt med en person som har fått influensa A(H1N1). Smitteoverføring skjer da på samme måte som ved sesonginfluensa; ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak osv) der det sannsynligvis kan leve et par timer. Andre kan få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet på denne måten er liten.
- Kontakt med smittet gris eller miljø som har influensa A(H1N1) (bondegårder med gris, grisebinger hvor smittet gris har vært osv). Det nye H1N1 viruset (svineinfluensa) kan smitte fra mennesker til griser og videre mellom griser. For norsk svineproduksjon, er det en stor utfordring å holde svinepopulasjonen fri for det nye viruset som ble påvist i en svinebesetning for første gang i Norge lørdag 10. oktober 2009. Mer informasjon om dyresykdommen svineinfluensa finner du på Veterinærinstituttets og Mattilsynets nettsider:
- Veterinærinstituttet - status pandemisk influensa hos gris
- Mattilsynets informasjon til svinebønder om svineinfluensa
- Spørsmål og svar på Mattilsynets nettsider
Spm: I hvor lang tid kan en smittet person smitte andre?
Svar: Det finnes så langt ikke eksakt kunnskap om dette, men undersøkelser som nå gjøres i Tyskland, kan gi svar i løpet av nærmeste framtid.
Man regnes som smittsom så lenge det kan påvises virus fra nese og svelg. Fra sesonginfluensa vet vi at det kan påvises virus hos voksne i gjennomsnittlig 4,5 dager, barn ett døgn lenger. Noen få skiller ut virus i 7-8 dager. De som har komplisert sykdom og langvarige symptomer kan skille ut virus lenger.
Sannsynligvis vil de med lett sykdom være smittefrie en dag etter at de føler seg friske, men dette er ikke dokumentert ennå.
Til nå (20.11.09) har vi anbefalt at personer med influensa skal holde seg hjemme i sju dager etter at de blir syke. Etter at store deler av risikogruppene er vaksinert har helsemyndighetene gjort en vurdering av anbefalingen og kommet frem til at den skal endres. De nye anbefalingene er:
- Personer med influensa kan gjenoppta arbeid/skole/barnehage 24 timer etter etter at man er feberfri og hvis man forøvrig følger seg frisk.
- For helsepersonell derimot gjelder fremdeles anbefalingen om å holde seg borte fra jobb i 7 dager etter at man ble syk.
Spm: Hvor lang tid går det fra man blir smittet til man blir syk?
Vanligvis går det 1-3 dager fra man blir smittet til man blir syk (inkubasjonstiden). I enkelte tilfeller kan det ta opptil 8 dager.
Spm: Kan man smitte andre før man selv kjenner de første symptomene?
Svar: I studier er det målt virusutskillelse fra personer som blir syke, noen timer før de får symptomer. Virusutskillelsen er da lav, og mangel på symptomer som hoste og renning fra nesen gjør at vi i praksis ser bort fra at personer i inkubasjonsperioden (tiden før sykdom bryter ut) kan smitte andre. Unntaket kan rent teoretisk være personer som lever tett sammen, og som har svært nær kontakt.
Spm: Kan jeg få ny influensa A(H1N1) av å spise eller tilberede svinekjøtt?
Svar: Nei, ny influensa A(H1N1) smitter ikke via mat. Du kan ikke få ny influensa A(H1N1) ved å spise svinekjøtt.
Spm: Hva gjør jeg dersom jeg har vært i kontakt med en person som har vært i utlandet de siste ukene?
Svar: Dersom den du har vært i kontakt med ikke hadde influensasymptomer (særlig hoste), har du ikke vært utsatt for smitterisiko. Har du vært i nær kontakt med noen som har hatt symptomer på influensa, og lege eller sykehus mistenker at det dreier seg om influensa A(H1N1), kan det være aktuelt å få forebyggende medisiner hvis du tilhører en av risikogruppene. Kontakt da din fastlege eller legevakt.
Sykdom og symptomer
Spm: Hvilke symptomer får mennesker som er smittet av ny influensa A(H1N1)?
Svar: Symptomer ved ny influensa A(H1N1) hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa - som feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. En del av pasientene har rapportert diaré og oppkast. Sykdomstegnene starter gjerne brått, med feber og allmennsymptomer som første tegn. Noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan ny influensa A(H1N1) forverre en underliggende kronisk sykdom.
Spm: Hva gjør jeg hvis jeg blir syk av den nye influensaen?
Svar: Ta imot hjelp og omsorg, men unngå mest mulig nær kontakt med andre, slik at færrest mulig smittes av deg. Gjør ellers som du pleier når du er syk, hvil, sørg for å drikke nok vann eller annen væske, ta eventuelt febernedsettende hvis du trenger det.
Trenger du å kontakte legen din, så gjør det per telefon slik at du ikke smitter andre pasienter på venteværelset. Ikke møt opp på legekontoret/legevakten uten å ringe og avtale på forhånd.
Kontakt alltid helsetjenesten hvis du føler deg veldig syk. Opplyser du om hvilke symptomer du har, og om du er gravid eller har en kronisk sykdom. Hold deg om mulig hjemme og ha kontakt med færrest mulig andre mennesker inntil diagnosen eventuelt er avkreftet. Legen vurderer om du bør testes og om du trenger behandling.
Til nå (20.11.09) har vi anbefalt at personer med influensa skal holde seg hjemme i sju dager etter at de blir syke. Etter at store deler av risikogruppene er vaksinert har helsemyndighetene gjort en vurdering av anbefalingen og kommet frem til at den skal endres De nye anbefalingene er:
- Personer med influensa kan gjenoppta arbeid/skole/barnehage 24 timer etter at man er feberfri og hvis man forøvrig følger seg frisk.
- For helsepersonell derimot gjelder fremdeles anbefalingen om å holde seg borte fra jobb i 7 dager etter at man ble syk.
Gravid eller i risikogruppe:
Hvis du er gravid, eller i en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner i forbindelse med influensa, ta kontakt med fastlege eller legevakt straks du blir syk slik at du kan få nødvendig behandling og oppfølging.
Spm: Hvorfor blir ikke alle testet?
