Den nye rapporten ”Hvor dødelig er røyking?” fra Folkehelseinstituttet tar for seg røykedødsfallene mellom 40 og 70 år. Rapporten skiller mellom tre hovedgrupper – aldri-røykere, eks-røykere og røykere. Røykerne lever kortest, kortere jo mer de røyker. Aldri-røykere lever lengst og dør sjelden før pensjonsalderen.

Lungekreft er toppen av isfjellet

Nær halvparten av storrøykerne er døde før 70 års alder. Lungekreft er en av flere årsaker.

- Lungekreft er bare toppen av isfjellet, sier professor Stein Emil Vollset, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen. Vollset har ledet arbeidet med den nye rapporten.

- Når vi ser på antall dødsfall hos røykere og ikke-røykere, finner vi at det er hjerte-karsykdommer som stjeler flest leveår fra røykerne. Halvparten av de som dør av røyking mellom 40 og 70 års alder, dør av sykdommer som infarkt og hjerneslag.

- Hvorfor har lungekreft fått mest oppmerksomhet?

- Lungekreft er mer synlig. Har noen fått denne kreftformen, er røyking årsaken i nær ni av ti tilfeller. Men når noen dør av hjerteinfarkt, har infarktet ofte også andre årsaker.

Hjertet tåler ikke røyk

Lungekreft og hjerte-karsykdommer skiller seg også på en annen måte. For lungekreft øker kreftrisikoen jevnt og trutt med hver daglige sigarett. For hjerteinfarkt er det mer en trappetrinnsvirkning. Allerede med den første daglige røyken er risikoen for infarkt betydelig høyere hos en røyker enn hos en ikke-røyker. For å sette det på spissen – hjertet tåler ikke røyk.

Menn og kvinner

- Rapporten tyder på at kvinner som røyker har lavere dødsrisiko enn menn. Hvorfor?

- I vår studie startet kvinnene å røyke senere enn menn. Derfor er denne forskjellen trolig mindre i dag, fordi kvinner begynner å røyke om lag like tidlig som menn. Noe færre kvinnelige enn mannlige røykere dør av hjerte-karsykdom før 70 års alder. Dette henger sammen med at kvinner generelt lever lenger enn menn og er mindre utsatt for hjerte-karsykdom tidlig i livet.

- Men kvinnelige røykere har til gjengjeld noe høyere risiko for lungekreft?

- Enkelte tidligere studier viser det. I vår rapport finner vi også noe høyere tall hos kvinner, men forskjellen er ikke statistisk sett sikker. Vi konkluderer med at samme andel kvinnelige og mannlige storrøykere dør av lungekreft mellom 40 og 70 år – om lag fire prosent.

Forskerne kan i rapporten presentere følgende dystre fakta, basert på 25 års oppfølging av nær 50 000 norske kvinner og menn fra tre fylker: 

Hvor dødelig er røyking?

Figur 1 viser at nesten halvparten av mannlige storrøykerne som røyker minst 25 sigaretter per dag, dør mellom 40 og 70 års alder. Til sammenligning lever 85 prosent av mannlige og 90 prosent av kvinnelige aldri-røykere (grønn kurve til h.) ved 70 år.

Sagt på en annen måte dør i gjennomsnitt over 40 av 100 mannlige storrøykere (minst 20-25 sigaretter per dag) før 70 års alder. Blant kvinnelige storrøykere er andelen 26 prosent. Blant aldri-røykere en det 14 prosent av mennene og ni prosent av kvinnene som dør før 70 år.  

Hvor mange dør av røyking?

Om lag 2500 kvinner og menn dør av røyking mens de er mellom 40 og 70 år. Det er nesten ett av tre dødsfall i denne aldersgruppen, og er et høyere antall enn det en tidligere har beregnet. Blant storrøykerne med 20 eller flere sigaretter per dag er det fire prosent som dør av lungekreft før 70 års alder. For hvert lungekreftdødsfall blant menn er det i tillegg seks andre røykedødsfall. For hvert lungekreftdødsfall hos kvinner er det i tillegg fire andre røykedødsfall.

Hvor mange leveår taper røykerne?

Menn som dør av røyking mellom 40 og 70 år, taper i gjennomsnitt 14 leveår. Kvinner taper 20 leveår. Dersom en ser på alle aldersgrupper og tar med de som dør før 40 og etter 70 års alder, finner en at årlig dør 6700 norske menn og kvinner av røyking. Røykere taper i gjennomsnitt 11 leveår.

Hvilke sykdommer dør røykerne av før 70 års alder?

Fig 2: Når menn og kvinner dør av røyking mellom 40 og 70 år, fordeler dødsfallene seg på denne måten. Hjerteinfarkt, hjerneslag og annen hjerte-karsykdom er dødsårsaken i halvparten av tilfellene. Kilde: Hvor dødelig er røyking? Folkehelseinstituttet, 2006.

Om lag halvparten av røykedødsfallene skyldes en hjerte-karsykdom. De øvrige dødsfallene fordeler seg på lungekreft, andre kreftsykdommer og andre sykdommer som for eksempel KOLS. Se figur 2.

Nytter å slutte

Vollset kan bekrefte at det nytter å slutte. Helsegevinsten kommer umiddelbart når det gjelder hjerte-karsykdommer. Etter noen år som eks-røyker har du også en klar helsegevinst i forhold til kreftrisiko. Den største helsegevinsten kommer hvis du stumper din siste røyk før du fyller 50. Men også etter 50 år vinner du leveår.

Basert på 50 000 personer

Rapporten ”Hvor farlig er det å røyke?” er blant annet basert på tall fra Dødsårsaksregisteret og på oppfølging av 50 000 kvinner og menn fra norske helseundersøkelser i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. Deres røykevaner er fulgt i 25 år, først gjennom Statens skjermbildeundersøkelser, senere Statens helseundersøkelser som nå er innlemmet i Folkehelseinstituttet. Oppfølgingen gir et svært godt grunnlag for å studere hvor dødelig røyking er for personer mellom 40 og 70 år.

Noen av tallene i rapporten ble nylig publisert i tidsskiftet Annals of Internal Medicine og har vakt stor interesse internasjonalt.

25 prosent røyker daglig

Både blant menn og kvinner var det i perioden 2005 en av fire voksne som røykte daglig. I tillegg var det 11 prosent som røykte av og til, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er flest røykere i aldersgruppen 35-54 år. 

Referanser

Vollset SE, Tverdal A, Selmer R, Gjessing HK. "Hvor dødelig er røyking?", Folkehelseinstituttet 2006.
Vollset SE, Tverdal A, Gjessing HK. Smoking and deaths between 40 and 70 years of age in women and men. Ann Intern Med 2006;144(6):381-9.
Bjartveit K. Statens helseundersøkelser: fra tuberkulosekamp til mangesidig epidemiologisk virksomhet. Norsk Epidemiologi 1997;7:157-74.
Flere referanser i rapporten.