Hele 99 prosent av skjelettet består av kalsium. I skjelettet pågår det hele tiden en oppbygging og nedbygging av beinmassen. Både kostholdet og fysisk aktivitet påvirker innlagring av kalsium og vedlikeholdet av skjelettet.

Ernæringstilstand og osteoporose

Et variert kosthold med tilstrekkelig energiinnhold forebygger både vekttap og mangel på de enkelte næringsstoffene. Underernæring og vekttap øker risikoen for osteoporose og brudd. Etter et hoftebrudd vil protein- og energirik kost forkorte rehabiliteringsperioden.
Overvektige har lavere risiko for osteoporose og brudd. Større mekanisk belastning på skjelettet, samt hormonelle forhold kan forklare dette. At tynne personer har mindre ”polstring” på hoftene kan også bidra til økt bruddrisiko hos disse.

Kalsium og vitamin D

Kalsiuminntaket har trolig størst betydning hos barn, unge og eldre. I vekstperioden kan økt kalsiuminntak, særlig fra melkeprodukter, øke beintettheten og dermed gi større maksimal beinmasse når skjelettet er ferdig utvokst. Dette viser noen studier. Hos eldre kan tilskudd av kalsium og vitamin D i kombinasjon forebygge brudd. Slikt tilskudd kan også redusere beintapet hos personer som tar kortison. Når det gjelder tilskudd av kalsium og vitamin D hver for seg, gir ikke forskningen klare svar.

Vitamin D trengs for å ta opp kalsium og bygge dette mineralet inn i skjelettet. Fet fisk, tran og sollys er de viktigste kildene for vitamin D. Hvis man spiser lite fiskefett og er lite ute i solen, er særlig eldre og personer med mørk hudfarge utsatt for å utvikle vitamin D-mangel hvis de ikke tar tilskudd.

For personer med osteoporose anbefales det i Nasjonale faglige retningslinjer (se ref) at en får i seg 500-1000 mg kalsium og 10 mikrogram vitamin D hver dag. - Om en skal ta vitamin D og kalsium som kosttilskudd, må vurderes ut fra kostholdet og om en også tar andre vitamin/mineraltilskudd. Det er unødvendig å ta ”dobbelt opp”, sier professor Haakon E. Meyer, Folkehelseinstituttet.

Viktige kilder for vitamin D i kosten er tran og fet fisk. Fete fiskeslag er laks, ørret, sild, makrell og hellefisk. Margarin/smør er i tillegg en viktig kilde fordi vitamin D er tilsatt. Melk, ost og mager fisk som torsk og sei gir også små mengder vitamin D. 

Også vitamin A, C og K er studert i forbindelse med osteoporose. Høyt inntak av vitamin A er satt i forbindelse med økt risiko for hoftebrudd. Særlig gjelder dette vitamin A fra vitamintilskudd, som er mer potent enn vitamin A fra matvarer. Spørsmålet om vitamin A og beinskjørhet er ennå uavklart.

Vitamin K trengs for å aktivere osteokalcin i beinvevet, dette proteinet spiller en rolle i oppbygging og vedlikehold av benmassen. Det er funnet sammenheng mellom høyt innhold av vitamin K i kosten og redusert risiko for hoftebrudd. Men spørsmålet om ekstra tilskudd av vitamin K gjennom matvarer eller kosttilskudd kan forebygge osteoporose, er uavklart.

Vitamin C har betydning for oppbygging av kollagen i skjelettet. Men rapporter om vitamin C-tilskudd og hoftebrudd er motsigende.

Fysisk aktivitet

Med høy beinmasse har man mer ”å tære på” i eldre år. Fysisk aktivitet medfører mekanisk belastning på skjelettet, noe som stimulerer beindannelsen. Først og fremst er det i barneårene og tidlig pubertet at man kan øke oppbygging av beinmasse gjennom fysisk aktivitet. Størst virkning på beinmassen har kraftig, hurtig og variert belastning, slik aktivitet man får gjennom fri lek, hopping, løping og ballspill for eksempel. Trening og fysisk aktivitet har betydning for beinmassen både hos gutter og jenter.

Det er også gode holdepunkter for at trening kan forebygge tap av beinmasse hos kvinner etter menopausen. Treningen bør da være i form av vektbærende aktivitet, for eksempel spaserturer, kondisjonstrening, aerobisk trening og ulike former for styrketrening. Fysisk trening i eldre år er også positivt for allmennhelse og friskvern, trolig har også styrking av muskler betydning for å forebygge fall.

- Hvilke råd vil du gi med omsyn til fysisk aktivitet hos eldre?

- Fysisk aktivitet er viktig i alle livets faser. I eldre år er det trolig aller viktigst å unngå inaktivitet, sier Meyer. - Man trenger ikke nødvendigvis å "trene", men det er viktig å holde seg i aktivitet med hverdagslige gjøremål og spaserturer. Hos skrøpelige eldre kan beintettheten falle betydelig bare på få måneder hvis en går fra en fysisk aktiv tilværelse til et svært inaktivt liv, for eksempel på grunn av sykdom.

Kilder

SBU-utredning: ”Osteoporos – prevention, diagnostikk och behandling”. Statens beredning för medicinsk utvärdering, SBU, Sverige 2003. ISBN: 91-87890-86-0.
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. Sosial- og helsedirektoratet 2006.