Svar: Det er ikke lenger nødvendig å teste alle mistenkte tilfeller. Som ved vanlig sesonginfluensa kan lege stille diagnosen ny influensa A(H1N1) uten laboratoriebekreftelse og disse pasientene behandles på samme måte som de som har testet positivt. Personer som har økt risiko for komplikasjoner av influensa og personer med langvarige eller alvorlige symptomer bør testes.
Spm: Kan jeg etter at jeg har blitt frisk etter å ha hatt influensaliknede plager, ta en blodprøve for å sjekke om jeg har hatt svineinfluensa slik at jeg da evt. ikke trenger å ta vaksine?
Svar: Pr. idag finnes det ingen tilgjengelige tester som, etter at sykdommen er over, sikkert kan avgjøre om du har hatt svineinfluensa eller ikke.
Spm: Jeg er gravid, har jeg større risiko for å bli syk av influensa?
Svar: De aller fleste kvinner som gjennomgår influensa i løpet av svangerskapet, fullfører svangerskapet uten vanskeligheter. Gravide har ikke større risiko enn andre for å bli smittet av ny influensa A(H1N1), men hvis de først smittes, har de større risiko for komplikasjoner, som lungebetennelse og pustevansker. Alvorlige komplikasjoner kan føre til abort eller for tidlig fødsel.
Gravide i andre og tredje trimester anbefales å ta vaksine mot den nye influensaen. Gravide i første trimester, med risiko for alvorlig sykdomsforløp, kan vaksineres etter nærmere vurdering av alvorligheten av den gravides underliggende sykdom. Dersom vaksiner ikke er aktuelt i første trimester vil det være viktig å beskytte den gravide mot smitte for eksempel ved at personer som er nærkontakter til henne tar vaksinen. Skjerming av den gravide mot kontakt med influensasyke i arbeidssituasjoner er også aktuelt.
Små barn
Spm: Er det farlig for spedbarn og små barn å bli smittet av den nye influensaen?
Svar: Generelt er det slik at spedbarn og små barn kan bli sykere enn voksne hvis de får influensa. Foreldre til små barn bør derfor kontakte lege hvis barnet får symptomer på influensa med feber, luftveissymptomer og redusert allmenntilstand. Barnet kan også ha influensa selv om det ikke har høy feber. En del barn får kvalme, oppkast og/eller diaré som symptomer på influensaen.
Små barn med astma eller andre kroniske luftveissykdommer, diabetes (sukkersyke), hjertesykdom eller annen kronisk sykdom som gir dem nedsatt motstandskraft, har økt risiko for utvikling av komplikasjoner ved influensa. For denne gruppen av barn kan det være aktuelt å gi forebyggende behandling med Tamiflu hvis noen i husstanden eller eventuelt nærkontakter i skole/barnehage er syke med influensa. Dette diskuteres i samråd med behandlende lege.
Barn fra 6 måneder og oppover, som er i risiko for å utvikle alvorlig sykdom, bør vaksineres mot den nye influensaen. Dersom barnet ikke kan vaksineres, er det viktig å beskytte barnet mot smitte for eksempel ved at personer som er nærkontakter tar vaksinen.
Selv om mange barn har blitt syke av den nye influensaen rundt om i verden, har det vært svært få dødsfall blant små barn.
Spm: Hvordan beskytter jeg barnet mitt best mulig?
Svar: For barn over 6 måneder er vaksine den beste beskyttelse. De yngste spedbarna som ikke kan vaksineres beskyttes indirekte ved at husstandsmedlemmer vaksineres. For øvrig er det er viktig å være nøye med hånd- og hostehygiene og holde barnet ditt borte fra syke barn eller voksne. Større barn bør læres til å vaske hendene før de spiser. Hvis du selv eller noen i husstanden blir syke kan barna i tillegg til god hoste- og håndhygiene i husstanden, beskyttes ved at den syke i størst mulig grad oppholder seg på et rom alene, at alle bruker hvert sitt håndkle på badet og ved at den friske foresatte i den grad det er mulig tar seg av stell og nærkontakt med de minste barna.
Hvis du ammer barnet ditt er det fint at du fortsetter med det selv om du blir syk. Morsmelk er generelt bra for barns evne til å bekjempe infeksjoner. Mor bør være ekstra påpasselig med håndhygiene og hostehygiene for å unngå å smitte barnet. Vær oppmerksom på feber og andre symptomer hos barnet.
Hvis barnet ditt er eldre enn 6 måneder og tilhører en risikogruppe med tanke på å utvikle alvorlig sykdom, anbefales også vaksinasjon (se spørsmålet over). Andre barn anbefales vaksine når alle i risikogruppene har fått tilbud om vaksinen.
Spm: Kan små barn behandles med Tamiflu?
Svar: Tamiflu skal vanligvis ikke gis til barn under ett år. Norske helsemyndigheters råd bygger på den informasjonen vi har tilgjengelig til enhver tid. Det europeiske legemiddelverket EMEA har vurdert risikoen ved pandemisk influensa (fase 6) hos barn under ett år til å være større enn risikoen for eventuelle bivirkninger ved preparatene. Det kan derfor være aktuelt å gi Tamiflu til spedbarn både som behandling for sykdom og som forebyggende medisin til barn med risikofaktorer.
Behandling av barn under 1 år er kun aktuelt etter nøye vurdering av lege.
Spm: Kan spedbarn og små barn vaksineres med den nye pandemivaksinen?
Svar: Vaksinen anbefales til barn fra 6 måneder og oppover. Barn under 10 gis halv voksendose med vaksine (0,25 ml).
Beskyttelse og hygieneråd
Spm: Hvordan kan jeg beskytte meg og andre rundt meg mot sykdommen?
Svar: Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:
- Begrens nærkontakt med syke personer. Den som er syk må holde avstand til andre for å unngå smittespredning, og gjerne bruke munnbind når du må oppholde deg i nærheten av andre smittemottagelige personer.
- Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørkleet rett etter bruk. Vask så hendene.
- Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Vaksinasjon vil også være med på å beskytte den enkelte og omgivelsene.
