Rapporten ”Voldsutsatt ungdom i Norge” er basert på selvrapportere opplysninger fra
15- 16 åringer i årene 2000- 2004 i forbindelse med Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser i Oslo, Hedmark, Oppland, Nordland, Troms og Finnmark.

Ungdommene i undersøkelsen har svart på spørsmål om de har vært utsatt for vold i løpet av de 12 siste månedene (blitt slått, sparket eller lignende) fra annen ungdom eller voksne, og om de har vært utsatt for seksuelle overgrep (blotting, beføling, ufrivillig samleie m. m.). Det er andre ungdommer som står for den største delen av volden ungdommene opplever.

Mest vold fra andre ungdommer

De viktigste funnene er at Oslo og Troms skiller seg ut som fylkene med høyest forekomst av vold fra annen ungdom.

Gutter i Oslo var den gruppen der flest hadde opplevd vold fra jevnaldrende. Om lag hver fjerde gutt i Oslo hadde blitt slått, sparket eller lignende det siste året. I Nordland, Troms og Finnmark var forekomsten av vold fra annen ungdom henholdsvis omkring 21 prosent, 24 prosent og 19 prosent for gutter. I Oppland og Hedmark var andelen lavere, mens andelen for jenter varierer mellom 10 og 13 prosent.

I denne rapporten finner vi en sammenheng mellom vold fra annen ungdom og annen sårbarhet knyttet til fritid og skole. Det var en sterk sammenheng mellom alkoholbruk og det å være utsatt for ungdomsvold. - Det er slående at vi finner en så sterk sammenheng mellom bruk av alkohol og vold fra annen ungdom hos 15- åringer, som faktisk ikke har lov til å kjøpe alkohol, sier forsker Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet. De som hadde de svakeste karakterene (1 og 2) i matematikk, norsk skriftlig eller samfunnsfag rapporterer også om mest vold fra jevnaldrende, mens de som hadde den beste karakteren var minst utsatt. Å oppleve mobbing på skolen hang også sammen med ungdomsvold. 

Seksuelle overgrep og vold fra voksne

Finnmark skiller seg ut med den høyeste forekomsten av seksuelle overgrep mot både gutter og jenter. Nesten hver tiende jente i Finnmark oppga å ha vært utsatt for et seksuelt overgrep siste år, mens tilsvarende tall for Oppland og Hedmark var omkring 4 prosent.

Det er også i Finnmark vi finner den høyeste andelen som har opplevd vold fra voksne. Rundt 6 prosent av jentene her har opplevd vold fra voksne.

Totalt er andelen ungdommer som har vært utsatt for vold fra voksne det siste året 3- 4 prosent, og dermed lavere enn andelen som var utsatt for ungdomsvold.

Rapporten gir ikke svar på hvorfor det er forskjeller mellom fylkene.

Hver femte utsatt for en krenkelse

Rapporten ”Voldsutsatt ungdom i Norge” beskriver forekomsten av vold og seksuelle overgrep blant 15-16 åringer, samt sammenhengen mellom vold og seksuelle overgrep og sosiale og individuelle faktorer. Samlet viser rapporten ” Voldsutsatt ungdom i Norge” at rundt 22 prosent av 10. klassinger er utsatt for vold og /eller seksuelle overgrep i løpet av et år.

Blant de unge som var utsatt for vold, var 11 prosent av guttene og 21 prosent av jentene utsatt for flere typer krenkelser.

Sammenhenger mellom vold og seksuelle overgrep og sosiale og individuelle forhold

Vold og seksuelle overgrep ble rapportert av ungdom i alle grupper vi studerte, men var hyppigere i noen av disse gruppene enn i andre. Utsatthet for vold og overgrep hang sammen med en rekke forhold som også på annen måte representerer sårbarhet.

Følgende forhold var i særlig grad forbundet med selvrapporterte opplevelser med vold og/eller seksuelle overgrep:
• Dårlig råd i familien
• Foreldre som var trygdet, arbeidsledige eller mottok sosialhjelp
• Enslig forsørger, steforelder eller fosterforelder
• Nedsatt hørsel eller bevegelseshemming
• Alkoholsrus (antall ganger beruset)
• Mobbet på skole
• Dårlige skolekarakterer
• Dårlig generell helse, psykiske helseplager, hodepine, magesmerter og smerter i nakke, skuldre og rygg

Rapporten kan ikke si noe om årsaker til vold eller konsekvenser av vold. Dette er et felt det er viktig å forske videre på.

- Våre funn sier noe om forekomsten av vold blant norske 10- klassinger, og resultatene viser at det er behov for å utvikle gode, enkle og standardiserte metoder for å kartlegge omfanget av vold mot barn og ungdom for å følge utviklingen over tid, sier Sidsel Graff- Iversen.

Samlet sett viser rapporten at dette er et område hvor vi trenger mer kunnskap, både om dem som utøver vold, forhold som medfører risiko for vold, konsekvenser for dem som rammes og muligheter for forebygging. - Spørsmål om vold bør inngå i nasjonal, regelmessig gjentatt helseovervåking, mener Graff-Iversen.