Spm: Når bør jeg bruke munnbind?
Svar: Helsepersonell bruker munnbind når de er i kontakt med pasienter som kan ha influensa A(H1N1). Du kan bruke munnbind ved direkte kontakt med andre som er syke. Det er ikke nødvendig for friske mennesker å bruke munnbind i andre situasjoner, eksempelvis ved reise med offentlig kommunikasjonsmiddel eller ved tilfeldig kontakt med andre. Personer som har fått influensadiagnosen bør bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, f.eks. om man må oppholde seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk.
Kontakt med personer som har influensa A(H1N1)
Spm: Hva gjør jeg hvis jeg har vært i nær kontakt med personer som har fått diagnosen influensa A(H1N1), men ikke selv har noen symptomer på influensasykdom eller lungebetennelse?
Svar: Så lenge du ikke har symptomer kan du gå i barnehage, på skole eller jobb som vanlig. Hvis du skulle få symptomer på influensa oppfordres du til å forholde deg slik du vanligvis gjør ved influensasykdom.
Personer i risikogruppene som ikke er vaksinert bør kontakte lege dersom andre i husstanden (eller tilsvarende nærkontakter) er syke, for vurdering av forebyggende behandling med Tamiflu eller Relenza (til gravide).
Spm: Dersom noen i husstanden (eller tilsvarende nærkontakter) har fått diagnosen influensa A(H1N1), kan jeg da gå til undersøkelse og behandling hos tannlege eller annen helsetjeneste?
Svar: Ja, så lenge du er frisk og ikke har symptomer på influensa er det ingen restriksjoner i hvor du kan gå og oppholde deg eller i forhold til hvilke helsetjenester du kan oppsøke. Helsetjenestene behøver ikke iverksette spesielle smitteverntiltak mot influensa A(H1N1) så lenge du ikke har symptomer på smittsom sykdom.
Behandling av syke
Spm: Hvilken behandling er tilgjengelig for influensa A(H1N1)?
Svar: Medikamenter som virker mot vanlig sesonginfluensa kan også brukes mot influensa A(H1N1). Oseltamivir (Tamiflu®) og zanamivir (Relenza®) kan brukes både som behandling og som forebygging. De kan forkorte og lindre sykdomsbildet. Gitt etter sannsynlig smitte kan de hindre at smitten utvikler seg til sykdom. Er det gått mer enn to dager siden symptomstart, har behandlingen begrenset nytte, men ved tegn på alvorlig sykdom forsøkes behandling med Tamiflu uansett.
Spm: Kan gravide og ammende ta Tamiflu?
Svar: Mange gravide er blitt behandlet med Tamiflu uten at dette har ført til fosterskader. Heller ikke dyrestudier har vist skadelige effekter på svangerskapsforløp, fosterutvikling eller fødsel. På grunn av mulig økt risiko for komplikasjoner hos gravide med influensasykdom, anbefaler vi å gi gravide tilbud om Tamiflu, ved mistanke om smitte av den nye influensaen A(H1N1).
For uvaksinerte gravide kan det være aktuelt å starte forebyggende behandling med et antiviralt legemiddel dersom andre i husstanden (eller tilsvarende nærkontakter) har fått sykdommen. Både Tamiflu® og Relenza® er vurdert, og kan brukes, men Relenza® er det foretrukne legemiddelet til forebyggende behandling av gravide.
Det er ingen informasjon som tyder på skadelig effekt på barnet av om en ammende mor tar Tamiflu® eller Relenza®.
Det europeiske legemiddelverket EMEA har konkludert at fordelen med å gi Tamiflu® eller Relenza® til gravide og ammende er større enn de teoretiske usikkerhetene.
Spm: Skal gravide også bruke Tamiflu (selv om Relenza er foretrukket som forebyggende for dem)?
Svar: Dersom gravide får influensa, anbefales Tamiflu. Siden influensa kan gi alvorlig sykdomsforløp hos gravide (særlig to siste trimester), ønsker vi medisin som virker i hele kroppen (som har systemisk virkning).
Spm: Hvordan virker Tamiflu?
Svar: Tamiflu (oseltamivir) hemmer et enzym på overflaten av influensaviruset. Enzymet (neuraminidase) er viktig for at virus kan trenge inn i friske celler i luftveiene der virus formerer seg. Enzymet spiller også en rolle når virus frigjøres fra infiserte celler.
Spm: Hva er bivirkningene?
Svar: Ved bruk av Tamiflu er kvalme, oppkast og hodepine de vanligste bivirkningene. Det er også rapportert psykiske bivirkninger som agitasjon og uro – særlig ved bruk hos barn. Det må tas forholdsregler ved behandling av pasienter med nedsatt nyrefunksjon og hos pasienter som behandles med høye doser metotreksat.
Spm: Hvor effektiv er Tamiflu?
Svar: Effekten av Tamiflu er studert under utbrudd med sesonginfluensa. Behandling med oseltamivir forkorter sykdomsforløpet med 0,5 til 1,5 døgn og gir noe mildere sykdomsforløp. Effekten er best når behandlingen starter tidlig – og bør starte senest 48 timer etter symptomdebut.
Det foreligger ikke sikre data som viser at behandling med oseltamivir forhindrer alvorlig sykdomsutvikling eller død.
Forebyggende (profylaktisk) bruk av oseltamivir reduserer risikoen for at nære kontakter til personer med influensa blir syke. Man må behandle i mellom 10 og 20 eksponerte personer i ti dager for å forebygge ett tilfelle av influensa. NNT (number needed to treat) 10-20.
Det foreligger lite dokumentasjon for bruk av oseltamivir hos barn under ett år og praktisk talt ingen dokumentasjon for bruk hos barn under 1 måned.
Spm: Kan man ta vaksinen selv om man går på Tamiflu?
Svar: Ja.
Spm: Er det viktig å ta ut hele kuren selv om man føler seg bedre?
Svar: Ved behandling av influensasykdom anbefales 5 dagers behandling. En bør ta hele kuren. Dersom en får plagsomme bivirkninger, bør en kontakte lege og vurdere å avbryte kuren.
Spm: Hvor lenge er man beskyttet hvis man tar Tamiflu forebyggende?
Svar: Den forebyggende effekten av Tamiflu varer så lenge man tar medisinen.
Spm: Gjelder regelen om å holde seg hjemme selv om man bruker/har brukt Tamiflu?
Svar: Ja.Tamiflu reduserer virusmengden og forkorter sykdomsforløpet, men det er ikke vist at perioden man er smittsom blir kortere.
Til nå har vi anbefalt at personer med influensa skal holde seg hjemme i sju dager etter at de blir syke. Etter at store deler av risikogruppene er vaksinert har helsemyndighetene gjort en vurdering av anbefalingen og kommet frem til at den skal endres. De nye anbefalingene er:
- Personer med influensa kan gjenoppta arbeid/skole/barnehage tidligst 24 timer etter at man er feberfri og hvis man forøvrig følger seg frisk.
- For helsepersonell derimot gjelder fremdeles anbefalingen om å holde seg borte fra jobb i 7 dager etter at du er blitt syk.
Spm: Hvilke studier er gjort på Tamiflu og denne influensaen og hva sier resultatene?
Svar: Det foreligger ikke kontrollerte studier (sammenlignet med en annen behandling, en kontrollbehandling) som viser hvilken effekt Tamiflu har ved ny influensa A (H1N1). Kunnskapen om effekten av Tamiflu kommer fra studier som er utført under utbrudd av sesonginfluensa.
Spm: Vil jeg ha effekt av Tamiflu også om jeg starter behandlingen mer enn to døgn etter at symptomene startet?
Svar: Tamiflu har best effekt dersom en starter behandlingen så raskt som mulig etter at symptomene på influensa melder seg. De fleste studier har undersøkt effekten av Tamiflu når behandling har startet innen 48 timer etter symptomdebut.
Ved alvorlig sykdomsutvikling anbefales behandling med Tamiflu selv om det er gått mer enn 48 timer.
Spm: Hvem kan få Tamiflu på apotek uten resept fra lege?
Svar: Farmasøyt kan utlevere Tamiflu i følgende situasjoner:
Til personer som er influensasyke / har influensasumptomer på tidspunktet de kontakter apoteket. Disse skal få Tamiflu til behandling av influensa.
Til forebyggende behandling med Tamiflu til personer i risikogruppen dersom noen av deres nærkontakter får influensa. Gravide anbefales forebyggende behandling med Relenza dersom noen av deres nærkontakter får influensa.
Hvem kan ikke få utlevert Tamiflu fra farmasøyt?
Personer som ikke har influensa, og som ikke tilhører risikogruppene.
Personer i risikogruppen som ikke har vært / er / eller i nær fremtid vil bli utsatt for influensasmitte.
Følgende grupper må kontakte legen dersom de mener de kan ha bruk for Tamiflu:
- Personer som ble utsatt for smitte for mer enn 48 timer siden.
- Personer som har kjent overfølsomhet for Tamiflu eller Relenza
- Personer med alvorlig nyresvikt
- Personer som bruker metotrexat
- Personer som mener de har behov for beredskapspakke til å ta med på reise
- Barn under ett år
Spm: Kan utenlandske statsborgere få Tamiflu rekvirert fra farmasøyt?
Svar: Ja. Ordningen med at farmasøyt kan rekvirere Tamiflu gjelder. De samme reglene og begrensningene for utlevering gjelder også for utenlandske statsborgere.
I grenseområdene (Sverige, Finland og Russland) bør pasienter henvende seg til helsetjenesten i det landet de bor.
Redusert egenbetaling for Tamiflu er et tilbud til landets innbyggere. Utenlandske statsborgere som bor og arbeider i Norge, eller som er i Norge på ferie, kan imidlertid få tilbud om helsehjelp på lik linje med norske statsborgere, inkludert redusert egenbetaling for Tamiflu.
Vaksine
Spm: Hvorfor vaksinere mot ny influensa A(H1N1)?
Svar: Det er to hovedgrunner for å tilby vaksine:
- For å hindre at du blir syk av influensa og for å hindre alvorlige komplikasjoner hos mennesker med alvorlig underliggende sykdom eller kroniske lidelser (risikogrupper).
- For å hindre at influensaviruset sprer seg videre til dine familiemedlemmer og andre nærkontakter.
Spm: Finnes det vaksine mot ny influensa A(H1N1)?
Svar: Ja. Pandemivaksinen som brukes i Norge heter Pandemrix. Vaksinen distribueres i flere forsendelser til hele landet. Dette avhenger av hvor mye vaksine som leveres fra produsenten.
Spm: Hvordan fremstilles pandemivaksinen?
Svar: Vaksinen fremstilles med en tradisjonell, godt utprøvd metode, ved virusdyrkning på egg. På forhånd har produsentene laget en såkalt modellvaksine, som er basert på et influensavirus som befolkningen mangler beskyttelse mot. For at pandemivaksinen raskt skal kunne godkjennes av legemiddelmyndighetene utfører produsenten kliniske utprøvninger med modellvaksinen for å dokumentere at vaksinen gir beskyttende effekt (immunrespons) og at den er sikker. Når pandemiviruset er kjent, produseres vaksinen på samme måte som modellvaksinen, bortsett fra at viruset i modellvaksinen er erstattet med pandemiviruset.
Spm: Hvem har ansvar for innkjøp og distribusjon av vaksinen?
Svar: På oppdrag fra Helse-og omsorgsdepartementet (HOD) inngikk Folkehelseinstituttet i 2008 en avtale med produsenten GlaxoSmithKline (GSK) om levering av vaksine ved en eventuell pandemisk influensa. Totalt har Norge bestilt 9,4 millioner doser pandemivaksine.
Vaksinen distribueres av Folkehelseinstituttet til landets kommuner og helseforetak på samme måte som den årlige influensavaksinen til risikogrupper. Kommunene har ansvar for videre distribusjon og vaksinasjon til de som bor og oppholder seg i kommunene. Helseforetakene har ansvaret for vaksinasjon av sine ansatte og inneliggende pasienter.
Spm: Hvem får vaksinen og hvem vil få tilbud om vaksinen først?
Svar: Det er personer med risiko for å utvikle alvorlig sykdomsforløp ved influensasykdom som blir vaksinert først, sammen med helsepersonell. Deretter vil den generelle befolkningen få tilbud om vaksine. Når man starter vaksinering i den generelle befolkningen, vil de yngste bli anbefalt å få vaksine først.
Spørsmål: Hvorfor blir ikke friske eldre over 65 år prioritert for vaksinering?
Svar: Da det ikke er nok vaksine til alle i første omgang, må myndighetene gjøre prioriteringer ut i fra den kunnskapen vi til enhver sitter med. Ved vanlig sesonginfluensa er det slik at personer over 65 år har økt risiko for å utvikle komplikasjoner ved influensasykdom og dermed oppfordres til å vaksinere seg. Det nye pandemiviruset (influensa A H1N1) viser seg derimot å først og fremst ramme yngre personer, også tidligere helt friske. Vi tror dette kan ha sammenheng med at eldre personer har noe beskyttelse mot pandemiviruset fordi et lignende virus sirkulerte i verden i første halvdel av 1900-tallet. Det kan også være slik at det er egenskaper ved det nye viruset som gjør at det i større grad rammer yngre enn eldre mennesker.
Per 4. november har bare 6 % av de som er lagt inn i norske sykehus vært personer over 65 år. Eldre over 65 år som tilhører en av risikogruppene ved at de har for eksempel diabetes, kronisk hjertesykdom (eller en av de andre risikofaktorene), prioriteres for vaksine etter at de under 65 år har fått vaksine, men før den generelle befolkningen.
Spm: Bør alle ta imot tilbudet om vaksinasjon?
Svar: Selv om risikoen for alvorlig sykdom og død er liten, og er lavere enn hos de definerte risikogruppene, anbefales det den generelle befolkningen å ta vaksinen. Ca 30 % av dem som har blitt alvorlig syke i USA, Australia og New Zealand har ikke hatt kjent risiko for alvorlig sykdom. Det er også tilfelle i Norge til nå. Utprøvinger og erfaringer med den aktuelle vaksinen Pandemrix gir ingen holdepunkter for økt risiko for alvorlige komplikasjoner sammenliknet med vanlig sesonginfluensavaksine. Helsemyndighetene anbefaler derfor at også friske personer over 6 mnd. tar vaksinen, og gis tilbud om denne etter at alle i risikogruppene har fått tilbud. Som ved annen vaksinasjon i Norge er dette et frivillig tilbud.
Spm: Jeg har god helse, bør jeg vaksinere meg?
Svar: Helsemyndighetene har fredag 23. oktober bestemt seg for å anbefale vaksine til alle over 6 måneders alder etter at risikogruppene har fått vaksine. Selv om risikoen for alvorlig sykdom og død er liten, og er lavere enn hos de definerte risikogruppene, anbefales det den generelle befolkningen å ta vaksinen. Ca 30 prosent av dem som har blitt alvorlig syke i USA, Australia og New Zealand har ikke hatt kjent risiko for alvorlig sykdom. Det er også tilfelle i Norge til nå.
Spm: Kan vaksine mot vanlig sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1) settes samtidig?
Svar: For personer der vaksinasjon med sesonginfluensavaksine og pandemisk influensavaksine sammenfaller i tid, kan disse to vaksinene settes samtidig, men da i hver sin arm. Pandemrix bør ikke gis samtidig med noen andre vaksiner enn sesonginfluensavaksine.
Spørsmål: Må alle vaksineres der de er folkeregistrert? Hva med ukependlere, studenter og andre som oppholder seg i en annen kommune?
Svar: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Dette gjelder også for anbefalt vaksinasjonsprogram.
Spørsmål: Mange har fastlege utenfor sin bostedskommune. Hvor skal man henvende seg for vaksinering, i hjemkommunen eller hos sin fastlege uavhengig av kommunetilhørighet?
Svar: Dette vil være helt avhengig av hvilket tilbud kommunen har og i hvor stor grad fastlegene er blitt involvert i arbeidet med vaksinasjoner. Mange fastleger vaksinerer personer i risikogruppene, mens resten av befolkningen i hovedsak får tilbud om vaksinasjon i sin bostedskommune.
Spm: Vil norske statsborgere som bor/oppholder seg i utlandet bli tilbudt vaksine?
Svar: Vaksiner og antivirale legemidler (som Tamiflu) fra de norske beredskapslagrene kan ikke sendes utenlands. Nordmenn i utlandet må følge anbefalinger fra lokale helsemyndigheter og forholde seg til lokal helsetjeneste, eventuelt formidlet gjennom reiseforsikringsselskapet. I tillegg vil norske helsemyndigheter informere nordmenn i utlandet gjennom Internett.
Spm: Vil utenlandske statsborgere som bor/oppholder seg i Norge bli tilbudt vaksine?
Svar: Ja, de som bor og oppholder seg i Norge over en lengre periode, lang nok til å følge riktig vaksinasjonsprogram, vil kunne få tilbud om vaksinen.
Spm: Dersom man allerede har vært syk med influensa, behøver man da vaksineres?
Svar: Gjennomgått sykdom forårsaket av ny influensa A(H1N1) kan gi beskyttende immunitet, mens annen influensa/influensaliknende sykdom ikke vil gi immunitet. I og med at de fleste ikke vil vite sikkert hvilket influensavirus som har gitt sykdom, eller om sykdommen skyldes andre virus eller annen smitte, er det sikreste å ta vaksinen hvis man ønsker å beskytte seg. Det er ikke farlig å ta vaksinen selv om man allerede har hatt ny influensa A(H1N1).
Spm: Er pandemivaksinen trygg?
Svar: Alle legemidler som har effekt kan gi bivirkninger. Sammenlignet med vanlig sesonginfluensavaksine kan man etter vaksinasjon med pandemivaksinen Pandemrix forvente noe kraftigere reaksjon på injeksjonsstedet, og andre vanlige bivirkninger, som går raskt over. Pandemrix er godkjent i hele Europa basert på en vurdering av dokumentasjon av vaksinens effekt og sikkerhet etter modellvaksinekonseptet. Det betyr at modellvaksinen er testet ut i ca 5 000 personer i kliniske forsøk. I modellvaksinen er det brukt en stamme av et annet influensavirus, H5N1 fugleinfluensa. Erfaring fra årlig skifte av virusstammer i sesonginfluensavaksiner gjennom flere tiår, og fra utvikling av pandemivaksiner, tilsier at en endring av virusstammen til den nye influensaen A(H1N1) ikke i vesentlig grad vil endre sikkerheten og effekten av vaksinen. Eventuelle sjeldne bivirkninger kan bare oppdages ved alminnelig bruk av vaksinen i store befolkningsgrupper, og et omfattende system for å fange opp dette er etablert nasjonalt og internasjonalt.
Spm: Hvilke bivirkninger har vaksinen?
Svar: Som ved all annen vaksinasjon kan det oppstå bivirkninger. Sikkerhetsvurderinger av modellvaksinen (se spm: Hvordan fremstilles pandemivaksinen?) viser at vanlige bivirkninger er hodepine, tretthet, smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, feber, ømme muskler og leddsmerter, influensalignende symptomer og hovne lymfekjertler. Disse forvinner normalt i løpet av 1-2 dager. Dataene tyder på at bivirkninger forekommer noe hyppigere etter vaksinasjon med pandemivaksinen enn etter vanlig sesonginfluensavaksinasjon.
Spm: Hvor kan jeg melde inn bivirkninger av vaksinen?
Svar: Personer som har opplevd uvanlige eller alvorlige symptomer som de mistenker skyldes vaksine bes ta kontakt med fastlege/vaksinatør slik at dette kan rapporteres videre. Meldingene sendes til Nasjonalt folkehelseinstitutt som går gjennom hendelsen og registrerer anonymiserte opplysninger i bivirkningsdatabasen til Statens legemiddelverk. Norge har ennå ikke et system der pasienten selv rapporterer inn bivirkninger.
Spm: Kan jeg trene etter at jeg har fått vaksinen?
Svar: Dersom du føler deg i fin form etter å ha fått vaksinen er det i utgangspunktet ikke noe i veien for å trene samme dag. Man bør imidlertid være oppmerksom på at dersom man får slag på armen eller beveger armen mye er det en mulighet for at dette kan gi kraftigere lokalreaksjoner. Dette er ikke farlig, men kan være ubehagelig.
Spm: Hvem kan ikke ta vaksinen?
Svar: Dersom man tidligere har hatt kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen, eller alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine, bør man ikke vaksineres. Selv om det foreligger medisinske grunner for ikke å ta vaksinen (kontraindikasjoner), kan det likevel i visse tilfeller være behov for å vurdere vaksinasjon også for noen av disse. Hvis pandemien blir alvorlig og smittefaren betydelig, kan vaksinasjon innebære en mindre risiko enn det å være uvaksinert. Dersom en person ikke kan vaksineres, er det viktig å beskytte mot smitte for eksempel ved at personer som er nærkontakter tar vaksinen. Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.
Spm: Kan man ta vaksinen dersom man er allergisk mot egg?
Svar: Denne vaksinen er dyrket på egg og det må derfor utvises forsiktighet hos de som har eggallergi. Personer som har hatt alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk) på egg bør man avstå fra å få vaksinen. For personer med mild eggallergi kan det være aktuelt at vaksinen settes under utvidet beredskap. Dersom en person ikke kan vaksineres, er det viktig å beskytte mot smitte for eksempel ved at personer som er nærkontakter tar vaksinen. De som tidligere har hatt andre alvorlige eller livstruende allergiske reaksjoner bør gjøre helsepersonell oppmerksom på dette før vaksinasjon.
Spm: Jeg har fiskeallergi. Kan jeg ta vaksinen i og med at innholdsstoffet skvalen er utvunnet fra hai?
Svar: Skvalen er en naturlig olje som finnes i alle planter og dyr, også i mennesker hvor det dannes i leveren og sirkulerer i hele kroppen. Vi får i oss skvalen gjennom kosten, blant annet olivenolje. Kjent fiskeallergi er derfor ingen kontraindikasjon.
Spm: Kan vaksinen gis til personer med nedsatt immunforsvar?
Svar: Ja, vaksinen er i likhet med vanlig vaksine mot sesonginfluensa ikke-levende. Det er ikke farlig å gi den til personer med nedsatt immunforsvar, men den beskyttende effekten kan, som ved andre vaksiner, bli dårligere hos disse. De vil derfor trenge to doser av denne vaksinen.
Spm: Må man være frisk for å ta vaksinen?
Svar: Dersom du har en alvorlig infeksjon med høy feber (over 38 °C) vil
vaksinasjonen vanligvis bli utsatt til du føler deg bedre. En lettere infeksjon som en forkjølelse
bør ikke være noe problem, men legen din vil vurdere om du kan vaksineres med Pandemrix.
Spm.: Er det thiomersal i vaksinen?
Svar: Ja. Denne vaksinen inneholder konserveringsmiddelet thiomersal, en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt. Dette er helt nødvendig for å hindre bakterievekst ettersom vaksinen leveres i flerdoseglass. Det er gjort grundige risikovurderinger av thiomersaltilsetningen, som har vært benyttet i vaksiner i over 70 år. Disse undersøkelsene viser at thiomersal ikke medfører noen helseskade.
Spm: Inneholder vaksinen levende virus?
Svar: Nei. Vaksinen inneholder ikke levende virus. Den kan derfor ikke gi influensasykdom eller andre infeksjoner.
Spm: Kan ammende vaksineres?
Svar: Ja. Vaksinen kan gis til ammende.
Spm: Beskytter jeg barnet mitt dersom jeg vaksinerer meg når jeg ammer?
Svar: Det finnes studier som viser at spedbarn som ammes kan få en viss beskyttelse ved at deres mødre influensavaksineres. De minste barna kan indirekte beskyttes ved at familiemedlemmer og andre nærkontakter vaksineres. Vaksinerte vil ha mindre risiko for å bli syke og på den måten reduseres risikoen for å smitte barna. Dersom barn ikke vaksineres, vil de få en beskyttelse ved at nærkontakter er vaksinert.
Spm: Bør gravide vaksineres?
Svar: Gravide i andre og tredje trimester anbefales å ta vaksine mot den nye influensaen. Gravide i første trimester, med risiko for alvorlig sykdomsforløp, kan vaksineres etter nærmere vurdering av alvorligheten av den gravides underliggende sykdom. Dersom den gravide ikke vaksineres, er det viktig å beskytte mot smitte for eksempel ved at personer som er nærkontakter tar vaksinen.
Spm: Jeg prøver å bli gravid, men er usikker om jeg er det fordi det er for tidlig å ta graviditetstest. Bør jeg vaksinere meg?
Svar: Planlegging av graviditet i seg selv er ikke en kontraindikasjon mot å ta vaksinen. De som planlegger å bli gravide og de som kanskje er gravide (men i en så tidlig fase at det ikke slår ut på graviditetstest enda) kan ta vaksinen. Det finnes ingen holdepunkter for at dette kan ha skadelige virkninger når det gjelder fruktbarhet eller fosterutvikling.
Spm: Kan små barn få vaksinen?
Svar: Barn over 6 måneder kan vaksineres.
Spm: Hvordan skal pandemivaksineringen innpasses i barnevaksinasjonsprogrammet?
Svar: Som hovedregel anbefales det 1 uke mellom pandemivaksinen og andre vaksiner. Etter MMR-vaksine (dersom denne er satt først) kan det være fornuftig å la det gå to uker før pandemivaksine gis. Dette er fordi en del barn får feber i annen uke etter MMR. Imidlertid må dette vurderes i forhold til utbruddssituasjonen – det kan være aktuelt å velge kortere intervaller der det virkelig haster å vaksinere mot pandemisk influensa.
Spm: Dersom jeg vaksineres med vanlig sesonginfluensavaksine, beskytter denne også mot ny influensa A(H1N1)?
Svar: Nei, dette er helt ulike virus.
Spm: Trenger jeg både vaksine mot vanlig sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1)?
Svar: Man kan bli anbefalt å ta begge influensavaksinene denne høsten og vinteren. Den vanlige vaksinen mot sesonginfluensa kommer som normalt i september/oktober og risikogruppene vil bli anbefalt å ta denne som tidligere år. Pandemivaksinen er ingen erstatning for denne.
Spm: Hvor kan jeg få vaksinen?
Svar: Vaksinasjon mot ny influensa A(H1N1) vil bli organisert gjennom kommunene. Kommunene lokalt avgjør hvem som skal stå for vaksinasjonen og hvordan dette gjennomføres lokalt. Har du spørsmål om vaksinering der du bor ta kontakt med din kommune.
Spm: Hva koster vaksinen?
Svar: Prisen på å få satt vaksinen vil variere fra kommune til kommune. Det gjelder også for barn. Egenbetalingen inngår ikke i frikortordningen (blåreseptordningen og egenandelstak 1).
Spm: Hvor mange doser trenger jeg for å oppnå beskyttelse?
Svar: For de fleste voksne og barn anbefales én enkeltdose. Tidligere anbefaling har vært å gi to doser Pandemrix til barn under 10 år. Det er nå anslått at én enkelt vaksinedose av Pandemrix kan gi tilstrekkelig beskyttelse mot ny influensa A(H1N1). Det anbefales fortsatt to doser til voksne og barn med svekket immunforsvar. Det skal gå minst tre uker mellom de to vaksinedosene. Det er ennå usikkert om det vil være behov for en dose til for å oppnå langvarig beskyttelse. Helsemyndighetene vil gå ut med informasjon dersom det blir nødvendig å anbefale to doser.
Spm: Hvordan settes vaksinen?
Svar: Vaksinen gis med sprøyte i overarmen.
Spm: Hvor lenge beskytter vaksinen?
Svar: Vi har foreløpig ikke data for langtidsbeskyttelsen av pandemivaksinen, men studier er i gang for å avklare dette.
Spm: Hvor lang tid tar det før vaksinen begynner å virke?
Svar: Effekten av vaksinen kommer gradvis. Erfaring fra andre influensavaksiner viser effekt etter en til to uker. Målinger av denne vaksinen har vist så høye nivåer av antistoffer etter tre uker at vi regner med at det da beskytter mot den nye influensaen.
Spørsmål: Hvor god beskyttelse mot den nye influensaen gir vaksinene (Pandemrix)?
Svar: Etter en dose får over 95 % av de vaksinerte under 60 år beskyttende nivå av antistoffer mot influensa. Hos eldre er effekten litt dårligere, men også blant dem får nesten 90 % beskyttende antistoffer.
Spm: Kan privatpersoner, helsepersonell eller bedrifter kjøpe vaksine på apotek/ fra Folkehelseinstituttet?
Svar: Nei. Vaksinen distribueres bare gjennom kommuner og helseforetak.
Spm: Vil vaksinasjon bli registrert?
Svar: Alle vaksinasjoner med pandemivaksinen vil bli registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret. Dette vil gjelde vaksinasjon av både barn og voksne. Registrering er viktig for å holde oversikt over hvem som er vaksinert, hvor mange doser hver enkelt har fått, og for å kunne følge opp og ivareta eventuelle prioriterte grupper for vaksinasjon. Registrering er også viktig for å kunne følge opp eventuelle bivirkninger av vaksinen.
Reise til områder med ny influensa A(H1N1)
Spm: Er det trygt å reise utenlands og hvilke forholdsregler bør jeg ta ved utenlandsreiser?
Svar: Det er Helsedirektoratet og Utenriksdepartementet som løpende gir reiseråd. Myndighetene i Norge fraråder for tiden ikke reiser til noe land på grunn av influensa A(H1N1). Følg med på www.pandemi.no eller på Folkehelseinstituttets nettsider for å holde deg oppdatert om reiseråd og annen relevant informasjon. Under reisen bør du følge vanlige smittevernråd om god håndhygiene og begrense nær kontakt med syke. Husk å beskytte andre for smitte fra deg selv dersom du blir syk.
Blir du syk, ta kontakt med ditt reiseforsikringsselskap og eventuelt reiseselskap for råd om hjemreise. Det frarådes å reise hjem med fly og annen offentlig transport mens du har symptomer på sykdom. Den som er syk bør ta det med ro, og ikke utsette medpassasjerer for smitte. Ved alvorlig sykdomsforløp, eller hvis den syke er i risiko for å utvikle alvorlige komplikasjoner som følge av influensasykdom, eller er gravid, må lege eller legevakt kontaktes så snart det er mulig.
Uvaksinerte som tilhører risikogruppene for komplikasjoner ved influensa A(H1N1) oppfordres til å vurdere om reisen er nødvendig. Kontakt eventuelt din faste behandlende lege. Følg rådene gitt om å beskytte deg mot smitte.
Små barn smittes vanligvis lettere av virussykdommer enn voksne, men komplikasjoner er sjeldne. Spedbarn har ikke utviklet et godt immunforsvar, og bør beskyttes ekstra godt mot nærkontakt med syke personer.
Spm: Bør jeg unngå å reise utenlands dersom jeg er gravid eller har andre risikofaktorer for komplikasjoner ved influensasykdom?
Svar: Reisende som ikke er vaksinerte oppfordres til å holde seg orientert om situasjonen, og å følge råd fra lokale helsemyndigheter. Personer med økt risiko for alvorlig sykdom eller komplikasjoner etter influensasykdom, inkludert gravide, bør nøye vurdere behovet for å reise til områder med høy influensaaktivtet.
Spm: Kan jeg forebygge ny influensa A(H1N1) ved å ta Tamiflu eller Relenza før reisen?
Svar: Tamiflu og Relenza kan forebygge at smitte utvikler seg til sykdom ved å påvirke virusets evne til å trenge inn i luftveiscellene. Forebyggende behandling med preparatene ved reiser til berørte områder anbefales normalt ikke, ettersom de fleste smittede vil utvikle et mildt sykdomsbilde. For å ha effekt må Tamiflu eventuelt tas under hele reisen der hvor det er risiko for å bli smittet. For den som blir syk vil Tamiflu være tilgjengelig i de fleste land. Uvaksinerte som har en spesielt stor risiko for alvorlig sykdom må diskutere mulig forebyggende bruk av Tamiflu eller Relenza med sin behandlende lege.
Spm: Bør jeg ta med meg Tamiflu dersom jeg skal reise til et land med influensa A(H1N1)?
Svar: Nei, antivirale medikamenter, som Tamiflu, skal først og fremst forskrives til pasienter som er blitt syke og eventuelt til deres nære kontakter som kan ha blitt smittet. Legene blir normalt frarådet å forskrive Tamiflu til friske personer som skal reise utenlands. Det kan tenkes spesielle situasjoner hvor legene allikevel vil forskrive Tamiflu til forebyggende bruk, eller til egenbehandling hvis du blir syk. Du bør ta kontakt med egen lege eller lokalt helsevesen for å avklare om du skal begynne å bruke medisinen. Husk at feber er et symptom ved mange infeksjonssykdommer, ikke bare influensa.
Spm: Hva gjør jeg dersom jeg blir syk under en flyreise?
Svar: Ta kontakt med kabinpersonalet. Du kan da bli bedt om å bruke munnbind under hele flyreisen. De vil vurdere om du skal skifte plass for å redusere muligheten for smitte til andre. Unngå å hoste eller nyse mot andre og begrens kontakten med de øvrige på flyet. Dersom du tilhører en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller komplikasjoner i forbindelse med influensasykdom, eller er gravid, ta kontakt med lege eller legevakt når du lander, for vurdering av behandling.
Hjemkomst/besøk fra områder med influensa A(H1N1)
Spm: Hva gjør jeg hvis jeg har vært i utlandet de siste ukene, men ikke har noen symptomer på influensasykdom eller lungebetennelse?
Svar: Det er ikke nødvendig å søke lege eller holde seg isolert eller være hjemme fra arbeid eller skole. Vær imidlertid spesielt oppmerksom på og kontakt lege dersom du får influensasymptomer inntil syv dager etter reisen.
Spm: Hva gjør jeg dersom jeg venter besøk utlandet?
Svar: Dersom den du får besøk av er symptomfri, er det ingen grunn til å anta at vedkommende kan smitte deg med viruset. Smitteverntiltak og kontakt med helsetjenesten er kun nødvendig dersom personen utvikler symptomer på sykdom innen 7 dager.
Spm: Dersom jeg nylig har kommet fra utlandet, kan jeg da gå til undersøkelse og behandling hos tannlege eller annen helsetjeneste?
Svar: Ja, så lenge du er frisk og ikke har symptomer på influensa, er det ingen restriksjoner i hvor du kan gå og oppholde deg, eller i forhold til hvilke helsetjenester du kan oppsøke. Helsetjenestene behøver ikke iverksette spesielle smitteverntiltak mot influensa A(H1N1) så lenge du ikke har symptomer på smittsom sykdom.
Behov for mer informasjon
Spm: Hvor kan jeg henvende meg dersom det er noe jeg lurer på som jeg ikke har fått svar på gjennom disse spørsmålene?
Svar: Les mer på www.pandemi.no. Helsedirektoratet har opprettet en egen publikumstelefon som er betjent hverdager fra kl. 09.00 til 15.00. Telefonnummeret er 815 55 015. Tjenesten koster 59 øre i oppstart og 31 øre per minutt fra fasttelefon. Fra mobiltelefon gjelder egne takster. Folkehelseinstituttets nettsider oppdaterer også kontinuerlig informasjon til publikum og andre.
Dersom du har symptomer på influensa bør du kontakte din fastlege eller legevakten. Dersom du har spørsmål angående forebygging av smitte i bedrifter eller institusjoner, kan du kontakte kommuneoverlegen.